Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Lyme borreliose»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Lyme borreliose

Lyme borreliose - veileder for helsepersonell

Lyme borreliose er et sykdomskompleks med ulike manifestasjoner med bl.a. hudforandringer, leddplager og nevrologiske manifestasjoner. Sykdommen overføres med flått.

Lyme borreliose er et sykdomskompleks med ulike manifestasjoner med bl.a. hudforandringer, leddplager og nevrologiske manifestasjoner. Sykdommen overføres med flått.


Innhold på denne siden

Om Lyme borreliose

Borreliose forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferiBorrelia burgdorferi sensu lato inndeles i 13 ulike genospesies. Lyme borreliose forårsakes vanligvis av fire genospesies; Borrelia afzeliiBorrelia gariniiBorrelia burgdorferi sensu stricto (som er enerådende i USA) og Borrelia spielmanii. Lyme borreliose må ikke forveksles med skogflåttencefalitt (tick-borne encephalitis, TBE) som er en flåttbåren virusencefalitt.

Historisk bakgrunn

Hudmanifestasjoner som komplikasjon til flåttbitt ble første gang beskrevet i 1910, nevrologiske manifestasjoner etter flåttbitt ble første gang beskrevet i 1922. Årsaken til denne typen flåttbåren sykdom ble først klarlagt etter et epidemisk utbrudd av flåttbåren artritt i Lyme i USA i 1975. Bakterien ble påvist første gang i 1982. Første tilfellet i Norge ble beskrevet i 1955.

Vis alt

Dagens situasjon

Borreliainfeksjon er den vanligste vektoroverførte sykdommen i Europa. Vertsdyr er gnagere og fugler. Hovedvektor i Norge er skogflått (Ixodes ricinus). Skogflått finnes langs hele kysten opp til Harstad, men med store lokale populasjonsvariasjoner. Den trives best i områder med blandingsskog og krattskog. Flåtten blir aktiv når lufttemperaturen er over 7-8ºC. Flåtten har tre utviklingsstadier: larve, nymfe og voksen og varier i størrelse fra 1 til over 10 mm, avhengig av stadium og hvor mye blod den har sugd. Særlig nymfene går på mennesker, og av disse kan opptil 30% være infisert med borreliabakterien. Risikoen for smitteoverføring ved bitt av flått er liten selv i de mest utsatte områdene, og ikke alle som blir smittet får symptomer. En stor del av befolkningen i  utsatte områder har vært smittet med borreliabakterien og har antistoffer (10-20%).  

Det er et spesielt fokus på vektorbårne sykdommer i lys av de pågående miljø- og klimaendringene. Skogflåtten har endret utbredelse i både Norge, flere land i Europa samt i Nord-Amerika.

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

Helse- og omsorgsdepartementet etablerte i 2013 Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer (NKFS). Flåttsenteret er organisert som egen enhet ved Sørlandet Sykehus (SSHF) og åpnet i juni 2014.  Senteret vil bedre og formidle kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av personer med flåttbårne sykdommer, samt drive fagutvikling, formidling og undervisning med hovedtyngde på borreliose og skogflåttencefalitt (TBE). NKFS har utspring i flått-forskningsmiljøet ved SSHF og Universitetet i Agder, og er nært knyttet til klinisk aktivitet og referanselaboratoriet for borrelia ved SSHF. 

Smittemåte

Vektorbåren smitte gjennom flåttbitt ved at flåttens spytt kommer inn under huden. Smitter ikke fra person til person eller fra hund og hester til mennesker.

Inkubasjonstid

3-32 dager etter bitt.

Symptomer og forløp

Sykdomsmanifestasjoner inndeles i tre kategorier;

  • Tidlig lokal sykdom: Lokalt karakteristisk utslett kalt erytema migrans (EM) opptrer 3-30 dager etter bitt evt. med slapphet, feber, hodepine og muskelsmerter. Det er beskrevet en disseminert form av EM (multiple EM) hvor det utover det opprinnelige bittstedet ses flere EM lesjoner andre steder på kroppen.
  • Tidlig systemisk sykdom: Opptrer to uker til flere måneder etter bitt. Flere organer kan være involvert med muskel- og leddsmerter, evt. utslett, kardittsymptomer og/ meningittsymptomer. Nakkestivhet er sjeldent. Ulike nevritter med sterke radikulære, vandrende smerter og pareser. Mest vanlig er facialisparese.
  • Senmanifestasjoner : Symptomer som har vedvart mer enn ett år. Hudforandringer kalt acrodermatitis chronica atrophicans (ACA), artritt i store ledd og vedvarende nevroborreliose med ulike manifestasjoner som tretthet, depresjon, ataksi og pareser.

Diagnostikk 

Typisk klinikk og anamnese (flåttbitt og geografi). Kun ca. 30% av de smittede kan fortelle om flåttbitt. Antistoffpåvisning er vanligst og særlig egnet ved tidlig systemisk sykdom og ved senmanifestasjoner, men er av liten verdi ved erytema migrans. Serologi kan være vanskelig å tolke, særlig i områder hvor mange har antistoffer etter tidligere eksponering. Det er fortsatt en del ulik praksis og tolkninger blant landets laboratorier. Ved tidlig sykdomsbilde med røde utslett (erythema migrans) har laboratorietester som måler antistoffer ingen hensikt fordi få har dannet antistoffer tidlig i sykdomsforløpet.

Ved mistanke om alvorlig borreliainfeksjon hvor første prøve er negativ, kan det være aktuelt å ta en ny blodprøve etter 4-6 uker, og det kan være aktuelt å undersøke mer enn en test. Hvis primær­laboratorier har behov for å få utført flere tester kan de kontakte sitt regionlaboratorium eller referanselaboratoriet ved Sørlandet sykehus Kristiansand. Ved mistenkt neuroborreliose kan det være aktuelt med påvising av antistoffer i spinalvæske. Nukleinsyreamplifiseringstester og dyrkning kan også utføres i spesielle tilfeller.

En negativ test alene utelukker ikke borreliose. Resultatet må vurderes i relasjon til antatt smittetidspunkt, type og varighet av symptomer, ledsagende symptomer og objektive funn.

Forekomst i Norge

I perioden 1983-1990 ble Lyme borreliose meldt sporadisk til MSIS under sekkeposten ”annen alvorlig infeksjonssykdom”. Fra 1991 var borreliose egen meldingspliktig sykdom, og kun systemisk sykdom og senmanifestasjoner var meldingspliktige. I perioden 1993-1995 var alle tilfeller meldingspliktig (også lokale manifestasjoner). Fra 1995 igjen har kun systemisk sykdom og senmanifestasjoner vært meldingspliktige. Det er ikke hensiktsmessig å overvåke tilfeller av erytema migrans (EM) i MSIS. Grunnen til dette er at det tar tid før borreliainfeksjon vil vises på antistoffprøver, og at laboratoriediagnostikk derfor ikke er indisert ved mistenkt EM.

Tabell 1. Lyme borreliose meldt MSIS 2011-2018 etter diagnoseår og aldersgruppe.

 

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

<1 år

1

1

0

1

0

0

0

0

0

0

1-9 år

73

85

73

146

104

115

116

120

119

145

10-19 år

14

27

27

40

38

28

28

30

44

39

20-49 år

55

58

59

74

80

80

85

97

97

90

50 år og eldre

113

145

163

165

187

215

192

241

250

262

Totalt

256

316

322

426

409

438

421

488

510

536

 

Tabell 2. Lyme borreliose meldt MSIS 2011-2018 etter dostedsfylke ved diagnosetidspunkt (kun tidlig systemisk sykdom eller senmanifestasjoner)

 

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

Oslo

5

10

20

17

13

22

13

38

33

32

Rogaland

29

38

46

41

36

46

56

46

54

50

Møre og Romsdal

26

29

21

64

38

51

46

58

41

44

Nordland

1

1

1

1

3

2

2

0

2

2

Viken

38

37

33

51

66

83

51

84

75

82

Innlandet

1

5

5

5

3

13

3

6

8

5

Vestfold og Telemark

31

43

53

45

46

42

51

52

67

71

Agder

57

73

48

77

71

68

102

64

71

99

Vestland

51

71

87

115

110

79

79

112

123

119

Trøndelag 

16

9

8

10

20

31

16

27

33

32

Troms og Finnmark

1

0

0

0

3

1

2

1

2

0

Ukjent fylke

0

0

0

0

0

0

0

0

1

0

Totalt

256

316

322

426

409

438

421

488

510

536

Les mer om borreliasituasjonen i Norge:  

Behandling

Fenoksymetylpenicillin, ev. doksysyklin (voksne) eller azitromycin (barn) i 10-14 dager ved tidlig lokal sykdom (erytema migrans). Ved ACA og artritt anbefales tre ukers doksysyklinbehandling (for barn under 8 år amoksicillin). Ved mistanke om nevroborreliose eller hjerteborreliose anbefales vanligvis parenteral antibiotikabehandling og nevrolog eller kardiolog bør kontaktes. Behandlingen er effektiv, men i enkelte unntakstilfeller kan behandlingssvikt forekomme.

Forebyggende tiltak

Ved ferdsel i områder med mye flått anbefales det å dekke til bar hud med klær og egnet skotøy. Bruk av insektrepellenter på hud og klær reduserer antall flått som fester seg. Etter ferdsel i utsatte områder bør man om kvelden inspisere huden, spesielt hos barn. Likeledes bør man undersøke tøyet, også vrangen, slik at evt. flått ikke skal få mulighet for å feste seg på huden ved senere påkledning. Det kan også anbefales å dusje for å skylle bort flått som ikke har festet seg.

Flått bør fjernes fra huden så raskt som mulig. Sjansen for overføring av spiroketen er liten før 24 timer og øker betraktelig etter 48 timer. Flåtten fjernes best ved å trekke den rett ut ved hjelp av en pinsett eller fingre. Desinfeksjon av bittstedet og påføring av antibakteriell krem/sårsalve kan vurderes. Smøring med fett, lakk, eter m.m. anbefales ikke. Det gjør ingenting om litt av biteredskapen sitter igjen.

Det anbefales ikke rutinemessig antibiotikabehandling etter flåttbitt, men dersom pasienten får feber, utslett eller sår i bittområdet den første måned etter flåttbittet, bør lege kontaktes. Lokal irritasjon og sårinfeksjon må ikke forveksles med erytema migrans (EM). Det finnes ingen vaksine mot de borelliaarter som kan opptre i Norge eller andre europeiske land.

Informasjon

Det er utarbeidet informasjonsmateriale om sykdommen og flått

Tiltak ved enkelttilfelle

Ingen spesielle tiltak. Profylaktisk behandling med antibiotika anbefales ikke etter ethvert flåttbitt.

Personer som blir bitt av flått kan ikke være blodgiver før etter 4 uker. Personer som har fått mistenkt eller påvist borreliose utelukkes fra blodgivning minimum 6 måneder etter adekvat gjennomført behandling.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle (ikke bare erytema migrans) med laboratoriepåvisning av Borrelia burgdorferi:

  • ved isolering eller nukleinsyrepåvisning eller
  • antistoff (IgM i serum eller spinalvæske eller IgG antistoff i spinalvæsken dokumentert produsert intratekalt eller i høy mengde i serum)

(Tidlig lokalisert sykdom, erytema migrans, er ikke meldingspliktig. Multippel erytema migrans regnes imidlertid som disseminert sykdom og skal meldes).

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer.

Old Lyme (by i Connecticut, USA), Amèdèe Borrel (1867-1936, Frankrike), William Burgdorfer (USA), Arvid Afzelius (1857-1923, Sverige), Charles Garin (-1971, Frankrike), Andrew Spielman (1930-2006,USA).

Historikk

07.09.2022: Oppdatering av tall for 2019, 2020 og 2021. Oppdatering av lenker. Noe justering av tekst.