Mykobakterieinfeksjoner (non-tuberkuløse mykobakterier, NTM) – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Non-tuberkuløse mykobakterier (NTM), tidligere kalt atypiske mykobakterier, omfatter en rekke mykobakterier som er i slekt med Mycobacterium tuberculosis- komplekset.
Om non-tuberkuløse mykobakterier (NTM)
Non-tuberkuløse mykobakterier (NTM) er lavpatogene miljøbakterier som finnes i vann og jord som vanligvis kun gir sykdom hos personer med generelt eller lokalt nedsatt immunforsvar, hyppigst i lunger. Bakteriene kan også kolonisere medisinsk utstyr (bla. CVK). NTM inndeles i to hovedgrupper, basert på hvor lang tid det tar å dyrke frem bakterien i kultur:
- Langsomtvoksende (blant annet Mycobacterium avium-komplekset (MAC), M. kansasii og M. malmoense)
- Hurtigvoksende (blant annet M. abscessus, M. chelonae og M. fortuitum).
Opp mot 200 ulike arter av NTM er identifisert, men ikke alle er sykdomsfremkallende hos mennesker. Mykobakteriene M. ulcerans og M. lepra er omtalt i egne kapitler, se Burulisår og Lepra .
Infeksjon med NTM kan forårsake alvorlig sykdom hovedsakelig hos personer med nedsatt immunforsvar, alkoholikere og personer med underliggende kronisk lungesykdom som f.eks. cystisk fibrose. Mildere sykdomsbilde med cervikal lymfadenitt kan ses hos ellers friske barn. Noen NTM-arter kan forårsake bløtdelsinfeksjoner hos ellers friske personer. Nosokomiale tilfeller og utbrudd er rapport i enkelte land. Størst betydning for sykdom hos mennesker har Mycobacterium avium-komplekset (MAC).
Sammenheng mellom NTM og sykdom hos mennesker ble påvist på 1950-tallet. Mykobakterier finnes utbredt i naturen (vanligvis vann og jord), og kan i visse miljøer (f.eks. i badebasseng og akvarium) medføre smitteoverføring til mennesker. Mykobakterieinfeksjoner med enkelte NTM-arter kan skape differensialdiagnostiske problemer i forhold til tuberkulose. I Norge opptrer vanligvis sporadiske tilfeller hos immunsupprimerte og barn, og små utbrudd med smitte gjennom badebasseng kan forekomme.
Smittemåte
Vehikkelsmitte gjennom eksponering i miljøet, f.eks. vann, jord, støv og aerosoler. Bakteriene overføres gjennom inhalasjon eller direkte kontakt med vann eller jord. Smitter normalt ikke fra person til person.
Inkubasjonstid
Usikkert. For M. marinum 2-3 uker.
Symptomer og forløp
De vanligste sykdomsbildene er:
Lymfadenitt hos barn
Det typiske barnet med mykobakterieinfeksjon med NTM er et ellers friskt barn i 1-5 års alder i god allmenntilstand, uten feber og med uøm og forstørret, lymfeknute unilateralt på halsen. Lymfadenitt forårsakes i Norge vanligvis av M. avium-komplekset eller M. malmoense.
Hudinfeksjoner
Hudinfeksjoner med NTM skjer vanligvis i kontakt med vann, både fersk- og saltvann. Mest vanlig er infeksjon etter opphold i utilstrekkelig klorinert bassengbad. Risikoen for smitteoverføring er størst ved allerede ødelagt hud, men bakteriene kan også overføres gjennom intakt hud. Symptomer er mindre knuter i huden, som vanligvis går over av seg selv. De vanligste mykobakterier som gir hudinfeksjon er M. marinum, M. fortuitum og M. abscessus. Det er rapportert sporadiske tilfeller og utbrudd av NMT-hudinfeksjoner i forbindelse med tatovering, ofte forårsaket av M. chelonae.
Lungeinfeksjon hos pasienter med cystisk fibrose eller annen kronisk lungesykdom
Cystisk fibrosepasienter har unormalt luftveissekret og svekket lokalt slimhinneforsvar i luftveiene. Dette er faktorer som disponerer for kolonisering og infeksjon med mikrober (for eksempel NTM) som sjelden gir sykdom hos friske personer. Andre kroniske lungesykdommer kan også disponere for NTM-infeksjon. NTM kan gi lungeinfeksjon som både røntgenologisk og klinisk er vanskelig å skille fra tuberkulose. De vanligste mykobakterier som gir infeksjoner hos denne gruppen pasienter er M. avium-komplekset, M. kansasii, M. malmoense, M. abscessus/chelonae og M. fortuitum
Disseminert sykdom hos pasienter med immunsvikt
Disseminert sykdom med NTM er en av de vanligste opportunistiske infeksjoner hos aidssyke. De vanligste kliniske manifestasjonene er feber, nattesvette, kronisk diaré, anoreksi og hepatosplenomegali. M. avium-komplekset er vanligste årsak til disseminert sykdom.
Diagnostikk
For å stille diagnosen bør det være kliniske, røntgenologiske og laboratoriemessige holdepunkter for sykdom. Syrefaste staver kan påvises ved mikroskopi av ekspektorat eller biopsi. Materialet bør også sendes til dyrkning og/eller genotypisk analyse. Dyrkning kan ta flere uker. NTM kan kolonisere pasienter med en underliggende lungesykdom. Det er viktig, men ofte vanskelig, å skille mellom kolonisering og aktiv sykdom. Ved lungesykdom bør det derfor være flere positive prøver for å bekrefte eventuell klinisk betydning av påvist NTM.
Gjennomgått infeksjon med NTM gir vanligvis positiv tuberkulintest som oftest går gradvis tilbake i løpet av noen måneder. IGRA er vanligvis negativ ved infeksjon med NTM med unntak av noen få typer (M. kansasii, M. marinum og M. zulgai). Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet, se brukerhåndbok for mikrobiologi.
Forekomst i Norge
Infeksjon med atypiske mykobakterier var nominativt meldingspliktig i MSIS i perioden 1975- 2008. Nasjonalt referanselaboratoriet for mykobakterier (NRL) ved Folkehelseinstituttet har de siste årene mottatt 250 – 320 NTM isolat for identifikasjon og eventuell resistensbestemmelse, eller bare til stammebank, fra landets mikrobiologiske laboratorier.
Det er usikkert hvor mange av disse som faktisk har forårsaket klinisk infeksjon, men når det blir bedt om og utført resistensbestemmelse er det påvist eller sterk mistanke om infeksjon. I 2023 (2022) mottok NRL 286 (321) NTM isolat fra 255 (281) pasienter, og av disse tilhørte 153 (174) M. avium- komplekset og av de 133 (147) andre var de vanligste M. chelonae/abscessus-gruppen, M. gordonae (liten patogen miljøbakterie) og M. malmoense.
Behandling
Behandling er vanligvis ikke nødvendig ved mindre hudlesjoner. Ved lymfadenitt hos barn er det ofte nødvendig med kirurgisk eksisjon, og antibiotikabehandling kan være indisert ved mistanke om infeksjon med andre sårbakterier. Ved lungesykdom og disseminerte former gis langvarig behandling med tuberkulostatika, ofte i kombinasjons-behandling. Helbredelsesraten ved lungesykdom er varierende, og dårligst for de hurtigvoksende.
I mange tilfeller av infeksjon med NTM har resistensbestemmelse av den påviste bakterien begrenset verdi som veiledning for valg av behandlingsregime, og empirisk behandling må aksepteres. Hvilke undersøkelser som skal utføres må vurderes i det enkelte tilfelle i tett samarbeid med laboratoriet.
Forebyggende tiltak
Bassengbad bør være tilstrekkelig klorinert. Det er usikkert om BCG-vaksinen har beskyttende effekt.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ved enkelttilfelle er miljøundersøkelse ikke indisert. Ved opphopning av tilfeller bør ev. smittereservoar forsøkes funnet, f.eks. badeanlegg. NTM kan danne biofilm i fuktige miljøer. Sjokk-klorering av basseng kan forsøkes. NTM regnes ikke som smittsomme fra person til person, og det er ikke nødvendig med spesielle smitteverntiltak overfor den smittede verken ved kolonisering eller ved sykdom. Barn med påvist atypisk mykobakterieinfeksjon kan gå i barnehagen ved god allmenntilstand, og spesielle restriksjoner anses ikke nødvendig.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer.
Gresk: mukês (sopp), khelone (skilpadde) Latin: bacterium (stav) fortuitum (utilsiktet), Malmö- by Sverige, Kansas - delstat USA.