RS-virusinfeksjon – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
RS-virusinfeksjon er en hyppig årsak til nedre luftveisinfeksjoner (bronkiolitt og pneumoni) hos spedbarn og små barn. Også voksne kan rammes av luftveisinfeksjon med RS-virus.
Om RS-virusinfeksjon
RS-virusinfeksjon er infeksjon med respiratorisk syncytialt virus (RS-virus), også kalt human orthopneumovirus, i familien pneumoviridae. RS-viruset deles i to grupper (A og B), men det er usikkert om dette har noen klinisk betydning. Viruset ble identifisert i 1957.
Klinisk kan sykdommen være vanskelig å skille fra andre luftveisinfeksjoner som for eksempel humant metapneumovirus. RS-viruset er en hyppig årsak til nedre luftveisinfeksjon hos spedbarn og småbarn. Hos større barn og voksne arter infeksjonen seg vanligvis som en forkjølelse, men små barn og eldre har økt risiko for alvorlig sykdom. RS-virus forårsaker utbrudd hver vinter, og RS-virussesongen er vanligvis fra november til mai. Normalt går det 2 - 3 måneder fra de første tilfellene påvises og til utbruddet kulminerer.
RSV ser ut til å følge et syklisk mønster med smittetopper annethvert år, og innen de to første leveårene har antagelig de fleste blitt eksponert for RSV (1;2). I Norge utvikler kun et fåtall av barna alvorlige symptomer og må hospitaliseres, men utgjør likevel en viktig grunn til innleggelse blant små barn (2). Sykdommen er en viktig årsak til barnedødelighet i utviklingsland (3). Hos voksne og eldre er forekomsten av RS-virusinfeksjoner mindre undersøkt, men det er økende anerkjennelse av at RSV medfører mer sykdom og sykehusinnleggelser enn tidligere anslått (4).
Smittemåte og smitteførende periode
Direkte kontakt med infeksiøst materiale (snørr) og nærdråpesmitte. Små barn smittes ofte av eldre søsken. Smittsom periode varierer, for mange mellom 3-8 dager fra symptomdebut. Barn og personer med svekket immunforsvar kan være smitteførende i flere uker, også etter at sykdom har opphørt. Immunitet etter infeksjon er kortvarig og reinfeksjoner er vanlig.
Inkubasjonstid
3-6 dager.
Symptomer og forløp
Symptomer på øvre luftveisinfeksjoner (hoste, forkjølelse, feber). Hos barn under 1-2 år kan sykdommen utvikle seg til en nedre luftveisinfeksjon med rask respirasjon, forlenget hvesende ekspirium, slapphet og utmattelse, og problemer med å hoste opp slim. Hos noen kan rekonvalesens med hoste og slapphet vare i noen uker. Personer med underliggende sykdom har økt fare for alvorlig infeksjon. Hovedparten av barn som legges inn på sykehus på grunn av RS-virusinfeksjon har allikevel ingen underliggende sykdom (5).
Diagnostikk
Agenspåvisning ved utstryk av sekret fra nasofarynks med immunfluorescensteknikk eller ved PCR-test. Undersøkelse for RS-virus inngår for mange laboratorier som en del av panelet luftveispakke ved utredning for luftveissymptomer. Antistoffpåvisning i serum er sjeldent aktuelt.
Forekomst i Norge
RS-virusinfeksjon var nominativt meldingspliktig i MSIS i perioden 1975-91. Rundt 13-21 av 1000 barn vil være i kontakt med sykehus på grunn av en RSV-infeksjon i løpet av første leveår, og rundt 2 av 1000 barn mellom 1-4 år (1;2). Insidensen blant voksne er dårligere kartlagt. Blant voksne er imidlertid de eldste mest utsatt, og det er estimert at opptil 90 % av voksne som legges inn på sykehus på grunn av RS-virus, og omtrent en tredjedel av alle som legges inn på sykehus på grunn av RS-virus (4), er 65 år eller eldre (4).
Gjennom pandemien var RSV omtrent fraværende gjennom 2020 og med en avbrutt 2019 sesong. Da tiltakene ble lettet kom det et usedvanlig tidlig og kraftig utbrudd høsten 2021. Det var da særlig de yngste som ble smittet i større grad enn tidligere. Det er enda fortidig og fastslå om den normale sesongvariasjonen har re-etablert seg etter pandemien.
FHI overvåker forekomsten av covid-19 og enkelte andre luftveisinfeksjoner inkl. RS-virus:
Behandling
Ingen spesifikk behandling, kun symptomatisk.
Forebyggende tiltak
God hånd- og hostehygiene er det viktigste infeksjonsforebyggende tiltak mot RSV-infeksjon. Unngå (om mulig) nærkontakt med syke personer. Dette er særlig viktig for nyfødte og spedbarn.
Profylaktisk behandling til utsatte barn
Monoklonalt antistoff (palivizumab) er tilgjengelig til bruk som profylaktisk behandling til særlig utsatte barn, og har vært brukt som forebyggende behandling mot RS-virusinfeksjoner i cirka 20 år. Aktuelle målgrupper er barn under 2 år med alvorlig medfødt sykdom, immunsvikt, alvorlig lunge-hjerte-sykdom eller ekstremt premature barn. Norsk barnelegeforening har utarbeidet nærmere indikasjoner for behandling med palivizumab.
Et nytt monoklonalt antistoff med lang virketid (nirsevimab) fikk markedsføringstillatelse i Europa i 2022, men finansiering og indikasjon er ennå ikke avklart i Norge og antistoffet er pr. mai 2024 ikke tilgjengelig.
- Generell veileder pediatri. Vaksiner og immunprofylakse (helsebiblioteket.no)
- Nyfødtveileder. RS-virus profylakse med palivizumab (Synagis®) (helsebiblioteket.no)
Vaksiner til voksne
To RSV-vaksiner (Abrysvo og Arexvy) ble markedsført og tilgjengelige i Norge i 2023 med indikasjon: aktiv immunisering hos voksne i alderen 60 år og eldre, for å forebygge luftveissykdom forårsaket av RS-virus.
Abrysvo er i tillegg indisert for gravide mellom gestasjonsuke 24 og 36, for å beskytte spedbarn mot nedre luftveissykdom forårsaket av RS-virus de første 6 levemånedene (passiv immunisering av barnet).
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Barnehager
Ved luftveissymptomer uten feber som kan være eller er diagnostisert som RS-virusinfeksjon kan barnet gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. RS-virus smitter hovedsakelig i tidlig stadium av sykdommen.
Et aktuelt tiltak ved utbrudd i barnehager kan være forsterkede rutiner for vask av leker i en periode.
Tiltak i helseinstitusjoner
Basale smittevernrutiner og dråpesmitteregime. Optimal beskyttelse mot dråpesmitte forutsetter bruk av munnbind og øyebeskyttelse ved nærkontakt. Pasienten bør ideelt sette isoleres til symptomene opphører, med forlengelse for immunsupprimerte pasienter.
Pasientene er mest smittsomme tidlig i forløpet. Ved begrenset isoleringskapasitet kan opphevelse av isolasjon vurderes før symptomfrihet dersom pasienten er i klar bedring og har vært feberfri i 24 timer. Vurderingen må baseres på en helhetlig risiko- og sårbarhetsvurdering hvor både pasientens helsetilstand og sykdomsforløp, og risiko for mulige smittemottakere, tas i betraktning.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved omfattende utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer.