Mycoplasma pneumoniae-infeksjoner – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Mycoplasma pneumoniae er en bakterie som vanligvis gir øvre luftveisinfeksjoner og bronkitt, men pneumoni, og i sjeldne tilfeller manifestasjoner utenfor luftveiene, kan også forekomme.
Om Mycoplasma pneumoniae-infeksjoner
Totalt 16 ulike mykoplasmabakterier har blitt identifisert hos mennesker, hvorav M. pneumoniae, M. hominis, M. genitalium og Ureaplasma urealyticum forekommer hyppigst. Av disse er M. pneumoniae den som vanligst forårsaker luftveisinfeksjoner, mens M. genitalium er kjent for å smitte ved seksuell kontakt. Mykoplasmabakterier har ingen cellevegg, noe som betyr at disse bakteriene ikke lar seg farge med gram-farge og at betalaktamantibiotika ikke er effektive.
Derfor kalles mykoplasmabakteriene «atypiske», og er en vanlig årsak til «atypisk» pneumoni (1). Det finnes to genetiske hovedtyper av M. pneumoniae, subtype 1 og subtype 2, hvorav subtype 2 har egenskaper som muligens kan føre til mer alvorlig sykdom (2;3). Bakterien ble første gang identifisert på 1950-tallet. Mennesket er eneste reservoar for M. pneumoniae.
I Norge forekommer M. pneumoniae-infeksjoner året rundt, men er vanligst om høsten og på vinteren. M. pneumoniae tenderer til å gi omfattende epidemier hvert 4-6 år. Barn og unge er mest utsatt for smitte, men alle aldersgrupper kan bli rammet (1).
Smittemåte
M. pneumoniae smitter primært gjennom nærdråpesmitte. Det er begrenset kunnskap om smitteførende periode. Den smittede antas å være smitteførende flere dager før symptomstart, og den smitteførende perioden kan vare i flere uker. Smitterisikoen er høyere ved tett og langvarig kontakt med den syke. Utbrudd opptrer derfor lettere i husholdninger, skoler, helseinstitusjoner, militærbaser og andre forhold hvor mennesker har tett og langvarig kontakt med hverandre.
Inkubasjonstid
Inkubasjonstiden er lang, vanligvis 1-3 uker.
Symptomer og forløp
M. pneumoniae-infeksjon er ofte asymptomatisk. Når symptomer opptrer, forårsaker M. pneumoniae vanligst øvre luftveisinfeksjoner og bronkitt. De fleste sykdomsforløpene er milde med feber, influensalignende symptomer, hodepine, sår hals og heshet. Symptomene utvikler seg langsomt over flere dager til en uke. De fleste vil utvikle hoste som kan være langvarig og verre om natten. De fleste blir friske innen 3-4 uker, også uten antibiotikabehandling.
Pneumoni forårsaket av M. pneumoniae opptrer hos 3-10 % av dem som får symptomer. Alvorlige forløp kan forekomme. Eldre personer og personer med underliggende risikotilstander som kroniske lungesykdommer og nedsatt immunforsvar er mest utsatt, men også friske og unge kan rammes.
Otitt og sinusitt er kjente komplikasjoner. Omtrent 20-25 % av pasienter med pneumoni forårsaket av M. pneumoniae utvikler pleuritt. M. pneumoniae-infeksjon kan forverre astmasymptomer og forårsake hvesing hos barn som ikke har astma. Manifestasjoner utenfor luftveiene kan forekomme i sjeldne tilfeller. Disse inkluderer bl.a. encefalitt, meningitt, nevropati, dermatitter, perikarditt og myokarditt. Mild og selv-avgrensende hemolyse kan opptre, noe som kan forårsake komplikasjoner ved underliggende hematologisk lidelse (1,4).
Forekomst i Norge
Mykoplasmainfeksjon var summarisk meldingspliktig i MSIS i perioden 1975-92. Folkehelseinstituttet samlet inn i perioden 2002-2018 månedlig data for positive funn av M. pneumoniae fra de aller fleste av landets mikrobiologiske laboratorier. Større mykoplasmaepidemier i Norge fant sted i 1999, 2006-07, 2011-12, 2016-17 og 2017-18.
Siden 2020 har FHI mottatt mikrobiologiske prøvesvar til MSIS labdatabasen. Etter nesten ingen sirkulasjon av M. pneumoniae mellom september 2020 og september 2023 begynte forekomsten å øke. Sensommeren 2024 gikk et utbrudd av luftveisinfeksjon med M. pneumoniae i gang, med høyest forekomst blant barn og unge.
Diagnose
Diagnosen stilles ved PCR i luftveissekret eller halsprøve. Undersøkelse for M. pneumoniae inngår hos mange laboratorier som en del av panelet luftveispakke ved utredning for luftveissymptomer (multiplex-PCR). Serologi benyttes i liten grad.
Behandling
Mange M. pneumoniae-infeksjoner har et mildt forløp uten behov for antibiotikabehandling. Antibiotika kan imidlertid være aktuelt i noen tilfeller, se nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.
Forebyggende tiltak
Håndhygiene og gode hostevaner er viktige smitteverntiltak som bidrar til å forebygge smitte mellom personer. Smitterisikoen kan reduseres ved å unngå tett kontakt med den syke. Se felles smittevernråd mot luftveisinfeksjoner:
- Håndhygiene og hostevaner – råd til befolkningen
- Hva skal du gjøre ved nyoppståtte luftveissymptomer?
- Munnbind og visir i befolkningen
Det finnes ingen vaksine.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ved lokale utbrudd kan det være aktuelt å informere nærmiljøet om symptomer. Ved luftveissymptomer uten feber kan normalt barnehagebarn gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det.
Tiltak i helseinstitusjoner
Basale smittevernrutiner følges.
Meldings- og varslingsplikt
Alle mikrobiologiske prøvesvar er meldingspliktig til MSIS-labdatabasen. Det er ikke krav til klinikermelding til MSIS ved påvist M. pneumoniae-infeksjon.
Mer informasjon om meldeplikten:
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer.
Gresk: mukês (sopp), plasma (form).