Aeromonas- og Plesiomonasinfeksjoner - håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Aeromonas- og Plesiomonasbakterier er vidt utbredt i naturen, og isoleres hyppigst fra vann og jord. Bakteriene kan forårsake gastroenteritt og i sjeldne tilfeller mer alvorlig sykdom.
Om Aeromonasinfeksjoner
Aeromonas tilhører familien Aeromonodaceae og er vidt utbredt i naturen. Bakterien isoleres hyppigst fra vann (både saltvann og ferskvann) og jord. Den opptrer i hele verden (også i Norge), men er mest utbredt i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Mikroben har vært kjent siden 1891, men ble erkjent som humanpatogen i 1968. De viktigste artene som kan forårsake gastroenteritt hos mennesker er Aeromonas hydrophila, A. caviae , A. veronii og A.dhakensis (1). Enkelte arter kan gi sykdom hos dyr, blant annet hos fisk. Infeksjon med A. salmonicida kan gi høy dødelighet hos fisk både i ferskvann og i sjøvann (furunkulose). Smittehygieniske tiltak og vaksinasjon av oppdrettsfisk i begynnelsen av 1990- årene har medført at problemet med furunkulose hos fisk i dag er betydelig mindre.
Vann som inneholder Aeromonas-bakterier kan forurense matvarer der bakteriene kan formere seg, men forurenset drikkevann kan også være direkte årsak til tarminfeksjoner. Bakterien er først og fremst assosiert med sjømat. Flere av Aeromonas-artene vokser godt ved kjøleskapstemperatur og i fravær av oksygen. Verken vakuumpakking eller kjøling er tilstrekkelig for å hindre bakterievekst
Globalt er det beskrevet få utbrudd av mage-tarminfeksjon hos mennesker forårsaket av Aeromonas. Det største var et utbrudd i delstaten Pernambuco i nordøstre del av Brasil i 2004 forårsaket hovedsakelig av Aeromonas caviae. Flere utbrudd er beskrevet i India etter kontaminert drikkevann.
Om Plesiomonasinfeksjoner
Plesiomonas tilhører familien Enterobacteriaceae. Den eneste arten som forårsaker sykdom hos mennesker er Plesiomonas shigelloides som første gang ble påvist i 1947 og som finnes særlig i fersk- og brakkvann. Bakgrunnen for artsnavnet «shigelloides» er at antigenene hos mange av bakteriestammene kryssreagerer med Shigella, særlig Shigella sonnei. Bakteriens rolle som tarmpatogen mikrobe har vært diskutert, men den er beskrevet som årsak til utbrudd først og fremst i Sørøst-Asia og Afrika. Flere utbrudd er beskrevet i Japan og India. Plesiomonas er vist å være en viktig årsak til gastroenteritt i Nigeria og Kina. Bakterien er også isolert i kaldere klima, blant annet i Sverige. Bakterien overføres via kontaminert drikkevann og sjømat.
Andre bakterieinfeksjoner som finnes primært i brakkvann og saltvann kan gi liknende sykdomsbilder.
Smittemåte
Vanligvis smitte ved inntak av rå sjømat, særlig ikke-varmebehandlet østers plukket i sjøvann som inneholder bakteriene. Forurenset drikkevann er ikke uvanlig på verdensbasis. Smitter ikke fra person til person.
Inkubasjonstid
Aeromonas: 6-48 timer. Plesiomonas shigelloides: vanligvis 1-2 døgn.
Symptomer
Aeromonas: Symptomer er magesmerter og diaré, ofte ledsaget av mild feber, hodepine og av og til oppkast. I alvorlige tilfeller kan sykdommen minne om dysenteri med blodig avføring. Varighet vanligvis 1-3 døgn. Sårinfeksjon, urinveisinfeksjoner, øreinfeksjoner, nekrotiserende fasciitt og sepsis forekommer mer sjelden. Alvorlig sykdom ses vanligvis hos immunsupprimerte.
Plesiomonas shigelloides: Diaré av ulik grad, varighet 2 døgn til 2 uker. Sterke magesmerter er vanlig blant voksne. Kan gi oppkast, særlig hos barn. I sjeldne tilfeller kan det opptre sepsis og meningitt, i all hovedsak hos immunsupprimerte. Sårinfeksjon og øyeinfeksjoner opptrer sjelden.
Diagnostikk
Isolering ved dyrking, vanligvis fra avføring, men også sårsekret og blod. Ved enkelttilfeller kan den etiologiske betydningen av Aeromonas og Plesiomonas shigelloides være vanskelig å vurdere da det ofte også påvises andre bakterier.
Forekomst i Norge
Svært få utbrudd er beskrevet i Norge. I 1994 var det et utbrudd i Norge med 3 syke forårsaket av rakfisk nedlagt i Aeromonas-holdig bekkevann. En del enkelttilfeller, særlig etter reise til Sørøst-Asia, forårsaket av Aeromonas spp. eller P. shigelloides er kjent.
Resultater fra en nylig publisert studie viste at Aeromonas spp. er en relativt vanlig infeksjon i Norge med en gjennomsnittlig insidens på 1,9 per 100 000 innbyggere per år. Aeromonas forårsaket hovedsakelig mage-tarminfeksjoner (69,8 %, n= 351), etterfulgt av sårinfeksjoner (8,6 %, n=43) og systemiske infeksjoner (7,4 %, n=37). Forekomsten av mage-tarminfeksjoner og sårinfeksjoner var høyest i sommermånedene. De hyppigst isolerte artene var A.hydrophila (15,3 %), A. veronii (10,7 %) og A. caviae (10,7 %). Risikofaktorer assosiert med sykehusinnleggelse ved mage-tarminfeksjon var i) alder over 65 år og ii) infeksjon forårsaket av A.caviae, noe som tyder på at A. caviae er den mest invasive Aeromonas-arten i Norge (2).
Behandling
Gastroenteritt forårsaket av Aeromonas trenger vanligvis ingen spesifikk behandling. Ved sårinfeksjon og sepsis er antibiotika indisert.
Forebyggende tiltak
God varmebehandling av sjømat fra områder med høy forekomst av disse bakteriene. Unngå rå importert sjømat. God mat- og kjøkkenhygiene.
Det finnes ikke noe anbefalt prøvetakingsprogram for å overvåke Aeromonas- eller Plesiomonasbakterier i fersk- eller sjøvann.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ved flere tilfeller med mistanke om matsmitte oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale Mattilsynet.
Kontroll og oppfølging smitte gjennom næringsmidler
For personer som har fått påvist Aeromonas spp. eller Plesiomonas shigelloides i avføringsprøve og tilhører smittefaregruppe 1 eller 2 gjelder særskilte smittevernanbefalinger (se under).
Gruppe 1 - Forebygge smittespredning til mange personer: Personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming. Dette gjelder bl.a. ansatte i næringsmiddelvirksomhet og serveringssteder, samt ansatte i barnehager og institusjoner som tilbereder eller serverer mat.
Gruppe 2 - Forebygge smittespredning til spesielt sårbare personer: Helsepersonell som har direkte kontakt med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.
Personer som tilhører disse gruppene bør ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før 48 timer etter symptomfrihet.
Kontrollprøve anses ikke nødvendig ved symptomfrihet.
Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager) og som får påvist Aeromonas spp. eller Plesiomonas shigelloides bør holdes hjemme fra institusjonen til 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøver anses ikke nødvendig.
Tiltak i helseinstitusjoner
Ordinære hygienerutiner. Kontaktsmitteregime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene. Ved kontaktsmitteregime bør pasienten ha eget toalett.
Meldings- og varslingsplikt
Aeromonas- eller Plesiomonas-infeksjoner er ikke meldings- eller varslingspliktig i MSIS.
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overføring med næringsmidler, se Varsling av smittsomme sykdommer.
Gresk: aeros (luft), plesios (nærliggende), Latin: monas (enhet), hydrophila (vennelskende), cavia (marsvin), salmonicida (laksedreper), shigelloides (antigenlikhet med shigellabakterien), J. Michael Janda (1949- , USA), Michel Vernon (Frankrike)