Cyanobakterier (blågrønnalger), forgiftning - håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Cyanobakterier (tidligere kalt blågrønnalger) er en gruppe fotosyntetiske mikroorganismer som er karakterisert av forskjellige pigmenter. Oppblomstringer av cyanobakterier kan forårsake toksikologiske og allergiske problemer.
Om cyanobakterier
Avhengig av forholdet mellom de ulike pigmentene kan organismene være blågrønne, røde eller svarte. Cyanobakterier får sin energi gjennom fotosyntese noe som gjorde at man tidligere betraktet dem som alger. Siden 1970-tallet har den strukturelle og funksjonelle likheten med bakterier medførte at man betrakter dem som bakterier. Ca. 150 slekter med over 1500 arter er beskrevet, og ca. 40 arter danner toksiner. I Norge er det påvist 12 toksinproduserende arter som til sammen er vist å produsere fem ulike grupper av toksiner. Cyanobakterier produserer også lukt- og smaksstoffer.
Fire hovedgrupper av toksiner er beskrevet: Nevrotoksiner, hepatotoksiner, endotoksiner og dermatoksiner. Viktige toksiner er microcystiner som kan resultere i leverskader og anatoksiner og BMAA (beta-N-methylamino-L-alanine) som kan gi nerveskader. Cyanobakterier forekommer i brakkvann, saltvann og ferskvann, men resulterer i flest problemer i ferskvann. Massiv, konsentrert forekomst (vannblomst) og produksjon av toksiner kan medføre vannbårne forgiftninger hovedsakelig hos dyr (inkl. hunder), men også hos mennesker. Cyanobakterier kan finnes i nesten alle norske innsjøer.
Ved forurensning av vann med gjødselstoffer vil det utvikle seg gode vekstbetingelser for cyanobakterier. Oppblomstringen forekommer oftest på sensommeren og høsten. Særlig artene Microcystis, Anabaena, Aphanizomenon, Nostoc og Planktothrix forbundet med vannblomst og giftproduksjon i Norge. Mennesker blir eksponert for toksiner ved direkte inntak av toksin eller celler i vann gjennom bading, matlaging, drikkevann, aerosoler og ved hudkontakt gjennom alle former for vannsport. Eksponering for toksiner ved inntak av fisk eller skalldyr fra vann med toksinproduserende cyanobakterier er mulig, men det er usikkert om dette medfører en helsemessig risiko. Allergiske reaksjoner hos mennesker etter svømming, dusjing eller vannsport i vann med cyanobakterie-oppblomstringer kan forekomme.
Toksinproduserende cyanobakterier ble første gang beskrevet i 1878.
Inkubasjonstid
For nevrotoksiner 5-6 minutter, for hepatotoksiner ca. 90 minutter. For de andre toksinene fra noen timer til døgn.
Symptomer og forløp
Eksponering for cyanobakterier i badevann kan resultere i allergiske reaksjoner som ligner på høyfeber, astma samt hud-, øye- og øreirritasjoner. Toksiner kan også forårsake øm og hoven lever, kvalme, oppkast, magesyke og øyeirritasjon. Inhalasjon kan medføre lungebetennelseliknende symptomer. Hepatotoksinene kan være letale. Dødelige forgiftninger hos mennesker er beskrevet. I Norge er flere tilfeller av husdyrdød beskrevet etter inntak av vann med Microcystis oppblomstringer. Nevrotoksiner kan føre til lammelse og død.
Diagnostikk
Påvisning av mulige toksinproduserende arter kan gjøres mikroskopisk. Men en slik identifisering sier ikke noe om eventuell toksinproduksjon. Toksiner kan bare påvises med kjemiske biologiske analyser. Genteknologiske metoder (PCR) kan påvise både arter og hvilke arter som står for toksinproduksjon. Folkehelseinstituttet analyserer ikke lenger for cyanobakterietoksiner.
Forekomst i Norge
En rekke tilfeller av påviste blågrønnalger i ferskvann har gitt problemer med lukt og smak, bl.a. Mjøsa 1976, Rogaland 1982, Trondheim 1988. En undersøkelse av materiale fra cyanobakterieoppblomstring i det sørlige Norge fra 1964 til 1995 viste at ca. 50% av oppblomstringene var toksinproduserende. Det er ingen rapporterte tilfeller av forgiftninger hos mennesker i Norge, men husdyr har død etter å ha drukket vann med toksinproduserende cyanobakterier.
Behandling
Ingen spesifikk behandling.
Forebyggende tiltak
På grunn av den høye risikoen for at en oppblomstring kan være toksisk, bør vann med markerte oppblomstringer av cyanobakterier betraktes som å utgjøre en helserisiko, i hvert fall inntil oppblomstringen er analysert for toksiner. Små barn og personer med sart hud eller hudallergier er særlig utsatt. Hunder bør ikke bade i vann med algeblomstring da de ofte spiser algemasse i vannet. Badetøy som har vært i kontakt med vann med algeblomstring bør skiftes så snart som mulig.
Vann med synlig innhold av blågrønnealger skal ikke drikkes. Rensing av drikkevann med sandfiltrering, klorering eller koking er ikke tilstrekkelig til å fjerne toksinene. Behandling med aktivt kull fjerner toksinene.
Generell bestemmelse i drikkevannsforskriften av 1995 hvor det heter at drikkevann skal være hygienisk betryggende, klart og uten fremtredende lukt, smak eller farge. I tillegg sier forskriftene at drikkevann ikke bør inneholde alger, men det er ikke lagt opp til rutineundersøkelser på alger.
Ved tydelig vannblomst eller påviste toksiner må det nedlegges forbud mot bruk av vannet som drikkevann, til matlaging og til bading.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingsplikt til MSIS eller varslingsplikt, men ved mistanke om flere tilfeller av forgiftning (felleskildeutbrudd) anbefales det at legen samme dag varsler kommuneoverlegen og det lokale Mattilsynet.
Gresk: cyano (blå)