Amøbeinfeksjoner – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Amøber er forholdsvis store, encellede organismer (protozoer). De kan forekomme normalt i tarmkanalen hos dyr og mennesker, men enkelte kan forårsake sykdom hos mennesker.
Om amøbeinfeksjoner
Amøber er forholdsvis store, encellede organismer (protozoer) som tilhører gruppen Sarcodina. De fleste amøber er frittlevende (dvs. uten mellomvert) og finnes utbredt i naturen, i havet, i ferskvann og i fuktig jord. De kan forekomme normalt i tarmkanalen hos dyr og mennesker. Mange amøber har en tofaset livssyklus; en aktiv, bevegelig fase, trofozoitt, og en ubevegelig, ev. infeksiøs fase, cyste. Amøber lever av mikroorganismer og annet organisk materiale. De aller fleste amøbene gir ikke sykdom hos mennesker, de vanligste amøbene som gir sykdommer hos mennesker er:
- Entamoeba histolytica (se eget kapittel)
- Naegleria fowleri
- Akantamøba
- Balamuthia mandrillaris
Naegleria fowleri
Naegleria fowleri er en frittlevende amøbe som kan angripe hjernen via neseslimhinner og luktenerven. Amøben kalles også «den hjernespisende amøben» og kan forårsake primær amøbemeningoencefalitt (PAM), en alvorlig hjernebetennelse med svært høy dødelighet (> 95%). Sykdom rammer vanligvis yngre, friske personer. Amøben overføres vanligvis ved bading i innsjøer og elver og i uklorerte svømmebasseng hvor man har hodet under vann og får vann i nesen, men også neseskyllinger med forurenset vann er en kjent risikofaktor. Neseskyllinger er utbredt i mange yogamiljøer og inngår i mange land som en del av religiøst renselsesprosedyrer. Amøben ble første gang beskrevet i 1899, og identifisert første gang som årsak til alvorlig meningoencefalitt i Australia i 1965. Amøben vokser best i vann med høy temperatur, særlig mellom 25°C og 40°C. Den kan overleve kortere perioder ved høyere temperaturer.
Det første utbruddet med utgangspunkt i et svømmebasseng ble rapportert fra den tsjekkiske byen Ústí nad Labem, hvor 16 ungdommer døde mellom 1962 og 1965. På New Zealand ble det i perioden 1968-78 rapportert 8 tilfeller etter bading i en varm kilde. I USA er det i perioden 1962-2013 diagnostisert 132 tilfeller av PAM. De fleste tilfellene i USA er smittet ved bading i ferskvann, særlig i de sørlige delstatene Texas og Florida. I 1979 døde en engelsk jente etter å ha badet i et restaurert romersk bad i Bath. Flest tilfeller forkommer trolig i Pakistan hvor mange tilfeller antagelig ikke blir diagnostisert. I 2012 døde 44 personer i sørlige deler av Pakistan, de fleste tilfellene var i Karachi. Smitteoverføring var her delvis gjennom bading i forurensete elver og delvis neseskyllinger som en del av religiøse renselsprosesser.
Akantamøba
Akantamøbe skyldes den frittlevende amøben Acanthamoeba som kan gi sykdom på hud og i øyne (keratitt). I sjeldne tilfeller kan den hos immunsvekkede forårsake alvorlig granulomatøs amøbeencefalitt (GAE) med høy dødelighet. Amøbene spres i disse tilfellene til blodbanen via sår i huden. Amøben ble anerkjent som humanpatogen i 1959, og anerkjent som en årsak til keratitt i 1973. Amøben finnes utbredt i naturen i vann og jordsmonn. Keratitt ses i all hovedsak hos brukere av alle typer kontaktlinser. Det første tilfellet av akantamøbekeratitt i Norge ble rapportert i 1991 hos en kontaktlinsebruker.
Balamuthia mandrillaris
Balamuthia mandrillaris er en frittlevende amøbe som finnes i jordsmonn og kan komme inn i kroppen gjennom jordforurenset sår eller innånding av støv. Amøben kan, gjennom blodbanen, gå til hjernen og forårsake alvorlig granulomatøs amøbeencefalitt (GAE) med høy dødelighet. Amøben ble første gang identifisert i 1986. Mer enn 200 tilfeller er rapportert globalt, hvorav over 100 tilfeller i USA. Det er rapportert tilfeller fra alle kontinenter bortsett fra Afrika.
Andre parasitter har tidligere vært betraktet som amøber, men er nå klassifisert på annen måte. De viktigste er Dientamoeba fragilis og Blastocystis spp. (tidligere Blastocystis hominis). Felles for disse to parasittene er at de forholdsvis ofte kan påvises som bærertilstand hos asymptomatiske personer. De har vært mistenkt å være en årsak til gastrointestinal sykdom (magesmerter/ diare), men foreløpig mangler definitive bevis for årsakssammenheng. Det er uklart om disse parasittene spiller en rolle i kroniske tarmlidelser, som f.eks. irritabel tykktarm.
Dientamoeba fragilis er nå klassifisert som en tarmflagellat i samme gruppe protozoer som Giardia. Flagellaten er antagelig svært vanlig forkommende i tarmen hos mennesker, særlig hos barn hvor den kan gi symptomer som vekslende avføringsmønster og magesmerter. Ingen cysteform har blitt identifisert. D. fragilis overføres antagelig fekalt-oralt, eventuelt sammen med barnemarkegg. Behandling med metronidazol kan være aktuelt dersom man ikke finner andre årsaker til kroniske mageplager. Diagnostikk ved mikroskopi. Noen laboratorier har innført PCR-diagnostikk. Avføringsprøver til mikroskopi og PCR skal ikke tilsettes formalin.
Blastocystis spp. (tidl. Blastocystis hominis) er en encellet tarmparasitt som i dag regnes å tilhøre gruppen stramenopiler. Parasitten overføres fekal-oralt via et cystestadium. Blastocystis spp. omfatter minst 20 subtyper, hvorav ni er påvist hos mennesker. Det er ikke avklart om der er forskjell på subtypenes evne til å forårsake sykdom.
Smittemåte
Naegleria fowleri gjennom neseslimhinner ved bading, dykking hvor forurenset vann kommer inn i nesen. Kan også overføres ved neseskyllinger med forurenset vann.
Akantamøba gjennom hud eller hornhinne og kan spres via blodbane til hjerne. Angriper spesielt øyne som er skadet eller hos brukere av kontaktlinser.
Balamuthia mandrillaris gjennom jordforurenset sår eller innånding av støv.
Ingen av disse tre amøbene kan overføres fra person til person eller gjennom å drikke forurenset vann.
Inkubasjonstid
Naegleria fowleri: Kort, vanligvis 1-7 dager.
Akantamøba: usikkert, antagelig fra neon dager til noen uker.
Balamuthia mandrillaris: Kan være lang, fra uker til måneder.
Symptomer og forløp
Naegleria fowleri: Symptomer på primær amøbemeningoencefalitt (PAM) kan være vanskelig å skille fra bakteriell meningitt.
Akantamøba: Keratitt er det vanligste symptomet. Kan også gi hudinfeksjon, beninfeksjon, sinusitt eller meningoencefalitt. Symptomer på granulomatøs amøbeencefalitt (GAE) kan være vanskelig å skille fra bakteriell meningitt. Øyeinfeksjoner kan bli svært alvorlige og føre til synstap og behov for hornhinnetransplantasjon.
Balamuthia mandrillaris: Tidlige symptomer kan være hudinfeksjon. Symptomer på granulomatøs amøbe-encefalitt (GAE) kan være vanskelig å skille fra bakteriell meningitt.
Diagnostikk
Påvisning ved direkte mikroskopi eller PCR-analyse med henblikk på direkte oppformering av spesifikt DNA. Ved keratitt agenspåvisning ved dyrkning av biopsimateriale eller avskrap fra hornhinne.
Forekomst i Norge
Akantamøbe keratitt hos kontaktlinsebrukere har forekommet i Norge. I 2014 døde en person i Norge etter å ha blitt smittet med Naegleria fowleri i Thailand. Antatt smittevei var daglige neseskyllinger med bruk av ukokt kranvann.
Behandling
Akantamøbekeratitt kan vanligvis behandles og tidlig igangsatt behandling reduserer risikoen for behandlingssvikt. Meningoencefalitt har en svært høy dødelighet.
Forebyggende tiltak
For å unngå akantamøbe-øyeinfeksjon bør brukere av kontaktlinser alltid følge opp sin kontaktlinsebruk hos optiker/øyelege. Nøye håndvask er viktig før man er i berøring med linser eller øyet. Kontaktlinser skal ikke renses eller ligge oppbevart i springvann. Det samme gjelder kontaktlinseetuiet. Akantamøber kan finnes både i ferskvann og saltvann, men risikoen for infeksjon i kontakt med vann i forbindelse med bading, svømming eller dusjing er svært lav. Det er ikke grunnlag for generelt å fraråde dusjing med kontaktlinser så lenge de generelle råd relatert til kontaktlinsebruk følges. Brukere som er mye i kontakt med vann kan redusere risikoen for amøbeinfeksjon ved å bruke endagslinser. Ved bading med kontaktlinser bør man unngå åpne øyne under vann, eller bruke svømmebriller.
Selv om risikoen for å bli smittet med Naegleria fowleri er svært liten, bør man generelt også unngå å få vann i nesen ved bading i varme kilder, innsjøer og elver med forholdsvis høy temperatur slik man ofte finner i subtropiske og tropiske strøk. Bruk alltid sterilt eller kokt vann ved neseskyllinger dersom man er i tvil om vannkvaliteten i kranvannet, spesielt i subtropiske og tropiske strøk.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ingen spesielle tiltak i nærmiljøet ved enkelttilfeller. Risikoatferd som har medført amøbeinfeksjonen bør kartlegges.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer .
Gresk: akantha (torn), amoibos (avvekslende), Mathieu Naegler (1867-1934, Frankrike), Michael Fowler (1924-1974, Australia), William Balamuth (1914-1981, USA), mandrill (art i smalneseapefamilien).