Loppeangrep – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Lopper er spesialiserte, parasittiske insekter. Den klart vanligst forekommende loppa i Norge i dag er fugleloppa. Loppeangrep kan gi sterk kløe, men lopper overfører ikke sykdom i Norge.
Om lopper
Lopper er spesialiserte, parasittiske insekter. Over 2000 arter og underarter finnes, hvorav 17 loppearter er registrert som blodsugere på mennesker i Norge. De voksne loppene er 2-4 mm lange, lysebrune til nesten svarte av farge, flattrykt fra siden og uten vinger. Larvene til lopper er lange, smale og uten lemmer, og disse stikker ikke mennesker. Lopper overfører ikke sykdom i Norge.
Menneskeloppa
Menneskeloppa (Pulex irritans) regnes som utdødd i Norge, men finnes sørover i Europa og i varmere land og kan importeres. Siste funn av menneskeloppe i Norge var i 1948.
Fugleloppa
Fugleloppa (Ceratophyllus gallinae) er i dag den klart vanligste loppa som angriper mennesker i Norge. Fuglelopper finnes i fuglereir med tørt reirklima som i fuglekasser, under takstein, i ventiler i veggen, og er vanlig over hele landet i reir til mange fuglearter. Loppene tåler ikke oppvarmet innendørsklima mer enn 1-2 uker og dør derfor ut uten å kunne formere seg i bolighus. I uoppvarmet hytte overlever den lengre. Fugleloppa formerer seg om våren og har larver i reir med fugleunger.
Fuglelopper overvintrer som voksen loppe i en kokong i fuglereiret. Neste vår kryper loppa ut mot inngangen til reiret og står der ferdig til sprang og venter på en ny fugl som kan komme i perioden mars til juni. Loppene vil hoppe mot fugler, mennesker, katter m.m. som forstyrrer reirplassen. Lopper som bommer på vertsdyret vil havne på bakken under reiret og står der og venter på vertsdyr. Slike lopper vil kunne angripe beina til mennesker som går forbi. Katter kan også få lopper på seg og bringe dem med inn i huset hvor de kan gå av på kattens liggeplass for så å angripe mennesker.
Andre loppetyper
Andre loppetyper som kan angripe mennesker i Norge er ekornloppe, mus/rotteloppe og piggsvinloppe. Kattelopper blir sporadisk innført med katter eller hunder fra utlandet, og kan også i Norge formere seg innendørs, der de kan være til stor plage også for mennesker.
De ulike loppetypene er omtalt i skadedyrhåndboka:
Smittemåte
Lopper legger egg i vertens reir, bol eller liggeplasser og unntaksvis i vertsdyrets pels eller fjær. De voksne loppene suger blod fra fugler eller pattedyr, mens larvene lever av organisk materiale i omgivelsene. Larver forpupper seg og utvikler seg til lopper som kommer ut med varmen om våren. De hopper så på vertsdyr, eventuelt beveger seg rundt i omgivelsene. Folk får dem på seg fra bakken, fra trær (lopper kan ha falt ned på verandaen), matter, sengetøy som henger ute, via dyr og inn i hus.
Masseangrep sees ofte når fuglereder fjernes fra hus eller fuglekasser og redene blir liggende på bakken. Loppene kan ta seg inn i hus og finne fram til sovende personer. Fra påsken og utover våren, før fuglene har bygget sine reder, blir mange stukket når de tar i bruk hyttene sine. Fugleloppa er den vanligste loppa både på hund og katt, og disse kjæledyrene kan bringe lopper inn i huset.
Inkubasjonstid
Få timer.
Symptomer/ Forløp
Noen få små purpuraflekker eventuelt med en sentral papulovesikkel ved stikkanalen med omgivende erytem. Kløe. Loppestikk opptrer særlig på hudområder som ikke har vært tildekket om natten slik som rundt midje og på legger, ofte i grupper eller rekker. Det er ikke kjent sykdomsoverføring fra fuglelopper til mennesker her i landet.
Diagnostikk
Klinikk med bitt særlig i linninger, rundt midjen og anklene. Bittmerkene står ofte i grupper eller rekker. I en familie er det ofte bare noen som merker bittene. Dette kan skyldes at noen reagerer mer på stikk enn andre eller ved at sengen står under vindu, under ventil med fuglerede osv.
Forekomst i Norge
Meget vanlig, mange får loppestikk én eller flere ganger i livet. Stikk er vanligst om våren, men forekommer også om sommeren med en mindre topp om høsten.
Behandling
Fuglelopper dør vanligvis av seg selv i løpet av 1-2 uker i boliger. Kløestillende salve lindrer. Ved kraftig kløe kan antihistaminer peroralt brukes kombinert med potent steriodsalve eller krem. Om mulig, bør smittekilden finnes og fjernes.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Oppsporing og fjerning av fuglereir som var i bruk i fjor i eller nær bygningen, vil fjerne fugleloppers oppholdssted. For å uskadeliggjøre eventuelle lopper rundt stedet, kan det sprøytes med litt insektmiddel der reiret var. Fjerning av årets nye fuglereir kan gjøres 2-3 uker etter at ungene er fløyet. Det er da minst lopper. Bruk av regnklær og hansker og plassering av reiret direkte i plastpose vil redusere muligheten for å få lopper på seg. Sprøyting av værelser i hytte og hus med insektmidler har ingen hensikt.
For å fjerne lopper inne i oppholdsrom, er det viktig å støvsuge senger og eventuelle liggeplasser for kjæledyr. Det er også en fordel å støvsuge langs lister og i sprekker. Fjernede reiret og støvsugerinnhold må destrueres ellers kan loppene raskt stikke seg vekk. Bading, skifte av klær og sengeklær kan også gjøres. Brukte klær kan legges i fryseboks i noen timer. Kuldestive lopper kan etter dette ristes forsiktig over papir og destrueres.
Meldingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS.