Yersiniose – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Yersiniose er en næringsmiddelbåren infeksjon som er spesielt vanlig i land med kjølig klima som i Norden. Infeksjon er vanligvis assosiert med inntak av svineprodukter.
Om yersiniose
Yersiniose er vanligvis en næringsmiddelbåren zoonose som forårsakes av bakteriene Yersinia enterocolitica eller Yersinia pseudotuberculosis. I Norge, som i resten av vestlige Europa, forekommer i all hovedsak Y. enterocolitica. Mer enn 70 ulike serotyper av Y. enterocolitica er beskrevet, de fleste er ikke humanpatogene. De vanligste humanpatogene serotyper er O:3, O:5-27, O:8 og O:9. Hovedsakelig dominerer serogruppe O:3 i Norge og i store deler av Europa, mens O:9 forekommer hyppig i bl.a. Finland, Belgia og Nederland. I Nord-Amerika er sykdommen sjeldnere forekommende, og da gjerne som utbrudd av serogruppe O:8.
Bakterien kan formere seg ved kjøleskaptemperatur. Reservoar for Y. enterocolitica er først og fremst gris som er det eneste dyret som regelmessig er bærer av stammer som kan gi sykdom hos mennesker, men også hund og katt kan være bærere av bakterien. Yersiniose er spesielt vanlig i land med kjølig klima som i Norden. Y. pseudotuberculosis er vanligere i Finland, Sverige og Nordvest-Russland hvor gnagere, hare, rådyr og fugler er reservoar for bakterien. I Japan og Russland forårsaker Y. pseudotuberculosis serotype O:1 også ikke-intestinale symptomer med hudmanifestasjoner, artritt og toksisk sjokksyndrom. Sykdommen kalles da Far East scarlet-like fever eller Izumifeber. I 2022 ble det i EU/EØS-området rapportert vel 8000 tilfeller av yersiniose. Flest tilfeller per 100 000 innbyggere ble rapportert fra Danmark, Finland, Luxembourg og Slovakia.
Historisk bakgrunn
Y. enterocolitica ble identifisert i 1934, men ikke anerkjent som verken human- eller dyrepatogen før på 1960-tallet da man begynte å se økende assosiasjon med matbårne infeksjoner. Y. pseudotuberculosis ble første gang påvist i 1883 fra tuberkuloseliknende lesjoner i marsvin. Ikke-intestinale manifestasjoner forårsaket av Y. pseudotuberculosis ble anerkjent på 1920-tallet.
Situasjonen i Norge
I Norge forekommer vanligvis innenlands smitte (70-75% av meldte tilfeller). De fleste tilfellene er sporadiske, men noen utbrudd forekommer. Risikofaktorer for smitte med Yersinia i Norge er:
- konsum av svinekjøttprodukter
- konsum av forurensede grønnsaker med langvarig kjølelagring
- bruk av ikke-desinfisert drikkevann
Insidensen i Norge ble betydelig redusert på midten av 1990-tallet, trolig pga. endringer i slakterutinene av gris. Rutinene forebygger forurensning av slakteskrottene. Insidensene de siste årene viser igjen en økende trend.
Smittemåte
Indirekte kontaktsmitte gjennom kontaminerte næringsmidler. Kontaktsmitte gjennom fekal-oral kontakt og kontakt med infiserte dyr. Pasienter kan skille ut bakterien i feces 2-3 måneder, mer langvarige bærertilstander er sjeldne. Bakterien kan formere seg i næringsmidler ved kjøleskaptemperatur. Nødvendig smittedose er vanligvis forholdsvis høy.
Inkubasjonstid
Vanligvis 3-7 dager.
Symptomer og forløp
Feber, diaré og magesmerter, vanligvis av 1-3 ukers varighet. Gastroenteritt forekommer vanligvis både hyppigere og er mer alvorlig hos småbarn enn i eldre aldersgrupper. Til gjengjeld er småbarn mindre utsatt for komplikasjoner som ofte er aldersavhengig. Ungdom kan utvikle akutt terminal ileitt eller mesenterial lymfadenitt med et sykdombilde som minner om akutt appendisitt (pseudoappendisitt). Reaktiv leddaffeksjon ses særlig hos voksne hvor de opptrer i 10-30% av tilfellene. Slik leddaffeksjon varer vanligvis fra noen dager til måneder, av og inntil til et par år. Vanligvis rammes knær, ankler, håndledd, tær eller fingre. Eldre og middelaldrende kvinner kan utvikle erytema nodosum (knuterosen) lokalisert til legger eller mageområdet. Immunsvekkede og personer med nedsatt allmenntilstand kan utvikle sepsis.
Diagnostikk
Agenspåvisning ved dyrkning avføringsprøve eller ved PCR-undersøkelse. Undersøkelse for Yersinia inngår for mange laboratorier som del av panelet for tarmpatogene agens ved utredning for diarétilstander (multiplex-PCR). Spesifikke antistoff kan påvises ca. én uke etter sykdomsdebut, og serologisk diagnostikk kan være svært viktig ved komplikasjoner hvor agens ikke lenger lar seg påvise. Nasjonal referansefunksjon er lagt til Folkehelseinstituttet. Av hensyn til nasjonal overvåking bør laboratoriene sende alle isolater av Yersinia til Folkehelseinstituttet hvor de blir identifisert til serogruppe- og genotypenivå og ved behov undersøkt med hensyn på epidemiologiske markører.
Forekomst i Norge
Yersiniose har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1975.
| 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
| Under 1 år | 4 | 2 | 3 | 2 | 4 | 2 | 3 | 4 | 5 | 2 |
| 1-9 | 16 | 8 | 8 | 12 | 13 | 12 | 13 | 9 | 10 | 11 |
| 10-19 | 55 | 7 | 9 | 11 | 14 | 9 | 12 | 9 | 21 | 14 |
| 20-49 | 113 | 37 | 26 | 26 | 51 | 41 | 42 | 54 | 51 | 31 |
| Over 50 | 23 | 22 | 11 | 16 | 23 | 21 | 13 | 9 | 30 | 28 |
| Totalt | 211 | 76 | 57 | 67 | 105 | 85 | 83 | 85 | 117 | 86 |
I tillegg mistenkte tilfeller: 2015: 3, 2016: 33, 2017:82, 2018: 25, 2019: 20, 2020: 20, 2021:20, 2022:29, 2023:57.
| 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
| Norge | 177 | 49 | 33 | 29 | 70 | 47 | 66 | 69 | 83 | 53 |
| Utlandet | 21 | 14 | 15 | 21 | 18 | 22 | 3 | 1 | 10 | 17 |
| Ukjent | 13 | 13 | 9 | 17 | 17 | 16 | 14 | 15 | 24 | 16 |
| Totalt | 211 | 76 | 57 | 67 | 105 | 85 | 83 | 85 | 117 | 86 |
I perioden 2014-2023 ble 71 % av de utenlandssmittede smittet i andre europeiske land. Vanligste smitteland i denne perioden var Spania (29 tilfeller) og Cuba (14). Les mer om yersiniosesituasjonen i Norge:
Behandling
Vanligvis ingen spesifikk behandling. Sykehusinnleggelse og antibiotika-behandling ved akutt og alvorlig sykdom. Komplikasjoner som reaktiv artritt er sannsynligvis immunologisk betinget og antibiotikabehandling vil ikke ha noen effekt.
Forebyggende tiltak
Forebyggende tiltak er:
- gjennomsteke eller gjennomkoke farsemat som inneholder svinekjøtt
- hele stykker av svinekjøtt (koteletter, steker, fileter o.l.) bør være godt stekt på overflaten
- vask og skrelling av grønnsaker
- unngå ikke-desinfisert drikkevann
- vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
- vask hender, kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før disse brukes til tilberedning av annen mat.
Det finnes ingen vaksine.
Overvåking av dyr og næringsmidler
Mattilsynet og forskningsinstitusjoner gjennomfører av og til undersøkelser med hensyn på forekomst av Y. enterocolitica i visse næringsmidler. I tillegg gjennomføres av og til ulike undersøkelser som gir et visst bilde av tilstanden hos norske dyr.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
For smittede gjelder først og fremst generelle hygienekrav som nøye håndvask etter toalettbesøk og før matlaging. Undersøkelse av familiemedlemmer eller andre nærkontakter som har eller nylig har hatt symptomer anbefales. Undersøkelse av husdyr kan være aktuelt, særlig om også disse har diaré. Ved flere tilfeller med mistanke om innenlands felleskildeutbrudd bør oppklaring av utbrudd skje i samarbeid med det lokale Mattilsynet og ev. Folkehelseinstituttet. For håndtering av utbrudd:
Kontroll og oppfølging
For personer som har fått påvist infeksjon med Yersinia enterocolitica og som tilhører smittefaregruppe 1 eller 2 har Folkehelseinstituttet særskilte smittevernanbefalinger (se presisering under).
Gruppe 1 - Forebygge smittespredning til mange personer: Personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming. Dette gjelder bl.a. ansatte i næringsmiddelvirksomhet og serveringssteder, samt ansatte i barnehager og institusjoner som tilbereder eller serverer mat. Se presisering under.
Gruppe 2 - Forebygge smittespredning til spesielt sårbare personer: Helsepersonell som har direkte kontakt med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l. Se presisering under.
Presisering
Folkehelseinstituttet anbefaler at personer som tilhører disse gruppene ikke bør utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før det foreligger 2 dyrkningsnegative avføringsprøver tatt med minst 24 timers mellomrom. Første kontrollprøve bør tas tidligst 2-3 dager etter symptomfrihet, evt. etter avsluttet antibiotikakur. For Yersinia er det dyrkningsprøvene som er avgjørende for hvorvidt en kontrollprøve er positiv eller negativ - også i de tilfeller pasienten fortsatt er PCR positiv.
For helsepersonell som ikke jobber med utsatte pasientgrupper og barnehageansatte: Forutsatt skjerpet håndhygiene kan disse gruppene returnere til arbeidet når de er symptomfrie, men de bør ikke delta i matlaging og servering inntil de har to negative kontrollprøver, se Kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner.
Personer utenom disse yrkene kan vende tilbake til arbeidet ved symptomfrihet. Kontrollprøver for disse anses ikke nødvendig.
Barnehager
Folkehelseinstituttet anbefaler barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager) bør være hjemme fra barnehagen inntil det har gått 48 timer etter symptomfrihet, kontrollprøve er ikke nødvendig.
Tiltak i helseinstitusjoner
Folkehelseinstituttet anbefaler basale smittevernrutiner samt kontaktsmitteregime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene. Pasienten bør uansett ha eget toalett.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av mistenkt humanpatogen Yersinia enterocolitica eller Yersinia pseudotuberculosis i et klinisk prøvemateriale ved isolering og/eller nukleinsyreundersøkelse. Isolering av stamme og videre karakterisering for å bestemme biotype og serotype bør gjøres.
Kliniske kriterier er minst ett av følgende symptomer: feber, diaré, magesmerter, oppkast, tenesmer (krampelignende smerter i forbindelse med avføring). Med epidemiologisk tilknytning menes at minst ett av følgende forhold ansees sannsynlig: overføring fra dyr til mennesker, overføring fra person til person, eksponering for en felles kilde, konsum av en matvare eller vann der Yersinia er påvist, eller eksponering for andre smitteførende faktorer i miljøet.
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, ved mistanke om overføring med næringsmidler eller ved smitte fra dyr, se Varsling av smittsomme sykdommer .
Alexandre Yersin (1863-1943, Sveits)