Chlamydia pneumoniae-infeksjon – håndbok for helsepersonell
Sist endret
Tilfeller med luftveisinfeksjon grunnet bakterien Chlamydia pneumoniae opptrer vanligvis sporadisk eller i forbindelse med mindre utbrudd.
Om Chlamydia pneumoniae-infeksjon
Totalt 13 ulike klamydiabakterier har blitt identifisert, hvorav C. pneumoniae og C. trachomatis forekommer hyppig hos mennesker og primært forårsaker henholdsvis luftveisinfeksjoner og genitale infeksjoner. I motsetning til de fleste andre bakterier er klamydiabakterier intracellulære organismer, og de er avhengige av vertsceller for replikasjon. C. pneumoniae har blitt påvist hos både tamme og ville pattedyr og reptiler i tillegg til mennesker (2). En stor andel av voksne har antistoffer mot bakterien. Gjentatte infeksjoner gjennom livet er vanlig.
Det er sett en sammenheng mellom infeksjon med C. pneumoniae og utvikling av en rekke sykdommer (bl.a. astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), hjerte- og karsykdommer, diabetes, Alzheimers sykdom og artritt). Årsakssammenhengen er fortsatt uklar (3).
Historisk bakgrunn
C. pneumoniae ble først isolert i 1965 på Taiwan og ble tidligere kalt twar (Taiwan acute respiratory agent). Bakterien ble identifisert som årsak til pneumoni i 1988. I 1999 ble det foreslått at C. pneumoniae og C. psittaci, bakterien som forårsaker ornitose hos mennesker, burde anerkjennes som egen slekt (Chlamydophila), men dette ble ikke akseptert av alle. Derfor brukes både Chlamydia og Chlamydophila i dag (1).
Folkehelseinstituttet samlet inn i perioden 2002-2018 månedlig data for positive funn av C. pneumoniae fra de aller fleste av landets mikrobiologiske laboratorier. Meldeplikt for covid-19-relaterte prøvesvar, deriblant C. pneumoniae, til MSIS labdatabasen ved FHI ble innført i september 2020.
Epidemiologisk situasjon
Global forekomst
C. pneumoniae-infeksjoner forekommer globalt. De fleste anslagene over C. pneumoniaes forekomst stammer fra studier som har undersøkt årsakene til samfunnservervet pneumoni. I slike studier blir forekomsten sannsynligvis undervurdert fordi de fleste C. pneumoniae-infeksjonene er milde og ikke fører til pneumoni. C. pneumoniae kan vise sesongvariasjon, men mønsteret er ikke uniformt på tvers av regioner. Flere Europeiske land observerte en økning i forekomsten av C. pneumoniae-infeksjon i 2024, etter nesten ingen sirkulasjon av bakterien i 2020-2023.
Forekomst i Norge
C. pneumoniae-infeksjon opptrer i Norge som sporadiske tilfeller eller som mindre utbrudd. Fra september 2020 og til desember 2023 var forekomsten av C. pneumoniae-infeksjoner på et svært lavt nivå. Mellom januar 2024 og juni 2026 har C. pneumoniae blitt påvist ukentlig hos omtrent 1-2 prosent av pasientene som har blitt testet for bakterien.
Statistikk over testresultater for C. pneumoniae oppdateres fortløpende på FHI Statistikk. FHI følger fortløpende med på omfanget av luftveisinfeksjoner i Norge: Statusrapporter om covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner.
Smittemåte og smitteførende periode
C. pneumoniae smitter gjennom luftveissekret fra person til person, sannsynligvis gjennom nærdråpesmitte og direkte kontaktsmitte. C. pneumoniae-infeksjon opptrer som sporadiske tilfeller eller som utbrudd, oftest i sykehjem, militærbaser og andre forhold hvor mennesker har tett og langvarig kontakt med hverandre.
Inkubasjonstid
Forholdsvis lang, vanligvis 3-4 uker.
Symptomer og forløp
De fleste infeksjonene er asymptomatiske, men bakterien kan også gi en langsom sykdomsutvikling med milde eller moderate symptomer. Når symptomer opptrer, forårsaker C. pneumoniae vanligvis pneumoni eller bronkitt. Øvre luftveisinfeksjoner inkludert sinusitt, otitt og tonsillitt kan opptre. Sykdommen starter ofte med feber, faryngitt og heshet. Sykdomsforløpet er ofte langt. C. pneumoniae-infeksjon kan forverre astmasymptomer. Alvorlige komplikasjoner er svært uvanlig, men inkluderer myokarditt, meningoencefalitt, artritt eller Guillain-Barré syndrom.
Diagnostikk
Bakterien påvises i sekret fra luftveiene med en nukleinsyreamplifiseringstest (multiplex-PCR). Undersøkelse for C. pneumoniae inngår hos mange laboratorier som en del av luftveispanel ved utredning for luftveissymptomer.
Behandling
Mange C. pneumoniae-infeksjoner har et mildt forløp uten behov for antibiotikabehandling. Antibiotika kan imidlertid i noen tilfeller være aktuelt, se nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.
Forebyggende tiltak
Håndhygiene og gode hostevaner er viktige smitteverntiltak som bidrar til å forebygge smitte mellom personer. Smitterisikoen kan reduseres ved å unngå tett kontakt med den syke.
Det finnes ingen vaksine.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Tiltak i helseinstitusjoner
Smitteverntiltak i helsetjenesten ved virale luftveisinfeksjoner kan også anvendes for C. pneumoniae-infeksjoner. Av personlig verneutstyr bør det vurderes å bruke munnbind og øyebeskyttelse ved opphold <2 m til pasienter med symptomer fra luftveiene.
Oppfølging av nærkontakter
Testing av symptomatiske kontakter og ev. behandling av disse kan være aktuelt ved utbrudd.
Informasjon til nærmiljø
Ved lokale utbrudd kan det være aktuelt å informere nærmiljø om symptomer.
Meldings- og varslingsplikt
C. pneumoniae-infeksjoner er ikke en meldingspliktig sykdom jf. vedlegg I, men etter MSIS-forskriften § 2-3 skal alle mikrobiologiske prøvesvar meldes til MSIS-labdatabasen. Prøvesvaret skal sendes samme dag som det foreligger.
Mer informasjon om meldeplikten:
Meldingsplikt til MSIS, meldingsgang og meldingsskjemaer. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer.
Gresk: chlamys (kappe), twar: taiwan acute respiratory agent, Latin: psittacus (papegøye).