Aspergillose – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Muggsopparten Aspergillus kan forårsake ulike sykdomsbilder. Den finnes overalt i naturen, men forårsaker svært sjelden sykdom og da hovedsakelig hos immunsvekkede personer.
Om aspergillose
Aspergillus er en muggsopp og den mest vanlige forekommende opportunistiske soppen i Norge. Den kalles ofte strålemugg. Muggsopp er filamentøse sopp, dvs. de danner hyfer og vokser ved longitudinell ekstensjon og forgreninger (mycel). Formeringen skjer ved spredning av sporer. Mer enn 600 arter av muggsoppen er beskrevet, de viktigste sykdomsfremkallende artene hos mennesker er Aspergillus fumigatus, Aspergillus flavus og Aspergillus niger. Disse kan forårsake infeksjon i lunger, luftveier, nese, bihuler og øreganger, og kan spres til andre organer som hjerne og nyrer hos immunsvekkede personer (invasiv sykdom). Aspergillus kan også slå seg ned i kolonier i fremmedlegemer som f.eks. kunstige hjerteklaffer. Et aspergillom er kolonisering av aspergillus i lunger eller bihuler.
Allergisk bronkopulmonal aspergillose er en lungesykdom som skyldes en overfølsomhetsreaksjon mot aspergillussporer og viser seg som en forverring av astma.
Soppinfeksjon i ytre øregang forekommer hyppigere i tropiske strøk og kalles der "Singapore ear" og kan gi kraftige øresmerter. Soppinfeksjon i øregangen forårsakes hovedsaklig av Aspergillus niger eller Candida albicans.
Aspergillus kan også produsere mykotoksin (aflatoksin) som kan finnes i kontaminert korn eller peanøtter. Aflatoksin kan gi leverskade og kreft. Aspergillus finnes hovedsakelig i fuktig høy og korn, kompost og i matvarer som er lagret under fuktige og varme forhold f.eks krydder. Se Mykotoksinforgiftning (muggsoppforgiftning)
I 2012 var det et utbrudd i 20 delstater i USA av soppmeningitt med 751 tilfeller hvorav 64 dødsfall. Utbruddet var forårsaket av forurenset steriodepreparater til injeksjon. De fleste tilfellene i dette utbruddet skyldtes soppen Exserohilum rostratum, men det var også enkelte tilfeller forårsaket av Aspergillus fumigatus.
Smittemåte
Luftsmitte (fjerndråpesmitte) gjennom inhalasjon av muggsporer fra luft og klimaanlegg. Sporer kan slå seg ned i fremmedlegemer gjennom ventilasjon i operasjonsstuer. Smitter ikke fra person til person.
Inkubasjonstid
Noen dager til noen uker.
Symptomer og forløp
Aspergillose kan gi varierende symptomer relatert til angrepne organer. Lungene er vanligvis inngangsport ved invasiv sykdom, og den vanligste formen for akutt invasiv aspergillose rammer lungene. Ved hematogen spredning kan imidlertid en lang rekke andre organer rammes. Ved allergisk aspergillose luftveissymptomer i form av tungpusthet, hoste, bronkitt eller forverring av astmaproblemer. Også allmennsymptomer med hodepine, feber og muskelsmerter. De siste årene er det i økende grad blitt rapportert invasiv pulmonar aspergillose assosiert med influensa.
Diagnostikk
Mikroskopisk påvisning av sopptråder (hyfer), dyrkning eller histologi. Påvisning av sopp-DNA ved PCR-undersøkelse gjøres ved enkelte laboratorier. Ved allergisk form IgE i blod, forhøyde eosinofile blodlegemer, ev. hudtester. Nasjonale referansefunksjoner for soppsykdommer er lagt til Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
Forekomst i Norge
Ukjent, men sjelden. A. fumigatus er den hyppigst forekommende invasive muggsopparten.
Behandling
Antimykotika. Ved allergisk form astmamedikasjon og perorale kortikosteroider. Miljøundersøkelse med sanering av ev. kilde for sporer.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ingen spesielle tiltak ved påvist infeksjonssykdom. Ved allergisk aspergillose inneklimaundersøkelser med tanke på ventilasjon og klimaanlegg.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer.
Latin: aspergera (sprede)