Ornitose – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Ornitose er en infeksjon forårsaket av bakterien Chlamydia psittaci. Ornitose kalles også papegøyesyke og hos fugler aviær klamydiose eller psittakose.
Om ornitose
Chlamydia psittaci forårsaker ornitose. Sykdommen kunne tidligere være vanskelig å skille fra Chlamydia pneumoniae infeksjon, både klinisk og diagnostisk. C. pneumoniae-infeksjon ble derfor tidligere ofte feildiagnostisert som ornitose.
Ornitose er primært en sykdom hos fugler, og reservoar for bakterien er hovedsakelig selskapsfugler og ville fugler, men også enkelte dyrearter kan være reservoar for bakterien, bl.a. småfe, storfe, gris og katt. Bakteriestammer hos sau har i enkelte land forårsaket alvorlige infeksjoner hos gravide kvinner med påfølgende abort. Smitte fra psittacine fugler (papegøye, undulat, paraket) gir vanligvis alvorligere sykdom enn smitte fra andre fuglearter. Aviær klamydiose har en global utbredelse, og en stor del av selskapsfugl er bærere av C. psittaci.
I Norge forekommer ornitose forholdsvis sjeldent og da vanligvis som sporadiske tilfeller. Personer med kontakt med fugler, f.eks. personer i fuglemiljøer og ansatte i dyrebutikker er mer utsatt. I 2016 ble tre personer syke rundt om i Norge etter kontakt med et parti smittede, importerte parakitter. Siden sykdommen er ikke meldingspliktig i Norge nå finnes det ingen god oversikt over antall tilfeller.
Fra november 2023 og utover våren 2024 så man en forhøyet forekomst av ornitose i flere skandinaviske og europeiske land. Felles for disse tilfellene var at de hadde vært eksponert for enten eksotiske fugler eller viltlevende fuglearter. Saken er omtalt i nyhetssak fra WHO:
Historisk bakgrunn
Sykdommen ble første gang beskrevet 1874 og var forholdsvis ukjent i Europa før import av eksotiske fugler ble populært på begynnelsen av 1900-tallet. I perioden 1930-38 var det et stort utbrudd på Færøyene med 174 tilfeller med en dødelighet på nærmere 20%. Årsaken til utbruddet var antagelig at importerte papegøyer fra Argentina førte smitten over til lokale fuglearter, særlig sjøfuglen havhest (Fulmarus glacialis). Øybefolkningen ble antatt smittet ved jakt, fjærplukking og inntak av havhest.
Undersøkelser har vist at ca. 10% av havhest på Færøyene fortsatt har bakterien, men smitterisikoen anses i dag som svært lav. I 2013 var det et større utbrudd i Sør-Sverige med et tyvetalls tilfeller hvor person til person smitte var en viktig smittevei. Mange av tilfellene var blant pårørende til en svært syk pasient og blant helsepersonell som hadde pleiet han. Første tilfelle av ornitose ble diagnostisert i Norge i 1955.
Smittemåte
Smitter gjennom inhalasjon av støv og ekskrementer fra fugler, både burfugl som papegøye, undulater o.l. og andre fuglearter som høns, kalkun, ender og ville fugler. Infeksjonsdosen er lav Fuglene utskiller betydelig smittestoff under stress, f.eks. under transport. Importerte undulater kan være smittet til tross for karantenebestemmelser. Smitte fra person til person er uvanlig. Immunitet etter infeksjon er antagelig livslang.
Inkubasjonstid
4-14 dager, vanligvis 10 dager.
Symptomer og forløp
Sår hals, hoste, feber, hodepine, muskelsmerter, langvarig slapphet. Kan også gi kvalme, brekninger, diaré og magesmerter. Slappheten kan vedvare i flere måneder. Utvikling av atypisk pneumoni eller bronkitt, ofte uten hoste slik at diagnosen ofte stilles ved røntgenundersøkelse. Sinusitt og otitt forekommer ofte og skyldes antagelig sekundær bakterieinfeksjon. Asymptomatiske infeksjoner forekommer.
Diagnostikk
Anamnese med fuglekontakt og antistoffpåvisning eller agenspåvisning i sekret fra luftveiene ved nukleinsyreamplifiseringstest.
Forekomst i Norge
Ornitose var nominativt meldingspliktig i MSIS i perioden 1975- 94. I årene før meldingsplikten opphørte ble det til MSIS årlig meldt 5-10 tilfeller.
Behandling
Antibiotika. Ved sannsynlighet for pneumoni forårsaket av C. psittaci doksysyklin eller erytromycin i 7-10 dager. Fugler kan behandles.
Forebyggende tiltak
Unngå kontakt med fugleavføring. Fuglebur og fuglebrett bør rengjøres regelmessig utendørs med såpevann og ev. alkoholbasert desinfeksjons-middel, etterfulgt av nøye håndvask. Bruk av høytrykksspylere bør unngås. Ved arbeid med å fjerne fugleavføring fra ventilasjonsrør, loft o.l. bør man bruke munnbind og hansker. Import av fugler er regulert i lovverket og forvaltes av Mattilsynet. Det finnes i dag ingen gode metoder for å påvise bakterien i asymptomatiske fugler. Det finnes ingen vaksine.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ved opphoping av tilfeller kan det være aktuelt å oppspore butikker hvor ev. fugl er kjøpt. Infiserte fugler må behandles eller avlives. Desinfeksjon av bur. Veterinærinstituttet kan obdusere døde fugler, og diagnosen stilles hos fugler ved hjelp av spesielle immunologiske metoder direkte i vevsmaterialet.
Tiltak i helseinstitusjoner
Basale smittevernrutiner. Dråpesmitteregime ved kraftig hoste og luftveissymptomer.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd eller ved smitte fra dyr, se varsling av smittsomme sykdommer.
Gresk: ornis (fugl), psittakos (papegøye)