Lymfogranuloma venereum (LGV) – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Lymfogranuloma venereum er en bakteriell, seksuelt overført infeksjon (kjønnssykdom) som skyldes infeksjon med spesielle serotyper av klamydiabakterien.
Om LGV
LGV skyldes infeksjon med serovar L1, L2 eller L3 av Chlamydia trachomatis. Sykdommen ble tidligere kalt lymfogranuloma inguinale. Internasjonalt er sykdommen ofte kjent under forkortelsen LGV. Sykdommen forekommer endemisk i enkelte områder i Afrika, Asia, Sør-Amerika og Karibia. Venerisk lymfogranulom har vært en svært sjelden sykdom i høyinntektsland, men siden begynnelsen på 2000-tallet har LGV, spesielt av en subtype L2b, spredt seg endemisk blant menn som har sex med menn i mange europeiske land, også i Norge.
Historisk bakgrunn
Sykdomsbildet ble første gang beskrevet 1786 og ble da oppfattet som en form av syfilis, og ikke før 1914 ble venerisk lymfogranulom anerkjent som en egen sykdom. C. trachomatis ble første gang påvist i 1907 og isolert i 1957 hos pasienter med trakom. Like etterpå ble mikroben også isolert fra genitalia. På 1960-tallet ble den anerkjent som en bakterie etter å ha vært annet som først en protozo og senere et virus. Bakterien ble påvist i 1923.
Vanlig genital klamydiainfeksjon skyldes serovar D-K av Chlamydia trachomatis. Mens disse serovarene angriper sylinderepitel og i liten grad sprer seg, vil serovar som forårsaker LGV kunne spres via lymfatisk vev til regionale lymfeknuter.
Smittemåte
Direkte ved anogenital seksuell kontakt.
Inkubasjonstid
Vanligvis 1-4 uker.
Symptomer og forløp
Proktitt (ofte med rektale smerter, kløe og utflod) er den vanligste presentasjonsformen hos menn som har sex med menn. Sykdommen kan også arte seg som sår eller en vesikkel på ytre kjønnsorganer og i eller ved endetarmen. Sårene vil normalt tilheles, men etterfølges i løpet av noen uker av regional lymfeknutesvulst (buboer) i lysken eller som anorektalt syndrom med blodig utflod fra anus og hvor proktoskopi kan vise multiple ulcerasjoner i slimhinneveggen.
Symptomer og funn kan forveksles med inflammatorisk tarmsykdom. Ubehandlet kan venerisk lymfogranulom medføre fisteldannelser, abscesser og kronisk lymfeobstruksjon. Sykdommen kan i sjeldne tilfeller forårsake hematogen spredning med feber, artritt, hepatitt og meningoencefalitt. Mistenkte tilfeller bør henvises til spesialist i dermatovenerologi.
Diagnostikk
Diagnosen stilles først ved agenspåvisning av Chlamydia trachomatis ved nukleinsyreamplifiseringstester av penselprøver fra sår eller rektum. Ved positivt funn av rektal klamydia hos menn bør prøve undersøkes videre for LGV. Per 2023 utføres slik serotyping kun ved Fürst medisinske laboratorium, St.Olavs hospital og Oslo Universitetssykehus Ullevål, og andre laboratorier videresender primærprøve eller det må tas ny prøve før behandling gis.
Forekomst i Norge
Lymfogranuloma venereum var meldingspliktig i MSIS i perioden 1993-2002. Totalt seks tilfeller ble meldt i denne perioden, alle hos heteroseksuelle. Tre av disse var smittet i utlandet ved turistreise, ett var et sekundærtilfelle smittet i Norge og de to siste tilfellene var hos innvandrere smittet i tidligere hjemland.
I 2013 ble data om LGV for første gang innhentet som en del av klamydiaovervåkingen. Alle LGV-tilfellene meldt siden 2013 har vært homoseksuell smitte blant menn. Det har vært en økende smittetrend i Europa både i Norge og i Europa.
| 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | |
| Homoseksuell smitte menn | 27 | 14 | 10 | 36 | ||||||
| Seksuell smitte useps. menn |
26 |
22 | 13 | 19 | 33 | 44 | ||||
| Total | 26 | 22 | 13 | 19 | 33 | 44 | 27 | 14 | 10 | 36 |
Mer om den epidemiologiske situasjonen:
Behandling
I henhold til Nasjonal faglig retningslinjer for antibiotika i primærhelsetjenesten, er anbefalt behandling doksysyklin i 3 uker.
Azitromycin er resistensdrivende og skal kun brukes når doksysyklin er kontraindisert.
LGV er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling (blåreseptforskriften § 4 punkt 2).
Forebyggende tiltak
Kondombruk beskytter. Det finnes ingen vaksine.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Smittesporingen bør inkludere seksualpartnere de siste 6 måneder, men det kan være aktuelt å utvide smittesporingen til kontakter siste 12 måneder ettersom klamydia kan forløpe asymptomatisk i lang tid, kanskje år.
Kontroll og oppfølging
Kontrollprøve anbefales. Prøven tas tidligst 3-4 uker etter oppstart av behandling. Pasienten bør avstå fra seksuell aktivitet mens behandling pågår.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom siden 1.1.2019. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av C. trachomatis ved nukleinsyreundersøkelse i et klinisk prøvemateriale fra anogenital traktus eller konjunktiva og påvisning av serovar L1, L2 eller L3.
Kliniske kriterier er minst én av følgende symptomer: uretritt, genitalsår, regionale lymfeknutesvulster, cervicitt, proktitt. Med epidemiologisk tilknytning menes smitte fra person til person ved seksuell kontakt eller mor-til barn smitte.
Ved flere diagnostiserte tilfeller av sykdommen blant menn som har sex med menn i Norge, bør man vurdere å varsle tilfellene som et utbrudd til kommuneoverlegen som igjen skal varsle Folkehelseinstituttet, se varsling av smittsomme sykdommer.