Campylobacteriose – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Campylobacteriose er en næringsmiddelbåren zoonose som forårsakes av enkelte arter i slekten Campylobacter. Gir vanligvis milde symptomer med diaré og magesmerter.
Om campylobacteriose
Det er identifisert mer enn 18 ulike arter av campylobacterbakterien, men ikke alle artene gir sykdom hos mennesker (1). Campylobacter jejuni er årsaken til de aller fleste sykdomstilfellene, både i Norge, USA og Europa mens de resterende tilfellene forårsakes i all hovedsak av Campylobacter coli (2-5). Tamme og ville dyr, samt fugler er ofte friske smittebærere og bakterien finnes over hele verden (1). Bakterien finnes også i naturen, både i fersk- og saltvann hvor den kan overleve i ukesvis ved temperaturer under 15 ºC. I Norge blir Campylobacter påvist i ca 6% av slaktekyllingflokkene i sommerhalvåret (6).
Den infeksiøse dosen for campylobacteriose er lav. Bakterien kan i motsetning til Salmonella ikke formere seg i næringsmidler, men kan overleve flere uker i mat ved kjøleskaptemperatur - i fjørfeprodukter hele holdbarhetstiden. Bakterien dør langsomt (over måneder) ved frysing, men en betydelig reduksjon oppnås allerede etter 3 uker. Bakterien er også følsom for uttørring.
Arter i samme slekt har siden 1909 vært kjent for å kunne forårsake sykdom hos dyr. Sykdom hos mennesker ble ikke anerkjent før på 1970-tallet. Siden begynnelsen av 1990-tallet har forekomsten av campylobacteriose hos mennesker økt i mange land.
Dagens situasjon
Campylobacter er den den vanligste bakterielle årsaken til diaré i Norge og i verden (2,4). I Norge har sykdommen lenge vært mer vanlig enn salmonellainfeksjoner, og siden 2007 gjelder dette også i Europa (5).
I lavinnkomstland er sykdommen spesielt hyppig hos barn under 2 år og noen ganger med døden til følge. I løpet av de siste 10 årene (2012-2022) har det blitt meldt mellom 3000 og 4000 tilfeller pr år av Campylobacteriose til MSIS, bortsett fra under covid-19 pandemien da antallet meldte tilfeller gikk ned. I underkant av 50% av tilfellene er smittet ved utenlandsopphold.
Risikofaktorer
Risikofaktorer for smitte med Campylobacter i Norge er (7):
- drikke ikke-desinfisert drikkevann
- tilberede eller spise fjørfeprodukter kjøpt rått, og som ved mangelfull kjøkkenhygiene kan kontaminere andre matvarer eller ikke er gjennomstekt
- dårlig hygiene under grillmåltider
- direkte eller indirekte kontakt med husdyr eller deres avføring (storfe, sau, fjørfe, hund og katt)
- drikke upasteurisert melk
- konsum av ufullstendig varmebehandlet svinekjøtt
Ville fugler er det største reservoaret for bakterien i Norge. Andre dyr er også reservoar for bakterien, bl.a. storfe, sau, gris, fjærfe, hund og katt (6). Studier på 1990-tallet fant ca. 10 % ferske norske fjørfeprodukter positive for Campylobacter. I de siste årene har forekomsten av Campylobacter hos slaktekylling vært meget lav (3 - 6 % av slaktede flokker) i internasjonal sammenheng (8).
Utbrudd i Norge
Det er rapportert om flere omfattende utbrudd i Norge forårsaket av Campylobacter i drikkevann. De største rapporterte vannbårne utbrudd antatt forårsaket av Campylobacter var i Narvik 1981, Skjervøy 1988, Alsvåg i Vesterålen 1991, Stjørdal 1994, Verdal 1995, Søgne 1997, Røros 2007 og Askøy 2019. Kilden til kontaminasjonen av drikkevannet, i den grad den er kjent, har vært måker, husdyr på beite eller ville gjess. Utbrudd av campylobacteriose forårsaket av sølesprut under sykkelritt er rapportert fra flere land, bl.a. Norge. Slike sykkelritt går ofte gjennom kulturlandskap hvor dyr beiter og gjødsel spres på jordene, og under våte og gjørmete forhold kan gjørme forurenset med avføring sprute opp i ansiktet på syklistene og forårsake infeksjoner.
Smittemåte og smitteførende periode
Vanligvis indirekte smitte gjennom kontaminerte næringsmidler, spesielt ikke-desinfisert drikkevann, fjørfekjøtt og upasteurisert melk. Kan også smitte gjennom kontakt med avføring fra reservoardyr. Fluer kan overføre bakterien fra avføring til næringsmidler (9). Kan i sjeldne tilfeller smitte fra person til person gjennom dårlig håndhygiene. Den infeksiøse dosen er liten. Smitteoverføring kan også skje gjennom seksuell praksis som medfører oral-anal kontakt f.eks blant menn som har sex med menn. Langvarig bæring er sjelden. Smitteførende periode er vanligvis 2-5 dager etter at sykdommen er overstått.
Inkubasjonstid
1-10 døgn, vanligvis 2-5 dager (4).
Symptomer og forløp
Symptomene er vanligvis diaré som kan være blodig, magesmerter og lett feber. Kvalme og oppkast kan også forekomme. Symptomene er vanligvis selvbegrensende og varer i 3 til 7 dager. Noen ganger kan de vedvare og resultere i mer alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse. For personer med nedsatt immunforsvar kan infeksjonen i sjeldne tilfeller gi blodforgiftning.
Senfølger kan være reaktiv artritt og i sjeldne tilfeller Guillain-Barrés sykdom.
Diagnostikk
Campylobacter påvises direkte i avføringsprøve ved PCR og dyrkning. Undersøkelse for Campylobacter inngår for mange laboratorier som del av panelet for tarmpatogene agens ved utredning for diarétilstander (multiplex-PCR).
Nasjonal referansefunksjon er lagt til Folkehelseinstituttet. Alle innsendte Campylobacterisolater fra sterile lokalisasjoner og fra feces, ved mistanke om utbrudd, helgenomsekvenseres. Species identifiseres og molekylærepidemiologisk typing og antibiotikaresistens bestemmes, se Veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyser.
Forekomst i Norge
Campylobacteriose har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1977. I perioden 1977-1990 ble tilfeller mer sporadisk meldt under sekkeposten ”annen alvorlig infeksjonssykdom”.
|
Alder (år) |
2014 |
2015 |
2016 |
2017 |
2018 |
2019 |
2020 |
2021 |
2022 |
2023 |
|
Under 1 år |
22 |
20 |
16 |
25 |
23 |
28 |
26 |
16 |
13 |
20 |
|
1-9 |
223 |
176 |
148 |
289 |
258 |
306 |
218 |
217 |
202 |
183 |
|
10-19 |
290 |
153 |
192 |
271 |
271 |
295 |
164 |
146 |
185 |
187 |
|
20-49 |
1702 |
1101 |
1084 |
1780 |
1658 |
1813 |
1009 |
732 |
1238 |
1168 |
|
Over 50 |
1150 |
857 |
902 |
1518 |
1459 |
1713 |
1005 |
944 |
1345 |
1476 |
|
Totalt |
3387* |
2307* |
2342* |
3883 |
3669 |
4155 |
2422 |
2055 |
2983 |
3034 |
*I 2017 ble meldingskriteriene for Campylobacteriose endret til å inkludere PCR positive funn. Fra 2023 er PCR positive funn før 2017 oppdatert i MSIS og inkludert her.
|
Smittested |
2014 |
2015 |
2016 |
2017 |
2018 |
2019 |
2020 |
2021 |
2022 |
2023 |
|
Norge |
1464 |
1108 |
1450 | 1512 | 1225 | 1551 | 1515 | 1203 | 989 | 1202 |
|
Utlandet |
1717 | 1576 | 1694 | 1735 | 1836 | 1879 | 262 | 225 | 712 | 1212 |
|
Ukjent |
563 | 343 | 381 | 636 | 606 | 725 | 645 | 627 | 1282 | 620 |
|
Totalt |
3744 | 3027 | 3525 | 3883 | 3667 | 4155 | 2422 | 2055 | 2983 | 3034 |
*I 2017 ble meldingskriteriene for Campylobacteriose endret til å inkludere PCR positive funn. Fra 2023 er PCR positive funn før 2017 oppdatert i MSIS og inkludert her
I perioden 2012-2023 ble 70% av de utenlandssmittede smittet i et annet europeiske land og 19% ble smittet i Asia. Vanligste smitteland i denne perioden var Spania, Tyrkia, Thailand og Hellas.
Les mer om campylobactersituasjonen i Norge:
Behandling
Symptomatisk behandling. Antibiotikabehandling kun ved septikemiliknende forløp eller ved annet alvorlig sykdomsforløp.
Forebyggende råd for å redusere risiko for smitte fra mat og vann
Gjennomsteking og gjennomkoking av mat er viktige forebyggende råd. Varmebehandling forebygger de fleste infeksjoner som kan smitte gjennom mat og vann, både fra bakterier, virus og parasitter. Vær bevisst på hvor maten kommer fra, om maten fra produsentens side er ment å spises rå eller varmebehandlet og hvordan maten bør tilberedes.
Risiko for smittsomme sykdommer som kan overføres fra mat eller vann kan reduseres ved å følge noen generelle råd:
- Vask hendene godt
- etter toalettbesøk
- før matlaging og måltider
- etter håndtering av rått kjøtt, både ferskt og frossent
- etter kontakt med dyr
- Personer som har diaré, bør unngå å lage mat til andre
- Hold rått kjøtt adskilt fra andre matvarer, det gjelder også rått kjøtt som har vært frosset fordi bakterier og virus overlever frysing
- Vask brukte kniver, skjærefjøler og annet kjøkkenutstyr før utstyret brukes til annen mat for å unngå å forurense matvarer som ikke skal varmebehandles (f.eks. salater) med matvarer som skal varmebehandles
- Gjennomstek hamburgere, kjøttdeig, kjøttkaker, og annen mat laget av kvernet kjøtt. I kvernet kjøtt blir bakterier på overflaten fordelt i hele produktet
- Gjennomstek alt kjøtt av fjørfe og svin
- For andre hele kjøttstykker holder det å steke dem på overflaten. I hele kjøttstykker finnes bakterier kun på overflaten
- Grønnsaker, salater, frukt og bær som skal spises rå bør skylles godt og tørkes dersom det er mulig, spesielt importerte varer
- Noen importerte produkter som frosne bær, bør også varmebehandles før de spises
- Unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk
- Husk god kjøkkenhygiene også ved grilling ute
- Varm mat som skal lagres og brukes senere, bør kjøles raskt ned før lagring og varmes godt opp før bruk.
- Ved tvil om drikkevannskvaliteten bør man benytte flaskevann. Ved mangel på flaskevann kan man koke vann før det brukes.
- Sjekk at vann fra naturen er rennende, klart og uten lukt eller smak før det drikkes. Unngå vann i nærheten av:
- avføring fra dyr eller døde dyr (for eksempel døde lemen)
- beitedyr eller vann som har tilsig fra landbruk
Ved opphold i utlandet bør man i tillegg til de generelle rådene over:
- Unngå egg der plommen fortsatt er flytende og produkter laget av rå egg, for eksempel majones og aioli.
- Påse at frukt er godt vasket med rent vann og tørket
- Ved reiser til land med dårlige hygieniske forhold og/eller land der forekomst av mage-tarmsykdom er høy, bør man også:
- Kun benytte flaskevann, også til tannpuss
- Unngå ukokte grønnsaker, salat, bær og iskrem som ikke er meieripakket
- Skrelle all frukt
- Unngå rå skalldyr
Disse rådene om god kjøkkenhygiene er også tilgjengelig som plakat, som kan skrives ut og henges opp på kjøkken i private hjem og på arbeidsplasser:
For å redusere risikoen for smitte under gjørmete forhold ved sykkelritt anbefales å bruke sykkelskjermer, bruke visir eller andre former for sprutbeskyttelse, unngå drikkeflasker festet på sykkelen og benytte ryggsekk til drikke, og spytte ut den første munnfullen når man drikker.
Antall tilfeller av Campylobacter meldt til MSIS når en topp i om sommeren. Denne økningen har delvis blitt satt i sammenheng med økt risiko for smitte gjennom utegrilling. Les mer i artikkelen
Overvåking av dyr og næringsmidler
Mattilsynet, i samarbeid med Veterinærinstituttet, startet i 2001 en handlingsplan mot Campylobacter hos norske slaktekyllinger. Alle norske slaktekyllingflokker overvåkes for campylobacterbakterien i tidsrommet mai til og med oktober. Flokkene undersøkes fire dager før slakting. I sommermånedene blir Campylobacter gjennomsnittlig påvist i 6% av slaktekyllingflokkene (8). De flokkene som er positive for bakterien ved denne undersøkelsen blir frosset i minst tre uker, eller varmebehandlet slik at bakterieinnholdet reduseres betraktelig. I tillegg gjennomføres jevnlig undersøkelser av ferske fjørfeprodukter i markedet. Campylobacter skal ikke forekomme i spiseklar mat (matvarer som kan spises uten videre varmebehandling). Dersom Campylobacter påvises i spiseklar mat, vil produktet bli trukket fra markedet.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
For de smittede er det viktig med nøye håndvask etter toalettbesøk og før matlaging. Undersøkelse av symptomfrie familiemedlemmer eller andre nærkontakter er vanligvis ikke nødvendig. Undersøkelse av husdyr kan være aktuelt. Ved enkelttilfelle med antatt innenlandssmitte er det sjelden indisert med videre undersøkelser. Ved flere tilfeller med mistanke om innenlands felleskildeutbrudd; oppklaring av utbrudd i samarbeid med Mattilsynet og ev. Folkehelseinstituttet. For håndtering av utbrudd se Utbruddshåndboka.
Kontroll og oppfølging
For personer som har fått påvist infeksjon med Campylobacter og som tilhører smittefaregruppe 1 eller 2 (se under) har Folkehelseinstituttet særskilte smittevernanbefalinger (se presisering under).
Gruppe 1 - Forebygge smittespredning til mange personer: Personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming. Dette gjelder bl.a. ansatte i næringsmiddelvirksomhet og serveringssteder, samt ansatte i barnehager og institusjoner som tilbereder eller serverer mat. Se presisering under.
Gruppe 2 - Forebygge smittespredning til spesielt sårbare personer: Helsepersonell som har direkte kontakt med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l. Se presisering under.
Presisering
Folkehelseinstituttet anbefaler at personer som tilhører disse gruppene ikke bør utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før det foreligger 2 dyrkningsnegative avføringsprøver, tatt med minst 24 timers mellomrom. Første kontrollprøve bør tas tidligst 2-3 dager etter symptomfrihet, ev. avsluttet antibiotikakur. For Campylobacter er det dyrkningsprøvene som er avgjørende for hvorvidt en kontrollprøve er positiv eller negativ - også i de tilfeller pasienten fortsatt er PCR positiv.
For helsepersonell som ikke jobber med utsatte pasientgrupper og barnehageansatte: Forutsatt skjerpet håndhygiene kan disse gruppene returnere til arbeidet når de er symptomfrie, men de bør ikke delta i matlaging og servering inntil de har to negative kontrollprøver, se Kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner.
Personer utenom disse yrkene kan vende tilbake til arbeidet ved symptomfrihet. Kontrollprøver anses ikke nødvendig.
Barnehager
Folkehelseinstituttet anbefaler at barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager) bør være hjemme fra barnehagen inntil det har gått 48 timer etter symptomfrihet, kontrollprøve er ikke nødvendig.
Tiltak i helseinstitusjoner
Folkehelseinstituttet anbefaler basale smittevernrutiner samt kontaktsmitteregime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene. Pasienten bør uansett ha eget toalett.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av Campylobacter spp. i et klinisk prøvemateriale ved isolering og/eller nukleinsyreundersøkelse.
Kliniske kriterier er minst ett av følgende symptomer: diaré, magesmerter, feber. Med epidemiologisk tilknytning menes at minst ett av følgende forhold ansees sannsynlig: overføring fra dyr til mennesker, overføring fra person til person, eksponering for en felles kilde, konsum av mat eller vann der Campylobacter er påvist, eller eksponering for andre smitteførende faktorer i miljøet.
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd og ved mistanke om overføring med næringsmidler eller fra dyr, se Varsling av smittsomme sykdommer.
Gresk: kampylos (rund, bøyet)