Histaminforgiftning – håndbok for helsepersonell

Om histaminforgiftning

Histaminforgiftning, ofte kalt skombroid-forgiftning, er en matbåren forgiftning som oppstår når fisk med høyt innhold av fritt histidin blir oppbevart for varmt og bakterier i fisken omdanner histidin til histamin (1, 2). Typisk risikofisk som inneholder mye histidin er tunfisk, makrell, sild, sardiner og ansjos. Omdannelse av histidin til histamin skjer ved temperaturer mellom 20°C–30°C, et typisk temperaturområde for fisk som ikke har blitt tilstrekkelig og raskt nedkjølt etter fangst. Histamin ødelegges ikke ved vanlig varmebehandling, frysing eller hermetisering etter at det er dannet.

Andre biogene aminer som dannes under bakterievekst i fisk eller som finnes i andre matvarer som ost, fermenterte kjøttprodukter, fermenterte grønnsaker og alkoholholdige drikker, kan forsterke effekten av histamin (3, 4). Alkohol kan i tillegg redusere aktiviteten til enzymet diaminoksidase (DAO) som normalt bryter ned histamin (3). Alkohol kan derfor forsterke reaksjoner etter inntak av histaminholdig mat. Biogene aminer kan også dannes i enkelte skalldyr ved nedbrytning, men de inneholder mindre histidin, så risikoen er lavere. Klassisk histaminforgiftning er først og fremst knyttet til fisk med høyt innhold av fritt histidin (5). 

Epidemiologisk situasjon

Global forekomst

Histaminforgiftning forekommer over hele verden og er en av de vanligste forgiftningene knyttet til fisk. I perioden 2010-2015 ble det meldt i underkant av 400 matbårne utbrudd knyttet til histaminforgiftning (6). Funn av histamin i mat skal meldes til EFSA som fastsatt i kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 (7). 

Forekomst i Norge

I Folkehelseinstituttets og Mattilsynets utbruddsvarslingssystem (Vesuv) er det meldt om fire utbrudd med mistanke om histaminforgiftning. Det siste utbruddet ble meldt i 2024 da fire personer ble syke og besvimte etter å ha spist grillet makrell. Flere andre gjester opplevde prikking i munnen. Det ble påvist høye nivåer av histamin i makrellen som ble servert. De tre andre utbruddene ble meldt i 2012, i 2008 hvor 5 personer ble syke etter å ha spist makrell og i 2006 hvor 12 personer ble forgiftet etter inntak av tunfisk. 

Smittemåte

Eksponering skjer ved inntak av matvarer som inneholder høye mengder histamin.

Inkubasjonstid

Symptomene oppstår vanligvis raskt, ofte innen 10–60 minutter, men kan komme innen få timer (2). 

Symptomer

Sykdomsbildet kan lett forveksles med en akutt allergisk reaksjon og symptomene kan inkludere magesmerter (kramper), diaré, rødme i ansikt og overkropp (som solforbrenning), brennende følelse i munn og hals, hudreaksjoner, kvalme, brekninger og hodepine (2). Symptomene går som regel over innen ca. 12 timer, men kan vare i opptil 48 timer. I sjeldne tilfeller kan større inntak av histamin gi pustevansker eller blodtrykksfall som kan gi svimmelhet, besvimelse eller i verste fall sjokk. Alvorlighetsgraden av symptomene kan variere avhengig av mengden histamin og andre biogene aminer som er inntatt, samt individuell følsomhet (3,4).

Diagnostikk

Diagnosen stilles som regel klinisk på bakgrunn av rask symptomdebut etter inntak av mistenkt mat. Når flere personer blir syke etter samme måltid, styrker det mistanken om histaminforgiftning og gjør fiskeallergi mindre sannsynlig.

Diagnosen bekreftes ved funn av høye verdier av histamin i næringsmidler. EU-regelverket angir mikrobiologiske kriterier for histamin i relevante fiskeriprodukter og EU-grensen for histamin i fersk fisk er 200 mg/kg (7).

Behandling

Behandlingen er hovedsakelig symptomatisk og milde tilfeller går ofte over uten behandling, men antihistaminer kan lindre symptomer. Ved alvorlig reaksjon kan akuttbehandling være nødvendig (2).

Forebyggende tiltak

Hindre utvikling av histamin i produktet. Histamindannelse forebygges først og fremst ved rask nedkjøling og ubrutt kjølekjede fra fangst til servering i tillegg til god hygiene i produksjon.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved flere tilfeller bør det innhentes opplysninger om hva som er spist og tidspunkt for måltid og symptomdebut, samt gjøres en vurdering av om flere kan være eksponert.

Prøvetaking og undersøkelse av mistenkte matrester gjøres i samarbeid med Mattilsynet.

Meldings- og varslingsplikt

Enkelttilfeller er ikke meldings- eller varslingspliktig til MSIS, men ved mistanke om eller påvisning av utbrudd skal legen samme dag varsle kommuneoverlegen som igjen skal varsle Mattilsynet og Folkehelseinstituttet dersom mistanken ikke raskt avkreftes.