Kryptokokkose – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Kryptokokkose er en soppinfeksjon som kan gi systemisk sykdom vanligvis i form av subakutt eller kronisk meningitt, men også andre organer som lunger, nyrer, prostata og skjelett kan rammes.
Om kryptokokkose
Kryptokokkose er en soppinfeksjon forårsaket av en gjærsopp i familien Cryptococcus. Gjærsopp er encellede mikroorganismer som danner sporer og formerer seg ved knoppskyting. Det er over 30 ulike arter av gjærsoppen, men særlig Cryptococcus neoformans og Cryptococcus gattii kan gi sykdom hos mennesker samt hund, katt og andre dyr. Alvorlig infeksjonen rammer først og fremst (men ikke alltid) immunsvekkede og opptrer hos 5-8% av aidspasienter i Europa og Nord-Amerika.
C. neoformans finnes særlig i Europa og Nord-Amerika og er den typen som vanligvis rammer immunsvekkede. C. neoformans inndeles i fire serotyper; type B og type C som finnes i tropiske strøk og type A og type D som finnes over hele verden. Vanlig eksponeringsmåte for mennesker i vår del av verden er inhalering av luftbårne partikler fra tørket dueavføring med høy konsentrasjon av serotype A og D.
C. gattii forekommer hovedsaklig i Australia og Papua Ny-Guinea, men også i andre tropiske og subtropiske strøk. Siden slutten av 1990-tallet har det vært påvist humane tilfeller av C. gattii-sykdom i Nord-Amerika. Fra 1999 til 2008 ble det i Britisk Colombia, Canada diagnostisert 216 tilfeller med åtte dødsfall. Tilfeller ble første gang rapportert fra USA i 2007. Soppen er utbredt i naturen, særlig i duereder og dueekskrementer og i jordsmonn. Kryptokokkmeningitt ble første gang beskrevet i 1894.
Smittemåte
Antagelig ved inhalasjon, ofte av støv som inneholder fuglekskrementer. Smitter ikke direkte fra person til person.
Inkubasjonstid
Usikkert. Lungesykdom kan opptre måneder eller år før sykdom i sentralnervesystemet.
Symptomer og forløp
Inhalasjon av soppsporer kan forårsake asymptomatisk infeksjon eller hoste, vekttap, brystsmerter og lett feber. Karakteristisk røntgenfunn. Infeksjonen kan deretter spres til sentralnervesystemet og medføre sterk hodepine, feber, kvalme, oppkast og endring i mentaltilstand. Klinisk kan sykdomsforløpet være en subakutt eller kronisk meningitt. I ca. 10% av tilfellene vil man også utvikle hudforandringer som akneliknende papler og abscesser. Letalitet ved meningitt er ca. 10% til tross for aktiv behandling. C. neoformans rammer hovedsakelig personer med nedsatt immunforsvar, mens C. gattii ofte forårsaker sykdom hos tidligere friske personer.
Diagnostikk
Agenspåvisning ved mikroskopisk undersøkelse av spinalvæske eller puss. Agenspåvisning i spinalvæske ved antigentest eller dyrkning. Hos immunsvekkede kan sopp også dyrkes i serum.
Forekomst i Norge
Cryptococcus neoformans-meningitt var meldingspliktig i MSIS i perioden 1975-2002. I denne perioden ble det til MSIS meldt 16 tilfeller.
Behandling
Sykehusbehandling med antimykotika.
Forebyggende tiltak
Bruk av vann ved fjerning av duereder og dueekskrementer for å unngå aerosoler. Det finnes ingen vaksine.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Utbrudd svært sjelden. Ingen spesielle tiltak ved enkelttilfeller. Ev. sanering av duereder/bestand.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se varsling av smittsomme sykdommer.
Gresk: crypto (skult,uklar), coccos (bær), F. Gatti (Belgia)