Amøbiasis (Entamoeba histolytica) - håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Amøbiasis er en infeksjon med protozoparasitten Entamoeba histolytica som kan gi intestinal (amøbedysenteri) eller ekstraintestinal sykdom.
Om amøbiasis
Entamoeba histolytica forekommer i to former: Vegetativ form (trofozoitten) og hvileformen (cysten). Infeksjonen kan gi asymptomatisk bærertilstand. Andre amøbearter som f.eks. Entamoeba coli og Entamoeba dispar gir ikke invasiv sykdom og regnes som apatogene. Reservoar for amøben er mennesker.
Utbrudd av dysenteri var forholdsvis vanlig i Norge på 1700- og 1800-tallet, og ble den gang kalt blodgang eller blodsot. Skille mellom amøbe- og bakteriell dysenteri ble først avklart på slutten av 1800-tallet, og amøben ble identifisert i 1875.
Amøbeinfeksjon og asymptomatisk bærerskap er vanlig i mange utviklingsland. Dårlig hygieniske forhold fører til at vann, frukt og grønnsaker blir forurenset med cyster. Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet at E. histolytica er ansvarlig for ca. 100 000 dødsfall årlig i verden. Vannbårne utbrudd er registrert også i industrialiserte land, bl.a. i Sverige. I Norge opptrer amøbeinfeksjon vanligvis som importsykdom og oppdages som oftest ved rutineundersøkelser av innvandrere. Seksuell smitte med vanligvis apatogene amøber kan forekomme, spesielt blant menn som har sex med menn.
Smittemåte og smitteførende periode
Kontaktsmitte gjennom fekal-oral kontakt under uhygieniske forhold eller vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann eller gjennom kontaminerte matvarer som er håndtert av smitteførende personer eller som er behandlet med kontaminert vann. Seksuell smitte gjennom oral-anal kontakt. Smittsom så lenge cyster finnes i avføringen, noe som kan vare i flere år.
Inkubasjonstid
Noen dager til måneder, vanligvis 2-4 uker.
Symptomer og forløp
De fleste amøbeinfeksjoner er asymptomatiske. De fleste kvitter seg med parasitten i løpet av et år, mens noen blir kroniske bærere. Cirka 10 prosent av de infiserte utvikler sykdom. Akutt sykdom med E. histolytica gir vanligvis hyppig, småklattet avføring med slim og blod. I sjeldne tilfeller kraftigere blodig diaré med feber (amøbedysenteri). Spredning gjennom blodet kan forekomme i alvorlige tilfeller med abscesser i lever eller lunge.
Diagnostikk
Agenspåvisning ved nukleinsyrepåvisning (PCR-diagnostikk) vil skille mellom patogene og ikke-patogene amøber. Undersøkelse for E. histolytica inngår for enkelte laboratorier som del av panelet for tarmpatogene agens ved utredning for diarétilstander (multiplex-PCR). Tidligere var mikroskopi av avføring mye benyttet. Trofozoitter undersøkes da i fersk avføringsprøve, cyster i prøve på transportmedium. Ved funn av cyster ved mikroskopi kan man hos en asymptomatisk person ikke skille mellom patogene og ikke-patogene amøber. Antistoffpåvisning ved ekstraintestinal sykdom. Avføringsprøver til mikroskopi og PCR skal ikke tilsettes formalin.
Forekomst i Norge
Amøbeinfeksjon var nominativt meldingspliktig til MSIS i perioden 1975-2002. I årene før meldingsplikten opphørte ble det til MSIS meldt 100-150 tilfeller. Cirka 80 prosent av tilfellene var blant personer av utenlandsk opprinnelse og de fleste tilfellene ble diagnostisert ved rutineundersøkelser av innvandrere.
Behandling
Ved påvist E. histolytica med eller uten intestinale symptomer anbefales behandling med antibiotika, etterfulgt av middel som utrydder bærertilstand. Flere av de aktuelle legemidlene har ikke markedsføringstillatelse i Norge, og må søkes om på godkjenningsfritak. Kontrollprøve bør tas to uker etter avsluttet behandling. Behandling er ikke indisert ved påvisning av andre amøbearter enn E. histolytica, og andre årsaker for ev. symptomer bør da utredes.
Amøbesykdom er ikke en allmennfarlig smittsom sykdom i smittevernloven, og utgifter til behandling må derfor dekkes av pasienten selv. For asylsøkere i mottak kan Utlendingsdirektoratet ev. dekke noen av utgiftene.
Forebyggende tiltak
Forebyggende tiltak ved utenlandsreiser til områder med dårlige hygieniske forhold er:
- benytt bare vann som selges på flasker
- unngå ukokte grønnsaker og uvasket salat og frukt
- vask hender etter toalettbesøk og før matlaging.
Rutineundersøkelse av avføring hos innvandrere uten symptomer anbefales normalt ikke. Sjansen for å påvise patogener av klinisk betydning er liten, prøvene er ressurskrevende og faren for smittespredning liten. De fleste kvitter seg med tarmparasitter og tarmpatogener over tid uten behandling. For undersøkelse av tarmparasitter bør det helst tas 3 prøver fra forskjellige dager. Én prøve vil avdekke cirka 70 prosent av tilfellene. For barn som skal begynne i barnehager, se avsnittet Barnehager under. Adoptivbarn kan ha vært behandlet med div. antibiotikakurer for tarmpatogener i sitt opprinnelsesland. De kan ha utviklet resistente bakterier. Det er grunnlag for å screene adoptivbarn snarlig etter ankomst til norsk familie, også om de er symptomfrie.
Utenlandsreisende bør kun undersøkes ved symptomer.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ved enkelttilfelle undersøkelse av nærkontakter med symptomer, sjeldent indisert med videre undersøkelser. Ved flere tilfeller med mistanke om innenlands felleskildeutbrudd oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale Mattilsynet og ev. Folkehelseinstituttet.
Kontroll og oppfølging
Personer som har fått påvist E. histolytica og er:
- personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat (inkl. ansatte i næringsmiddelvirksomhet, serveringssteder og ansatte i barnehager og institusjoner med slikt ansvar) og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
- helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.
bør ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøve anses ikke nødvendig ved symptomfrihet, se Kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner. Personer utenom disse yrkene kan vende tilbake til arbeidet ved symptomfrihet.
Barnehager
Barn i institusjoner (inkludert barnehager) kan vende tilbake til institusjonen etter igangsatt behandling og 48 timer etter symptomfrihet.
Rutineundersøkelser for tarmbakterier eller virus i avføring hos barn som ikke har symptomer på tarminfeksjon anbefales vanligvis ikke. Parasitter og mark kan i enkelte tilfeller medføre malabsorpsjon og underernæring. Barn som har symptomer eller som har levd under kummerlige forhold kan vurderes for undersøkelse for flagellater (for eksempel Giardia intestinalis), intestinale amøber (for eksempel Entamoeba histolytica) og innvollsmark. Asymptomatiske barn behøver ikke avvente prøvesvar før de begynner i skole eller barnehage.
Tiltak i helseinstitusjoner
Basale smittevernrutiner. Kontaktsmitteregime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer .
Gresk: dys (plage), enteron (tarm)