Helicobacter pylori-infeksjon– håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Helicobacter pylori-bakterien lever i magesekken hos mennesker og er assosiert med utvikling av magesår og sår i tolvfingertarmen samt magekreft.
Om Helicobacter pylori-infeksjon
Helicobacter pylori-bakterien ble beskrevet første gang i 1874 og gjenoppdaget i 1983. Bakterien kaltes tidligere Campylobacter pylori. Smitte gir uten behandling livslang infeksjon. Bakterien produserer antagelig toksiner som invaderer celler i mageslimhinnen. Infeksjon affiserer bare mageslimhinnen overflatisk og gir ikke systemisk sykdom. Bakterien avgir store mengder av enzymet urease.
Man regner med at ca. halvparten av jordas befolkning er kolonisert med bakterien. Smitteoverføring er langt vanligere i land med dårlige hygieniske forhold, trangboddhet og fattigdom. Forekomsten er større i lavinntektsland sammenlignet med høyinntektsland. Smitteoverføring skjer vanligvis i tidlig barnealder, mens symptomer kommer senere i livet.
Infeksjon med H. pylori er anerkjent som en årsak til kronisk gastritt og medvirkende faktor i utvikling av magesår (ulcus ventriculi) og sår i tolvfingertarmen (ulcus duodeni). Bakterien finnes hos ca. 90% av pasienter med ulcus duodeni og ca. 60% hos pasienter med ulcus ventriculi som ikke er medikamentutløste. H. pylori er en av flere risikofaktorer for magekreft (cancer ventriculi). En stor del av befolkningen er asymptomatiske bærere av bakterien, og kun ca. 20% av bærere av H. pylori utvikler ulcus (1).
Antibiotikaresistens er et økende problem i behandling av H. pylori-infeksjon (2;3).
Smittemåte
Smitteveier for H. pylori er ikke helt klarlagt. Overføring skjer i hovedsak fra bærere i nærmiljøet, sannsynligvis som fekal-oral kontaktsmitte og gjennom munnkontakt. Smitte mellom foreldre og barn er antagelig en vanlig smittemåte.
Inkubasjonstid
Antagelig 3-7 dager, men lite relevant da akutt infeksjon som oftest er asymptomatisk.
Symptomer og forløp
Akutt infeksjon er sannsynligvis ofte asymptomatisk, men kan muligens gi dyspepsi og diaréplager. Mange er asymptomatiske bærere. Symptomer opptrer gjerne etter flere år, og arter seg som ved kronisk gastritt eller ulcus pepticum.
Diagnostikk
Det finnes flere diagnostiske metoder for å påvise infeksjon med Helicobacter pylori (4):
- Ureapusteprøve, der en liten mengde radioaktivt urea inntas. Ved tilstedeværelse av Helicobacter pylori nedbrytes urea i magesekken av enzymet urease som produseres av bakterien. Det radioaktivt merkede sluttproduktet, karbondioksid, fraktes til lungene og kan påvises ved utpusting etter få minutter. Testen kan bli falsk negativ dersom protonpumpehemmere (PPI) er inntatt nylig, og PPI bør derfor seponeres minst 2 uker forut for prøvetaking.
- Agenspåvisning ved dyrkning, histologi eller ureasetest av biopsi fra mageslimhinne.
- Serologisk påvisning av IgG antistoffer.
- H. pylori antigen kan også påvises i avføring og egner seg særlig til kontroll etter behandling.
Lokalt mikrobiologisk laboratorium bør kontaktes med tanke på hvilken diagnostikk som er tilgjengelig.
Forekomst i Norge
Ukjent.
Behandling
Behandling igangsettes ved påvist bakterie og ulcus, samt ved enkelte andre indikasjoner, blant annet ved påvist MALT-lymfom i magesekken (5). Vanligvis 10 dagers trippelbehandling med protonpumpehemmere og to typer antibiotika.
Målet for behandlingen er "utryddelse" av bakterien, dvs. manglende påvisning av bakterien etter avsluttet behandling. Tidsaspektet avhenger av diagnostisk metode, men bør gjennomføres tidligst 4 uker etter behandlingsslutt. Pusteprøve er velegnet som oppfølging, og viser ved vellykket behandling redusert urease etter 4-12 uker. Antigen i feces forsvinner ved opphør av infeksjon og egner seg derfor også til behandlingskontroll (4). PPI bør seponeres i forkant av begge kontrollmetoder. Serologi egner seg i liten grad som oppfølging fordi antistoffer kan være til stede i måneder til år etter eradikering.
- Antibiotika i sykehus - Nasjonal faglig retningslinje (helsedirektoratet.no)
- Antibiotika i primærhelsetjenesten - Nasjonal faglig retningslinje (helsedirektoratet.no)
Forebyggende tiltak
God hygiene i nærmiljøet er viktig for å forhindre reinfeksjon. Det finnes ingen vaksine.
Tiltak ved enkelttilfelle
Ingen særskilte tiltak. Ved residiv der reinfeksjon påvises kan det i sjeldne tilfeller være aktuelt med behandling av nærkontakter.
Meldingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS.
Gresk: helix -îkos (dreid spiral), pulôros (mageporten), Latin: bacter (stav)