Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Laboratoriediagnostikk ved flåttbårne infeksjoner»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Laboratoriediagnostikk ved flåttbårne infeksjoner

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Forskningskartlegging

Laboratoriediagnostikk ved flåttbårne infeksjoner: Systematisk litteratursøk med sortering

Publisert

Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag av Helsedirektoratet og Flåttsenteret (Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer) å foreta et systematisk litteratursøk for å kartlegge eksisterende forskning på laboratoriediagnostikk av flåttbårne sykdommer.

Forside flåttbårne infeksjoner.jpg

Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag av Helsedirektoratet og Flåttsenteret (Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer) å foreta et systematisk litteratursøk for å kartlegge eksisterende forskning på laboratoriediagnostikk av flåttbårne sykdommer.


Hovedbudskap

Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag av Helsedirektoratet og Flåttsenteret (Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer) å foreta et systematisk litteratursøk for å kartlegge eksisterende forskning på laboratoriediagnostikk av flåttbårne sykdommer.  Vi utførte oppdraget i to deler. 


Formål

Formålet med del 1 var å identifisere forskning på metoder for laboratoriediagnostikk av personer med langvarige plager etter borreliainfeksjon, inkludert syv andre flåttbårne sykdommer enn borreliose og skogflåttencefalitt (TBE): anaplasmose (Anaplasma phagocytophilium), rickettsioser (Rickettsia Helvetica eller Rickettsia Conorii), neoehrlichiose (Candidatus Neoehrlichia mikurensis), babesiose (Babesia spp), tilbakefallsfeber  (Borrelia miyamotoi), harepest (Francisella tularensis) og katteklorfeber (Bartonella spp). Formålet med del 2 var å identifisere forskning på koinfeksjoner ved flåttbitt, også inkludert borrelia og skogflåttencefalitt (TBE).

Metode

Vi utførte et systematisk søk etter forskning publisert mellom 2007 og 2018 og sorterte mulig relevante referanser etter infeksjonstype og studiedesign.

Resultat

Del 1: Laboratoriediagnostikk
Vi inkluderte og sorterte 458 referanser etter flåttbårne infeksjonstyper og studiedesign (diagnostiske studier, kasuistikker og case serier).   

Del 2: Koinfeksjoner
Vi fant fire systematiske oversikter, elleve ikke-systematiske oversiktsartikler, 15 diagnosestudier, 50 forekomststudier og 25 kasuistikker på borrelia koinfeksjoner. 

Vi har ikke lest studiene i full tekst, vurdert studienes metodiske kvalitet eller oppsummert resultater. Vi presenterer referanser til studiene med lenker til studienes sammendrag eller fulltekst.

Nedlastbar som PDF: På engelsk. Norsk sammendrag.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2019
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Kirkehei I, Flottorp S, Aaberge I, Aase A.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-013-2