Haemophilus influenzae-sykdom – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Haemophilus influenzae er en stavbakterie som ofte finnes i normalfloraen i øvre luftveier. Infeksjon med bakterien er årsak til ulike øvre luftveisinfeksjoner som otitt, sinusitt og bronkitt.
Om Haemophilus influenzae-sykdom
Haemophilus influenzae (Hi) er en gramnegativ stavbakterie. Mennesket er det eneste naturlige reservoaret for bakterien. Bakterien opptrer i akapsulær form og kapselkledt form. Kapsulære varianter har flere serotyper (a til f). Det er bare serotype b (Hib) som kan forebygges gjennom vaksinasjon. Hib var en svært viktig årsak til invasiv (alvorlig systemisk) sykdom hos små barn før effektiv vaksine ble introdusert. Bakterien ble identifisert i 1892, og bakterien har fått sitt navn fra at man trodde den gang at den var årsaken til influensa.
Introduksjon av Hib-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammer i mange land har ført til en sterk reduksjon av Hib-infeksjoner. I 2021 var forekomsten av invasiv Haemophilus influenzae type b sykdom i EU/EØS-området 0,04 tilfeller per 100 000 innbyggere [1]. Høyest forekomst ble rapportert i Nederland (0,39 per 100 000). De nordiske landene har i flere år rapportert noe hyppigere forekomst av invasiv Hi-sykdom enn andre europeiske land. I dag er invasiv sykdom med akapsulære varianter og serotype non-b vanligst i Norge.
Bærerskap av haemophilus influenzae er vanlig, særlig blant barn. De fleste bærerstammer er akapsulære [2].
Smittemåte og smitteførende periode
Nærdråpesmitte fra nese/hals. Smittefri 1-2 døgn etter igangsatt effektiv antibiotikabehandling. Asymptomatiske bærere kan være smittekilde.
Inkubasjonstid
2-4 dager (Hib).
Symptomer og forløp
Haemophilus influenzae kan gi luftveisinfeksjoner. I tillegg kan bakterien forårsake alvorlige, invasive infeksjoner som meningitt (hjernehinnebetennelse), epiglotitt (betennelse i strupelokket) og sepsis (blodforgiftning), samt infeksjoner i hud/bløtdeler og ledd. Spesielt Hib kan gi akutt epiglotitt med svær hevelse av strupelokket. Dette gir inspiratorisk stridor eller vanskeligheter med å svelge vann eller spytt.
Sykdommen kan ha et raskt forløp, med forverring i løpet av timer med luftveisobstruksjon og/eller utvikling av sepsis med høy feber og døsighet. Dødeligheten ved invasiv Hib-infeksjon er i gjennomsnitt i underkant av 5-10 % og høyere hos eldre og personer med nedsatt immunforsvar, og inntil 25 % får alvorlige og varige skader [3].
Diagnostikk
Agenspåvisning i blod eller spinalvæske ved dyrkning, antigen- eller ved nukleinsyreamplifiseringstest. Bærertilstand kan eventuelt påvises ved hals- eller neseprøve. Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet, se Veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyser.
Forekomst i Norge
Haemophilus influenzae-meningitt har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1975, fra 1993 har alle former av invasiv sykdom vært meldingspliktig.
| 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
|
Type b |
1 |
2 | 6 | 4 | 5 | 8 | 1 | 3 | 8 | 4 |
|
Type non-b* |
70 |
96 | 79 | 116 | 85 | 90 | 39 | 55 | 125 | 122 |
| Totalt | 71 | 98 | 85 | 120 | 90 | 98 | 40 | 58 | 133 | 126 |
*inkluderer ikke typbar og ikke nærmere angitt
| 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
| Under 1 år | 0 | 0 | 1 | 1 | 0 | 2 | 0 | 0 | 1 | 0 |
| 1-9 | 0 | 0 | 1 | 0 | 2 | 3 | 0 | 0 | 1 | 0 |
| 10-19 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 20-49 | 0 | 0 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 3 | 0 |
| Over 50 | 1 | 2 | 3 | 2 | 2 | 2 | 0 | 2 | 3 | 4 |
| Totalt | 1 | 2 | 6 | 4 | 5 | 8 | 1 | 3 | 8 | 4 |
Behandling
Hi-infeksjoner behandles med antibiotika. Les mer om valg av behandling her:
- Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten (helsedirektoratet.no)
- Nasjonale retningslinjer for antibiotika i sykehus (helsedirektoratet.no)
- Akuttveileder i pediatri (helsebiblioteket.no)
Forebyggende tiltak
Hib-vaksine består av kapselpolysakkarid fra Hib-bakterien koblet til et bærerprotein. Vanligvis brukes seksvalent kombinasjonsvaksine (DTP-IPV-Hib-HepB). Ren Hib-vaksine er tilgjengelig. Alle vaksinene gir god beskyttelse (90–95%) etter gjennomført basisvaksinasjon.
Hib-vaksine beskytter bare mot infeksjoner forårsaket av H. influenzae type b og ikke mot andre serotyper eller akapsulære varianter. Les mer om Hib-vaksine her:
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
I Norge er det nå svært sjeldent med flere tilfeller i samme nærmiljø. Profylaktisk behandling med antibiotika anbefales ikke rutinemessig til nærkontakter, selv ikke i barnehager eller til familiemedlemmer. Ved tilfeller av Hib bør det undersøkes om nærkontakter under 5 år er vaksinert. Bærere bør praktisk talt aldri behandles. Nærmiljøet må bli gjort oppmerksom på mulige symptomer dersom et invasivt Hib-tilfelle foreligger, selv om sekundærtilfeller er sjeldent. Lav terskel for innleggelse i sykehus av nærkontakter med symptomer på alvorlig sykdom anbefales.
For barn med bekreftet Hib vaksinesvikt anbefales vaksinasjon med en dose Hib-holdig vaksine etter tilfriskning og utredning for immunsvikttilstander. Alle tilfeller av vaksinevikt bør meldes inn til Legemiddelverkets bivirkningsregister. Folkehelseinstituttet saksbehandler disse meldingene på vegne av Legemiddelverket.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS ved invasiv Haemophilus influenzae-sykdom, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av Haemophilus influenzae i normalt sterilt prøvemateriale ved isolering, nukleinsyre- eller antigenundersøkelse.
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd se varsling av smittsomme sykdommer.