Kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Enkelte personer med tarminfeksjoner kan på grunn av arbeidssituasjon eller oppholdssted utgjøre en økt risiko for videre smittespredning. Det er derfor utarbeidet spesifikke faglige råd om oppfølging og kontroll for disse gruppene.
Innledning
Alle personer med antatt infeksiøst betinget diaré og/eller oppkast bør holde seg borte fra arbeid, skole eller barnehage inntil symptomfrihet, samt minnes på god håndhygiene.
Enkelte personer med tarminfeksjoner kan på grunn av arbeidssituasjon eller oppholdssted utgjøre en økt risiko for videre smittespredning. Det er derfor utarbeidet spesifikke faglige råd om oppfølging og kontroll for disse gruppene. Personer som kan representere en økt risiko for videre spredning, kan plasseres i fire smittefaregrupper (tabell 1).
For personer som ikke tilhører noen smittefaregruppe, er det ingen spesielle råd om oppfølging av personen selv, hverken ved infeksjon eller asymptomatisk bærertilstand.
Ved funn av de mest alvorlige agens gjelder særskilte råd når familiemedlemmer eller andre nærkontakter tilhører en smittefaregruppe (se avsnitt om infeksjon hos familiemedlem/annen nærkontakt).
|
Gruppe 1 - Forebygge smittespredning til mange personer: Personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming. Dette gjelder blant annet ansatte i næringsmiddelvirksomhet og serveringssteder, samt ansatte i barnehager og institusjoner som tilbereder og serverer mat. Se presisering under. |
|
Gruppe 2 - Forebygge smittespredning til spesielt sårbare personer: Helsepersonell som har direkte kontakt med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller som infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser for, f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l. Se presisering under. |
|
Gruppe 3: Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager). |
|
Gruppe 4: Personer som av ulike grunner vil ha problemer med å kunne ivareta en tilfredsstillende personlig hygiene. |
Presisering for helsepersonell som ikke jobber med utsatte pasientgrupper og barnehageansatte: Forutsatt skjerpet håndhygiene kan disse gruppene returnere til arbeidet når de er symptomfrie, men de bør ikke delta i matlaging og servering inntil de har avlagt anbefalt antall negative kontrollprøver som spesifisert i tabell 3.
I det følgende gis det råd om eksklusjonsperioder fra situasjoner med økt risiko for smittespredning, antall kontrollprøver og prøveintervaller. Rådene om oppfølging av pasienter som har fått påvist enteropatogene agens differensieres i henhold til:
- sykdommens alvorlighetsgrad
- hvor lett spredning av smittestoffet kan finne sted
- om utskilleren av den aktuelle tarmpatogene mikroben tilhører en smittefaregruppe eller ikke.
For oppfølging av tilfeller med Shigatoxin (Stx) -produserende E. coli (STEC/EHEC) og hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) i Norge, se oppfølging av EHEC pasienter (pdf).
Råd om restriksjoner (eksklusjonsperiode)
Restriksjoner for personer i smittefaregrupper vil vanligvis innebære at vedkommende ekskluderes fra situasjoner med økt risiko for smittespredning. Se tabell 2 for vurdering av behovet for og råd om eventuell varighet av, slik eksklusjon.
Så lenge pasienten har diaré er spredningspotensialet for smittestoffet stort. Slike pasienter bør derfor uavhengig av hvilket smittestoff som foreligger, vanligvis holdes borte fra arbeidsplasser, barnehager o.a. hvor det foreligger en reell risiko for spredning.
Kravene til hva «symptomfrihet» innebærer, må vurderes i hvert enkelte tilfelle.
| Agens | Tilhørende en smittefaregruppe | Andre |
| S. Typhi S. Paratyphi S. dysenteriae 1 Høyvirulent EHEC |
Gruppe 1-4: Inntil smittefrihet * | Etter risikovurdering |
| Shigella spp. (andre enn S. dysenteria 1) EIEC |
Guppe. 1-4: Inntil smittefrihet * | Inntil symptomfrihet |
| Salmonella serotyper (andre enn tyfoid- og paratyfoid-gruppen)Vibrio cholerae Campylobacter spp Yersinia enterocolitica |
Gruppe 1-2: Inntil smittefrihet *Gruppe 3- 4: 48 timer etter symptomfrihet | Inntil symptomfrihet |
| Virale agens | Gruppe 1-4: 48 timer etter symptomfrihet | Inntil symptomfrihet |
| Tarmparasitter (f. eks. Cryptosporidium, E. histolytica, Giardia duodenalis/lamblia) | Gruppe 1-4: 48 timer etter symptomfrihet | Inntil symptomfrihet |
| Lavvirulente EHECEPEC/ETEC Vibrio spp.(andre enn V.cholerae), Aeromonas spp. Plesiomonas spp. |
Gruppe 1-4: 48 timer etter symptomfrihet | Inntil symptomfrihet |
* smittefrihet betyr at det foreligger tilstrekkelig antall negative kontrollprøver (se tabell 3)
Råd om restriksjoner for personer i smittefaregruppe når husholdningsmedlemmer har tarminfeksjon
Personer i smittefaregruppe 1 og 2 (yrkesrelaterte smittefaregrupper) som har et husholdningsmedlem med påvist infeksjon med S. Typhi, S. Paratyphi, Shigella dysenteriae 1 eller høyvirulent EHEC bør omplasseres i sin arbeidssituasjon så lenge husholdningsmedlemmet har diaré. Før retur til jobb anbefales det at husstandsmedlemmer som tilhører en smittefaregruppe avlegger én negativ prøve. Ved positiv prøve følges personen opp med samme restriksjoner som en pasient med påvist infeksjon.
For infeksjon med høyvirulent EHEC bør dette også gjelde smittefaregruppe 3 (barn i barnehage). Det vil si at barn som har et husstandsmedlem som har fått påvist høyvirulent EHEC, bør holdes borte fra barnehagen så lenge husstandsmedlemmet har diaré. Før retur til barnehage anbefales det at barnet avlegger én negativ prøve. Ved positiv prøve følges barnet opp med samme restriksjoner som en pasient med påvist infeksjon.
En husholdning regnes som en gruppe av familiemedlemmer eller andre svært nære kontakter som spiser sammen og deler samme toalett. Det kan være aktuelt å utvide dette til også å gjelde andre personer som tilbringer mye tid sammen med den som har fått tarminfeksjon, for eksempel besteforeldre, barnepasser, kjæreste ol.
For husstandsmedlemmer som ikke tilhører noen smittefaregruppe er det ikke nødvendig å dokumentere smittefrihet.
For infeksjoner med andre smittestoff enn de fire som er nevnt over, gjelder ingen spesielle tiltak for husstandsmedlemmer som tilhører en smittefaregruppe.
Kontrollprøver for dokumentasjon av smittefrihet
Når det hos en person som tilhører en smittefaregruppe er påvist et tarmpatogent agens, bør første kontrollprøve ikke tas før tidligst 48 timer etter symptomfrihet, eventuelt etter avsluttet antibiotikabehandling, deretter med minimum 24 timers intervall.
Det har liten hensikt å ta kontrollprøver så lenge pasienten fortsatt har diaré, fordi pasienten i denne perioden uansett anses som smittefarlig. Etter overstått sykdom kan vedkommende fortsatt være bærer av smittestoffet og følgelig fremdeles være smittefarlig. Lengden av denne bærerperioden kan variere, avhengig av både pasient og agens.
Råd om hvor mange negative prøver som anses nødvendig for å dokumentere smittefrihet er vist i tabell 3.
|
Agens |
Antall negative prøver før smittefrihet |
| S. Typhi S. Paratyphi S. dysenteriae 1 Høyvirulent EHEC |
3 negative prøver |
|
Salmonella serotyper (andre enn tyfoid- og paratyfoidgruppen) Shigella spp. (andre enn S. dysenteriae 1) Vibrio cholerae EIEC |
2 negative prøver |
For personer som ikke tilhører en smittefaregruppe, og som dermed ikke er pålagt restriksjoner er det ikke nødvendig å dokumentere smittefrihet. Det kan virke uheldig å fokusere for sterkt på en bærertilstand som eventuelt kan bli langvarig. Også av ressursmessige grunner bør man unngå å ta for mange prøver.
Hvis smittevernlegen likevel har vurdert at det bør tas kontrollprøver ved en asymptomatisk bærertilstand med S. Typhi, S. Paratyphi, Shigella dysenteria og høyvirulent EHEC hos en person som ikke tilhører noe smittefaregruppe (jfr. «Etter risikovurdering» i tabell 2), og hvor bærertilstanden vedvarer utover 2-3 uker, kan prøveintervallene forslagsvis forlenges til ca. 1 måned.