Burulisår - håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Burulisår er en hudsykdom som forårsakes av en mykobakterie. Sykdommen kan gi betydelige hudlesjoner og vil i ca. 25 % av tilfellene forårsake kontrakturer og funksjonsnedsettelse.
Om burulisår
Burulisår forårsakes av bakterien Mycobacterium ulcerans. Sykdommen er endemisk i et tredvetalls land i Afrika, vestre Stillehavsområdet (inkludert Australia), Asia og Sør-Amerika. Flest smittede rapporteres fra Benin, Elfenbenskysten, Ghana, Kamerun og Demokratiske republikk Kongo. Siden 1948 er sykdommen også påvist i Australia, særlig i delstaten Victoria.
Flest tilfeller diagnostiseres blant barn og kvinner som bor på landsbygda nær elver og våtmarker. Ca. 50% av tilfellene i Afrika er hos barn under 15 år. Hivinfeksjon er ikke kjent for å være en risikofaktor for utvikling av sykdommen.
Store sår som sannsynligvis var burulisår ble første gang beskrevet i Uganda i 1897. Bakterien ble isolert i 1948. Verdens helseorganisasjon har siden 1997 iverksatt et omfattende globalt program for å bekjempe sykdommen og dens følgetilstander. På verdensbasis økte tilfeller av burulisår økt siden 1980-tallet, men har siden 2010 vist en synkende forekomst. Burulisår er globalt, etter tuberkulose og lepra, den tredje vanligste forekommende mykobakterieinfeksjon hos immunkompetente. Den er klassifisert som en av 20 neglisjerte tropesykdommer av Verdens helseorganisasjon
Smittemåte
Smittemåten er ikke sikkert etablert, men en eller annen form for traume er antagelig nødvendig for at bakterien skal føre til sykdom. Aktiviteter (for eksempel jordbruk) som skjer i nærheten av elver og våtmarker er en risikofaktor for smitte. I Australia er myggstikk og kontakt med avføring fra pungrev ansett som en mulig overføringsmekanisme. Smitte fra person til person er ikke påvist.
Inkubasjonstid
Vanligvis mindre enn 3 måneder, men har vært rapportert til opptil flere år.
Symptomer og forløp
Starter vanligvis som en smertefri hevelse i huden på et ben eller en arm med videre utvikling av alvorlige, deformerende sår. Benvev kan også affiseres å føre til store deformiteter. Tilhelingen skjer sakte og kan medføre kontrakturer rundt ledd med nedsatt bevegelighet i affiserte ekstremiteter. Amputasjon av lemmer kan være nødvendig i behandlingen. Større sår med arrdannelse kan blant annet føre til blindhet. Dødsfall er sjeldent.
Diagnostikk
Klinisk bilde og påvisning av syrefaste staver i nekrotisk sårbunn. Agenspåvisning ved dyrkning av sårsekret eller hudbiopsi.
Forekomst i Norge
Ingen kjente importerte tilfeller i Norge.
Behandling
Verdens helseorganisasjon utgir retningslinjer for antibiotisk behandling. Kirurgi er nødvendig for å fjerne nekrotisk vev, dekke huddefekter og korrigere derformiteter. Residivfrekvensen har vist seg å være lavere etter antibiotikabehandling enn ved kirurgi alene.
Forebyggende tiltak
Ingen forebyggende tiltak har per i dag vist å ha noen effekt. BCG-vaksine har vist å gi begrenset beskyttelse mot sykdommen.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ingen spesielle tiltak ved diagnostisert importert tilfelle i Norge.
Meldingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS.
Buruli – område i Uganda