Fugleinfluensa – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Fugleinfluensa er en virussykdom som hovedsakelig rammer fugl. En sjelden gang kan sykdommen smitte til mennesker gjennom kontakt med smittet fugl.
Om fugleinfluensa
Fugleinfluensa, også kalt aviær influensa, er en smittsom sykdom hos fugl forårsaket av influensa A-virus i familien Orthomyxoviridae. Influensa A-virus deles inn i subtyper basert på antigene forskjeller i overflateproteinene hemagglutinin (HA) og neuraminidase (NA). Det er påvist 18 HA subtyper (H1-H18) og 11 NA subtyper (N1-N11). Influensa A-virus av subtypene HA (H1-H16) og NA (N1-N9) er vanlig forekommende hos ande-, måke og vadefugler, som er det naturlige reservoar for disse virusene. Det finnes en rekke ulike genetiske linjer innenfor subtypene. Hos ville fugler gir de fleste infeksjoner med fugleinfluensavirus ingen eller milde symptomer, men det finnes også enkelte virus som gir alvorlig sykdom hos noen fuglearter.
Enkelte virus fra villfugl kan smitte til fjørfe og forårsake alt fra mild til alvorlig sykdom. Fugleinfluensavirus deles inn i lavpatogene aviære influensavirus (LPAIV) og høypatogene aviære influensavirus (HPAIV) etter sin evne til å forårsake sykdom hos fjørfe. Betegnelsene gjenspeiler ikke alvorlighetsgraden av sykdom hos mennesker. Enkelte fugleinfluensavirus har zoonotisk potensiale og kan en sjelden gang smitte fra fugl til mennesker og andre dyrearter og forårsake mild til alvorlig sykdom. Det er særlig fugleinfluensavirus av subtypene H5, H7 og H9 som har smittet sporadisk til mennesker. Smitte med H3, H6, og H10-virus har også forekommet. Folkehelseinstituttet har egne temasider om fugleinfluensa:
Global forekomst
Det var først i 1997 at man oppdaget at mennesker kunne smittes og bli alvorlig syke av fugleinfluensa. Dette skjedde i tilknytning til et utbrudd av HPAI A(H5N1) i Hongkong. Fra og med 2003 spredte dette viruset seg over store deler av Asia, Europa og Afrika. I dag er viruset utbredt hos fjørfe i flere land i Asia og Afrika (blant annet Egypt). Siden 1997, har flere hundre mennesker blitt syke av dette viruset. Også andre fugleinfluensavirus av subtypen H5 har sporadisk smittet fra fjørfe til mennesker. Et eksempel på dette er HPAI A(H5N6)-virus som først ble oppdaget i Kina i 2013. Viruset er også påvist hos ville fugler og fjørfe i flere andre land i Asia.
Frem til 2013 trodde man at det kun var enkelte fugleinfluensavirus som var høypatogene for fjørfe (HPAIV) som kunne gi alvorlig sykdom hos mennesker. I 2013 så man derimot at enkelte virus som er lavpatogene for fjørfe (LPAIV) også kunne gi alvorlig sykdom hos mennesker. Dette skjedde i forbindelse med et utbrudd av lavpatogent fugleinfluensavirus A (H7N9) som startet i Kina februar 2013 og som siden har spredt seg i fjørfepopulasjonen i store deler av Kina. Siden 2013 er over tusen personer i Kina smittet av dette viruset. I februar 2017 ble det også oppdaget en høypatogen variant av viruset hos fjørfe som også kan smitte til mennesker.
A(H9N2) er utbredt hos fjørfe i deler av Afrika, Asia og Midtøsten og har i hovedsak gitt mild luftveissykdom hos mennesker, spesielt hos barn. Alvorlige tilfeller har forekommet i svært sjeldne tilfeller.
En spesiell undergruppe av høypatogene H5-virus (2.3.4.4b) har de siste årene forårsaket massive utbrudd av fugleinfluensa hos ville fugler og fjørfe i Europa. Eksempler på dette er A(H5N8) i 2020-2021 og A(H5N1) fra 2021. Virusene innenfor denne gruppen har i sjeldne tilfeller smittet til andre pattedyr (f.eks. rev og sjøpattedyr) og til mennesker. I 2021 rapporterte Russland om smitte av A(H5N8) til syv personer som deltok i bekjempelsen av fugleinfluensa i kommersielt fjørfehold. Disse hadde ingen eller milde symptomer. I 2024 forårsaket A(H5N1) utbrudd hos storfe i flere delstater i USA. I tillegg ble det påvist smitte hos katter på noen av de rammede gårdene. En person som arbeidet på en av de rammede gårdene fikk påvist A(H5N1) med konjunktivitt som eneste symptom.
I forbindelse med det omfattende utbruddet av A(H5N1) hos fugl i Europa og andre deler av verden fra 2021, ble viruset påvist hos totalt 15 mennesker i England (5), USA (2), Spania (2), Vietnam (2), Kina (2), Ecuador (1) og Chile (1). De fleste hadde hatt kontakt med fjørfe, men for noe kan påvisningen være et resultat av virusmateriale fra miljøet og ikke reell smitte. Det er ikke rapportert om smitte mellom mennesker.
Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) følger den globale smitteutbredelsen hos fugler. WHO har oversikt over antall smittetilfeller blant mennesker.
Forekomst i Norge
Høsten 2020 ble det for første gang påvist høypatogen fugleinfluensa hos ville fugler i Norge. Det var A(H5N8) som ble påvist. I 2021 fikk man for første gang smitte av høypatogen fugleinfluensa til kommersielt fjørfehold, da verpehøns i to besetninger i Rogaland fikk påvist A(H5N1). Fra 2021 har det vært stor forekomst av A(H5N1) hos ville fugler i Norge, inkludert på Svalbard og Jan Mayen, og sommeren 2023 var det massedød blant måkefugler i Nord-Norge som følge av A(H5N1).
Det er også gjort mer sporadiske påvisninger av H5N5-virus . Det er gjort påvisninger av H5N1- og H5N5-virus hos enkelte rødrever. Fram til april 2024 har viruset blitt påvist i utbrudd i fem kommersielle fjørfebesetninger, to hobbyfjørfehold og to fugleparker i Norge. Virusene påvist i Norge tilhører en spesiell undergruppe av H5-virus kalt 2.3.4.4b. De er beslektet med, men likevel forskjellige fra de H5-virusene i Asia som er forbundet med alvorlig sykdom hos mennesker. Det er aldri påvist smitte til mennesker med fugleinfluensa i Norge.
Smittemåte
Mennesker kan i svært sjeldne tilfeller smittes med fugleinfluensa. Risiko for at mennesker i Norge smittes vurderes som svært lav. Fugleinfluensa har aldri blitt påvist hos mennesker i Norge. Globalt forekommer smitte fra fugl til menneske en sjelden gang.
Smittet fugl sprer virus med avføring, spytt og tilsølte fjær. Overflater som dette lander på og støv, kan også være forurenset med virus. Inngangsporten for virus til mennesker er munn, nese og øyne, og det er antatt at fugleinfluensavirus må inhaleres dypt ned i luftveiene for å gi alvorlig sykdom, fordi slimhinnene i øvre luftveier er lite mottakelige for slike virus.
Høypatogene fugleinfluensavirus gir en systemisk infeksjon hos fjørfe og virus kan derfor også finnes i rått kjøtt, rå egg, blod og indre organer. Mat er bare helt unntaksvis smittekilde for fugleinfluensa hos mennesker.
De få mennesker som er blitt smittet har i hovedsak hatt nær, ubeskyttet kontakt med smittet fjørfe. En person som er smittet av fugleinfluensa vil bare helt unntaksvis smitte videre til andre. I de få tilfellene der det har skjedd har smitten vært begrenset. Effektiv og vedvarende smitte mellom mennesker har ikke forekommet.
Risikofaktorer
Hold, slakting og tilbereding av smittet fjørfe i husholdninger, samt besøk på markeder eller opphold på gårder med levende fjørfe er risikofaktorer for smitte. For HPAI A(H5N1) i Asia har det i tillegg vært et fåtalls tilfeller der man har mistenkt smitte fra inntak av rått, kontaminert fjørfeblod eller utilstrekkelig oppvarmede fjørfeprodukter. Mat regnes generelt ikke som en viktig smittekilde for fugleinfluensa hos mennesker, men smitte til andre pattedyr har forekomst etter inntak av infisert fuglekjøtt. Bading og svømming i viruskontaminert vann er også i svært sjeldne tilfeller nevnt som risikofaktor for smitte med HPAI A(H5N1).
Fugleinfluensavirus kan under visse forhold holde seg smittsomt i miljøet i flere dager og i enda lengre tid (uker-måneder) i vann. Personer i alle aldre og av begge kjønn kan smittes. Likevel har de fleste som har vært smittet av HPAI H5N1 vært barn og unge voksne, mens det for A(H7N9) har vært en overvekt av eldre menn over 60 år. Andre dyrearter kan også sporadisk smittes av fugleinfluensavirus og det finnes enkelte eksempler på at fugleinfluensa har smittet via andre dyr (f.eks. katt og sel) til mennesker. Det er svært lav risiko for å bli smittet av de influensavirusene som er naturlig forekommende hos ville fugler.
For undergruppen av H5-virus som nå sirkulerer i Europa (2.3.4.4b) har risikofaktorer for smitte vært deltakelse i bekjempelse av utbrudd av fugleinfluensa i kommersielle fjørfebesetninger eller langvarig, tett kontakt innendørs med smittet fugl. Sjansen for å bli smittet er størst dersom man er ubeskyttet eller ved feil bruk av smittevernutstyr.
Inkubasjonstid
Inkubasjonstiden varierer med virusvarianten. For A(H5N1) er det en gjennomsnittlig inkubasjonstid hos mennesker på 2-5 dager, men inkubasjonstiden er beregnet å kunne være inntil 7 dager. I sjeldne tilfeller kan lengre inkubasjonstid ikke utelukkes. For A(H7N9) er den gjennomsnittlige inkubasjonstiden 5 dager, men den kan variere fra 1 til 10 dager.
Symptomer og forløp
Fugleinfluensa kan gi mild til alvorlig sykdom hos mennesker. Symptomene og sykdommens alvorlighetsgrad varierer med virusvarianten (subtype og genotype). Symptomene kan være konjunktivitt, influensalignende sykdom (feber, hoste, hodepine, muskelverk sår hals) eller alvorlig luftveissykdom (f.eks. pustebesvær, lungebetennelse, akutt lungesviktsyndrom (ARDS)). Noen ganger opptrer kvalme, buksmerter, diaré og oppkast, alvorlig luftveissykdom). Nevrologiske symptomer (f.eks. encefalitt) eller symptomer fra andre organsystemer kan også forekomme. Komplikasjoner som kan oppstå er hypoksemi, septisk sjokk, multiorgansvikt og sekundære bakterie- og soppinfeksjoner.
Eksempler på fugleinfluensavirus som har forårsaket dødsfall hos mennesker er: A(H5N1), A(H5N6), A(H7N9) og A(H10N8). Virus av subtypene A(H5N1) og A(H7N9) har smittet flest mennesker og forårsaket de mest alvorlige symptomene. For disse virusene har letaliteten vært mye høyere enn for sesonginfluensa (ca. 40-50 %). Risikofaktorer for alvorlige utfall av fugleinfluensa er graviditet, lav og høy alder og underliggende kronisk sykdom. Asymptomatiske og milde infeksjoner forekommer også, og har vært det dominerende sykdomsbildet hos mennesker i Europa som har fått påvist H5-virus tilhørende undergruppen 2.3.4.4b.
Prøvetaking og diagnostikk
De følgende er aktuelle for prøvetaking og testing med tanke på zoonotisk influensa. Testing for influensa A-virus kan skje ved ordinært medisinsk mikrobiologisk laboratorium, og bør ledsages av testing for andre aktuelle luftveisvirus.
- Personer som utvikler influensalignende symptomer (f.eks. feber og hoste), øyekatarr, oppkast, diaré eller alvorlig sykdom og som i de 10 -14 forutgående dagene har hatt kontakt med syke/døde fugler eller pattedyr med mulig fugleinfluensa, bør prøvetas og testes for influensa A-virus.
- Personer som oppsøker legekontor eller legevakt med luftveissymptomer bør spørres om kontakt med* syke/døde fugler eller pattedyr de siste 10-14 dagene før symptomstart og vurderes testet for influensavirus.
- Personer som innlegges på sykehus med luftveissymptomer eller nevrologiske symptomer uten kjent etiologi, bør spørres om kontakt med* syke/døde fugler eller pattedyr de siste 10-14 dagene før symptomstart.
- Informasjon om eksponering må følge prøven.
- Vær oppmerksom på at mistanke om smitte med fugleinfluensavirus utløser helsepersonells varslingsplikt, se avsnitt om Meldings- og varslingsplikt.
* Særlig gjelder dette:
- Personer som har deltatt i rydde- eller avlivingsaktiviteter i lokaler/områder med fugleinfluensa
- Personer som har håndtert mulig fugleinfluensasmittede dyr
- Personer som har håndtert materialer og overflater forurenset med fugleinfluensavirus
- Personer som har vært i nærkontakt med mennesker med infeksjon forårsaket av fugleinfluensavirus
For påvisning av fugleinfluensavirus er det viktig at det tas en dyp neseprøve (nasopharynx) i tillegg til en halsprøve. Grunnen til dette er at de reseptorene som kan binde viruset hovedsakelig finnes i de nedre luftveiene hos mennesker. Prøvepenselen bør helst settes i transportmedium som er egnet for virusdyrkning (f.eks. UTM, VTM, Transwab).
I enkelte tilfeller kan øyekatarr (konjunktivitt) være det eneste symptom ved fugleinfluensa hos mennesker. Ved utvikling av øyekatarr etter eksponering for mulig smitte, bør det tas en virusprøve fra konjunktiva.
Det kan også være aktuelt med ekspektoratprøve (sputum) hos personer som har en produktiv hoste. Hos alvorlig syke, inneliggende pasienter kan det etter klinisk vurdering være aktuelt med bronkoskopisk BAL-prøve (bronkoalveolær lavage).
Ved prøvetaking av personer med mistenkt fugleinfluensa bør helsepersonell bruke hansker og personlig beskyttelsesutstyr som dekker øyne, munn og nese. Prøvetaking bør ikke gjøres i omgivelser der en kan vente at virus utenfor pasienten kan forurense prøver.
ECDC anbefaler å teste for influensavirus hos pasienter innlagt med viral encefalitt/ meningoencefalitt der annet agens ikke er påvist, og at påviste influensa A-virus subtypebestemmes. I enkelte situasjoner kan det være aktuelt å ta prøve av personer uten symptomer som har vært eksponert for smitte.
PCR for influensavirus type A som brukes på norske laboratorier skal også kunne påvise fugleinfluensavirus. Dersom prøven tester negativt for influensavirus type A, er det lite sannsynlig at prøven inneholder fugleinfluensavirus. Ved funn av influensa A-virus og mistanke om smitte fra fugler/dyr skal laboratoriet omgående oversende prøven til referanselaboratoriet for influensa ved Folkehelseinstituttet, hvor subtypeidentifikasjon og videre testing vil bli gjort, eventuelt også oversendelse til WHOs internasjonale referanselaboratorium. Informasjon om hva som indikerer mistanken samt laboratoriets testresultat må følge prøven, og oversendelsen bør varsles telefonisk. Folkehelseinstituttet har spesifikke tester (PCR) for påvisning av H5, H7 og H9-fugleinfluensavirus.
Behandling
Behandling med antivirale midler (oseltamivir) bør vurderes og skal om mulig gis tidlig i sykdomsforløpet (innen 48 timer etter symptomdebut), men kan også vurderes senere i forløpet. Slik behandling bør alltid vurderes i alvorlige tilfeller. I spesielle situasjoner, f.eks. ved utbrudd hos fugl, kan antiviralia også være aktuelle til forebyggende bruk.
Forebyggende tiltak
Personer i Norge kan smittes av fugleinfluensa etter reise til land med utbrudd av humanpatogen fugleinfluensa, eller i forbindelse med det utbrudd hos fugl i Norge. Risiko for smitte til mennesker er imidlertid svært lav.
Reisende til land og områder der det er påvist smitte med fugleinfluensa til mennesker, bør ta visse forholdsregler:
- unngå kontakt med syke og døde fugler/dyr
- unngå direkte kontakt med fugler, inkludert fjørfe og ville fugler
- unngå steder hvor det holdes fjørfe og markeder med levende fugler
- unngå å ta på overflater som ser ut til å være tilgriset med avføring og sekret fra fugl
Ellers er det viktig å praktisere god håndhygiene i form av hyppig håndvask med såpe og vann (ev. bruk av alkoholbasert hånddesinfeksjon (70%) dersom såpe ikke er tilgjengelig). I tillegg er det viktig med tilstrekkelig varmebehandling av kjøtt, egg og andre produkter fra fugl. Varmebehandling av egg og kjøtt til 70 °C (koking, steking, grilling) inaktiverer fugleinfluensavirus. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har ikke anbefalt noen reiserestriksjoner til eller fra land der det er påvist utbrudd med fugleinfluensa som har smittet til mennesker.
Ved hjemkomst etter utenlandsopphold i risikoområder bør man unngå besøk i norske husdyrhold de 10-14 første dagene etter hjemkomst, og i særdeleshet norske fjørfehold. Dette er for å hindre at personer som kan være eksponert for fugleinfluensa i utlandet bringer smitten inn i den norske fjørfepopulasjonen. Det er forbudt for privatpersoner å importere kjøtt, egg og andre fjørfeprodukter fra områder med fugleinfluensa.
Det finnes ingen kommersielt tilgjengelig vaksine mot fugleinfluensa i Norge i dag. Vaksine mot sesonginfluensa beskytter ikke mot fugleinfluensa.
Ved utbrudd av fugleinfluensa i Norge gis følgende råd for å forebygge smitte til befolkningen:
- Ikke ta på syke eller døde fugler eller andre dyr der det er mistanke om smitte.
- Vask hendene med såpe og vann etter kontakt med fugl, avføring fra fugl eller utstyr som har vært i kontakt med fugl.
- Varsle Mattilsynet ved mistanke om fugleinfluensa hos fugler og andre dyr.
- Kontakt lege dersom du har hatt kontakt med fugl eller andre dyr med mistenkt eller bekreftet smitte, og du utvikler influensalignende symptomer (f.eks hoste og feber), øyekatarr, oppkast, diaré eller alvorlig sykdom de 10-14 påfølgende dagene.
- Hunder og katter bør holdes unna syke og døde fugler.
Personer som i yrkessammenheng har nær kontakt med fugl eller andre dyr med mistenkt eller bekreftet fugleinfluensa bør benytte personlig beskyttelsesutstyr for å forebygge smitte.
I Norge er det et generelt råd at man skal unngå å håndtere døde dyr man finner i naturen. Dersom man likevel har håndtert døde dyr er det viktig å praktisere god håndhygiene.
Global forebyggingsstrategi
De viktigste tiltakene for å hindre smitte av fugleinfluensa til mennesker, er å forebygge, overvåke og kontrollere forekomsten av fugleinfluensavirus hos dyr. Hvordan dette utføres, varierer fra land til land. Avliving av smittet fugl på gårder eller markeder, stenging, rengjøring og desinfeksjon av markeder, vaksinasjon av fjørfe og økt biosikkerhet (f.eks. hindre at fjørfe kommer i kontakt med ville fugler) er noen eksempler på tiltak som brukes. Tiltak på dyresiden, bør suppleres av smittevernråd til befolkningen, og til grupper som er ekstra utsatt for smitte fra fugler. Håndtering av fugleinfluensa bør foregå etter en-helse-prinsippet, der dyrehelsemyndigheter, folkehelsemyndigheter og andre aktører jobber tett sammen.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
I og med at fugleinfluensa er en sjelden diagnose hos mennesker er det viktig at helsevesenet i Norge er årvåkne for å kunne fange opp eventuelle tilfeller av smitte etter reise til risikoområder, eller etter kontakt med fugler eller andre dyr med fugleinfluensa i Norge. På generelt grunnlag anbefales det basale smitteverntiltak i primærhelsetjenesten. Det anbefales at pasienter med alvorlig luftveissykdom som kan ha blitt smittet av fugleinfluensa, blir innlagt i sykehus og testet der.
Mattilsynet har plan for forebygging og bekjempelse av aviær influensa som skal brukes ved utbrudd av fugleinfluensa hos ville fugler eller fjørfe i Norge (for tiden under revisjon). Planen tar bl.a. for seg kommunelegens rolle i en utbruddssituasjon og råd om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl. Formålet er å forebygge smitte til mennesker, og å fange opp og begrense smitte tidlig, dersom det skulle skje.
Følgende råd gjelder for kommuneoverleger:
- Mattilsynet skal varsle kommuneoverlegen ved mistanke og påvisning av fugleinfluensa hos fugler eller andre dyr, slik at kommuneoverlegen får informasjon om eksponerte personer og får fulgt opp disse ved behov.
- Vurder om det er behov for å gå ut med informasjon og råd om fugleinfluensa til befolkningen lokalt. Dette bør gjøres i samarbeid med Mattilsynet lokalt.
Ved utbrudd i fjørfebesetninger anbefales det at kommuneoverlege:
- Skaffer oversikt over eksponerte personer (navn, adresse).
- Vurderer om eksponerte skal gis antiviralia (oseltamivir) (se Behandling) og rapporter eventuelle bivirkninger etter bruk.
- Informerer eksponerte om at dersom de utvikler influensalignende symptomer (f.eks. feber og hoste), øyekatarr, oppkast, diaré eller alvorlig sykdom de 10-14 påfølgende dagene etter eksponering bør de kontakte lege. Vurder behovet for aktiv daglig oppfølging.
- Ved utvikling av symptomer, bør det tas prøve for influensa A (se Diagnostikk). I påvente av prøvesvar, bør pasienten holde seg hjemme ved sykdom og begrense sin kontakt med andre.
- Ved prøve positiv for fugleinfluensa bør pasienten isoleres og helsetilstanden følges opp tett. Nærkontakter bør kartlegges og det bør vurderes å ta prøve av disse. For personer som skal delta i bekjempelse av fugleinfluensa i store fjørfebesetninger, bør antiviralia gis forebyggende. Det anbefales også at saneringspersonell i forkant (minst 2-3 uker før) er vaksinert mot sesonginfluensa. Vaksine mot sesonginfluensa beskytter ikke mot fugleinfluensa, men reduserer sjansen for samtidig infeksjon med fugleinfluensa og sesonginfluensa, og har som formål å hindre at slike virus blander seg og at det oppstår et virus med nye egenskaper. Kommunelegen bør kartlegge vaksinasjonsstatus til de som deltar i saneringsarbeidet. Sesonginfluensa er generelt ikke tilgjengelig mellom juli og slutten av september. Alle som deltar i bekjempelse av fugleinfluensautbrudd hos fjørfe bør bruke beskyttelsesutstyr (se Beskyttelsesutstyr).
Ved utbrudd hos ville fugler eller andre dyr:
- Kommuneoverlegen bør ut fra den enkelte situasjon vurdere hvilke av tiltakene over som er nødvendige.
Ved behov for ytterligere råd kan smittevernvakten ved FHI kontaktes.
Beskyttelsesutstyr – fugleinfluensa
Arbeidsgiver har ifølge Arbeidsmiljøloven ansvar for å beskytte sine arbeidstakere mot smitte. Arbeidsgiver er ansvarlig for at alle ansatte, inkludert personer engasjert midlertidig, har tilstrekkelig opplæring i korrekt bruk av personlig beskyttelsesutstyr og sørge for at egnet utstyr er tilgjengelig.
Det er svært sjelden at mennesker og andre dyr enn fugler smittes med fugleinfluensavirus. Som et føre var tiltak anbefales personer som har nær kontakt med fugl eller andre dyr med mistenkt eller bekreftet fugleinfluensa å benytte personlig beskyttelsesutstyr. Hvilket beskyttelsesutstyr som skal benyttes, bestemmes etter en risikovurdering.
Størst er risikoen for de som deltar i bekjempelsen av utbrudd i kommersielle fjørfebesetninger. Disse bør bruke:
- Engangs beskyttelsesklær som dekker hode og kropp, f.eks. kjeledress med hette
- Kraftige, vanntette engangshansker
- Engangs innerhansker av lateks eller nitril
- Åndedrettsvern med eller uten ventil (NS-EN 149:2001+A1, FFP3), eller filtrerende helmaske
- Tettsittende vernebriller (uventilerte eller direkte ventilerte)
- Vanntette, desinfiserbare sko eller støvler, eller engangs fotposer
Unngå all berøring av munn, nese, øyne og bar hud når beskyttelsesutstyret er tatt på og kan være forurenset. Ikke spis, drikk, røyk eller gå på toalettet med beskyttelsesutstyr på.
Personer som skal samle inn eller ta prøver av mange syke og døde villfugler eller andre dyr utendørs, bør også bruke beskyttelsesutstyr. Viktigst er det å bruke åndedrettsvern og vernebriller som hindrer sprut mot øynene. Beskyttelsesklær, -hansker og -sko er oftest en fordel for å hindre forurensning av hud og private klær.
Video om verneutstyr ved fugleinfluensa
I denne videoen presenteres anbefalinger for bruk av verneutstyr i forbindelse med håndtering av fugl som er mistenkt eller bekreftet smittet med fugleinfluensa:
Mattilsynet har gitt råd om risikoreduserende tiltak for jegere, ringmerkere og andre som skal håndtere ville fugler og andre dyr. Ved fare for mye støving eller sprut ved håndtering av vilt innendørs, f.eks. ved plukking av fugl og flåing av dyr, bør det vurderes å bruke åndedrettsvern (FFP3 eller FFP2) og tettsittende briller. Ringmerking av fugl utendørs utgjør sjelden særlig risiko. Men ved ringmerking i fuglefjell, kommer ansiktet tett på fuglenes avføring, spytt og tilsølte fjær, og store fugler som bakser mye under ringmerking, kan føre til oppvirvling av støv og dråper som inhaleres.
Da bør åndedrettsvern og øyebeskyttelse vurderes. På- og avkledning av beskyttelsesutstyr bør foregå i separate lokaler eller områder, og det må foreligge rutiner som muliggjør skille mellom rent og brukt utstyr og beskyttelsesutstyr. Etter at beskyttelsesutstyret er tatt av er det viktig å utføre håndhygiene, ved å vaske hendene grundig med såpe og vann, alternativt ved bruk av alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel.
Avkledning av beskyttelsesutstyr må skje i en korrekt rekkefølge så risiko for spredning av smittestoff fra forurenset utstyr til personer og omgivelser minimeres. Brukt utstyr og personlig beskyttelsesutstyr til engangsbruk kastes i poser som knytes igjen og kastes som restavfall. Flergangsutstyr må håndteres og desinfiseres på forsvarlig måte. Disse anbefalingene gjelder også alle som midlertidig blir organisert via kommunen til å bidra i utbruddsbekjempelse av fugleinfluensa.
Håndtering av en enkel eller et fåtall døde fugler, kan gjøres ved bruk av hansker eller hjelpemidler som en spade, eventuelt en pose dersom annet ikke er tilgjengelig. Dersom munnbind og øyebeskyttelse er tilgjengelig, bør dette også benyttes. Unngå å ta direkte på fuglen uten hansker, og unngå tett kontakt opp mot ansiktet. Når oppgaven er utført bør alle gjenstander som har vært i kontakt med fuglen rengjøres grundig, og håndhygiene utføres.
Influensapandemier
Selv om få mennesker har immunitet mot fugleinfluensavirus, vil et slikt virus i seg selv vanskelig kunne forårsake store epidemier blant mennesker grunnet lav smittsomheten blant mennesker. Men siden influensavirus endrer seg hele tiden kan pandemiske influensavirus oppstå. Alle tidligere influensapandemier har vært forårsaket av influensa A-virus, og fugleinfluensavirus har spilt en rolle i utviklingen av alle de pandemiske virusene som er kjent fra nyere historie (Spanskesyken, Asiasyken, Hongkongsyken og Svineinfluensaen).
Et pandemisk virus kan dannes dersom et fugleinfluensavirus oppnår evnen til effektiv, vedvarende smitte mellom mennesker. Dette kan skje dersom et fugleinfluensavirus tilpasser seg direkte gjennom enkeltmutasjoner eller dersom det reassorterer med et annet virus f.eks. et sesonginfluensavirus. Griser er mottakelige for influensavirus fra både fugl og mennesker og er derfor en mulig mellomvert for utvikling av pandemiske virus. Det er derfor fra et folkehelseperspektiv viktig med god overvåking av influensavirus hos dyr, for å kunne følge med på om virusene hos dyr utvikler en evne til å smitte lettere til og mellom mennesker.
Beredskap
Veterinær- og landbruksmyndighetene har omfattende rutiner og planverk for forebygging, oppdagelse og bekjempelse av fugleinfluensa hos fugl. Norge har egne beredskapsplaner mot pandemisk influensa. I tillegg har vi avtaler om leveranse om vaksine til hele befolkningen ved en ny pandemi. Helsedirektoratet har også et stort beredskapslager av antivirale midler som kan brukes ved utbrudd av pandemisk influensa.
Meldings- og varslingsplikt
Influensa forårsaket av influensavirus som i dag ikke er utbredt blant mennesker er meldingspliktig til MSIS.
Kriterier for melding til MSIS er laboratoriepåvist infeksjon med influensavirus A som ikke tilhører de vanlige sesonginfluensavirusene og som er av zoonotisk opphav; ved isolering, nukleinsyreundersøkelse eller antigenpåvisning i klinisk prøvemateriale.
Både meldingspliktige og mistenkte tilfeller skal varsles til kommuneoverlegen, som skal varsle videre til Folkehelseinstituttet (jfr. MSIS-forskriften § 3-3 og IHR-forskriften § 4). Dersom kommuneoverlegen ikke kan nås, varsles Smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet på telefon 21076348.
Et mistenkt tilfelle betyr en person med påvisning av influensa A med epidemiologisk tilknytning eller et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning. Med epidemiologisk tilknytning menes at det i løpet av de siste 14 dagene før symptomdebut har inntruffet minst èn av de følgende:
- Nærkontakt med et mistenkt eller bekreftet humant tilfelle med zoonotisk influensa
- Nærkontakt med et mistenkte eller bekreftede influensasmittede dyr
- Har vært i et miljø (f.eks. hjem, gård, marked, arbeid) med mistenkte eller bekreftede influensasmittede dyr.
Mistanke om fugleinfluensa hos dyr skal meldes til Mattilsynet (jfr. MSIS-forskriften §3-10).
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer.
