Klamydiainfeksjon, genital – håndbok for helsepersonell
Sist endret
Genital klamydiainfeksjon er en seksuelt overførbar infeksjon forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Sykdommen kalles ofte klamydia.
Om genital klamydiainfeksjon
Chlamydia trachomatis er en intracellulær bakterie som tilhører familien Chlamydiacea. Til samme familie hører Chlamydia pneumonia og Chlamydia psittaci som også kan gi sykdom hos mennesker. C. trachomatis inndeles i ulike genotyper (genovar), serotyper (serovar) og biotyper (biovar) basert på variasjon i DNA-struktur, antigener og andre egenskaper.
De urogentiale serotypene D-K som kan gi uretritt, epididymitt, cervicitt og bekkeninfeksjon samt neonatal konjunktivitt og pneumoni. Serotypene L1, L2 og L3 forårsaker lymfogranuloma venereum (LGV). Serotypene A, B, Ba og C forårsaker øyesykdommen trakom og er en hovedårsak til blindhet i Afrika og Asia.
Historisk bakgrunn
C. trachomatis ble første gang påvist i 1907 og isolert i 1957 hos pasienter med trakom. Like etterpå ble mikroben også isolert fra genitalia. På 1960-tallet ble den anerkjent som en bakterie etter å ha vært klassifisert blant annet som først protozo og senere som virus. Diagnostikk ved cellekultur ble etablert i 1965 og ulike serotyper ble beskrevet. C. trachomatis ble først anerkjent som en årsak til non-gonoreisk uretritt på 1970-tallet. Diagnostikk ble allment tilgjengelig i Norge i 1983, og PCR-diagnostikk kom på 1990-tallet. I 2006 ble det oppdaget en mutert variant av C. trachomatis som ikke ble fanget opp i PCR-tester som da ble benyttet. Det ble også identifisert enkelte tilfeller av denne varianten i Norge.
Epidemiologisk situasjon
Global forekomst
Verdens helseorganisasjon har beregnet at det i aldersgruppen 15-49 år årlig er ca. 131 millioner nye tilfeller av genital klamydia globalt. Europeiske befolkningsbaserte studier av klamydiainfeksjon viser prevalens rundt 3 prosent (1). Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) rapporterte 63,4 meldte tilfeller per 100 000 beregnet på bakgrunn av overvåkningen i 24 europeiske land i 2024. Dette er en nedgang på 10 prosent sammenliknet med 2023 (2).
Forekomst i Norge
Klamydia er den vanligste seksuelt overførbare bakterielle infeksjonen i Norge.
Hvert år blir det meldt mellom 23 000 og 28 000 tilfeller av genital klamydia i Norge. Cirka to tredjedeler av tilfellene er blant personer under 25 år, flest kvinner. Ettersom klamydia hovedsakelig er en asymptomatisk infeksjon, reflekterer antall meldte tilfeller i betydelig grad testaktiviteten i Norge.
Siden 2023 har det vært en jevn nedgang, og 22 295 meldte tilfeller i 2025 er det laveste som er rapportert siste 20 år. Testaktiviteten blant tenåringer har gått noe ned, men kan ikke forklare denne trenden.
Den epidemiologiske situasjonen er omtalt i følgende rapport:
Smittemåte og smitteførende periode
C. trachomatis smitter ved direkte kontaktsmitte gjennom vaginalt eller rektalt samleie. Sannsynlighet for smitte fra mann til kvinne i et forhold er beregnet til 20-30 prosent mens smittefaren fra kvinne til mann er lavere. (3) Genital infeksjon kan enkelte ganger forårsake konjunktivitt, da oftest ved egensmitte fra en genital infeksjon.
Klamydia kan smitte fra mor til barn i forbindelse med fødsel og forårsake konjunktivitt eller lungebetennelse hos den nyfødte (se under).
Inkubasjonstid
5 - 14 dager.
Symptomer og forløp
Genital infeksjon er oftest asymptomatisk.
Symptomer på klamydia kan være:
- Vaginal, uretral og anorektal utflod
- Dysuri
- Intermenstruelle og postcoitale blødninger
- Dyspareuni
- Smerter i nedre del av abdomen
- Anogenitalt ubehag og smerter (scrotum, testikler, anus)
Ubehandlede infeksjoner kan hos et fåtall kvinner medføre komplikasjoner som bekkeninfeksjon, svangerskap utenfor livmoren, infertilitet og kroniske underlivssmerter. Det er ikke kjent hvor stor risikoen er for langtidskomplikasjoner som følge av ubehandlet klamydia.
En kjent, men sjelden komplikasjon hos menn er epididymitt. Det er uklart hvorvidt gjennomgått infeksjon med klamydia øker risikoen for infertilitet hos menn.
Smitte ved analt samleie kan forårsake proktitt.
I sjeldne tilfeller kan det oppstå en aseptisk, reaktiv artritt (SARA, sexually acquired reactive arthritis).
Det foreligger få studier som beskriver det naturlige forløpet av klamydia, men antagelig vil de fleste av de smittede spontanhelbredes i løpet av 1-2 år.
Genital klamydia og graviditet
Det anbefales at det tilbys test for klamydia i svangerskapet på følgende indikasjoner:
- Alder under 25 år
- Ved symptomer
- Som ledd i smittesporing
- Anamnestisk mistanke om økt risiko for seksuelt overført infeksjon (eks. hyppig partnerbytte/flere partnere siste året)
Testen tas ved første svangerskapskontroll. Ved påvist klamydia skal den gravide få smittevernveiledning, og smitteoppsporing skal utføres.
For gravide er det anbefalt kontrollprøve etter behandling (tidligst etter fem uker) samt ny test i 3. trimester for å forebygge neonatal konjunktivitt og pneumoni.
Behandling tilpasset svangerskapet i henhold til nasjonal veileder.
Enkelte studier har vist at infeksjon med klamydia i svangerskapet er assosiert med abort og tidlig fødsel, men kunnskapsgrunnlaget for risiko for uønskede svangerskapsutfall som følge av klamydiainfeksjon er svakt. Smitte fra infisert mor i forbindelse med fødsel kan medføre konjunktivitt (opthalmia neonatorum) hos den nyfødte 1-2 uker etter fødselen eller lungebetennelse som oppstår etter 1-3 måneder. Ved ubehandlet klamydiainfeksjon hos mor, er risiko for at barnet skal få konjunktivitt 30-50 prosent og for lungebetennelse 10-20 prosent (2). Tilstandene behandles med antibiotika og gir ikke langtidskomplikasjoner.
Diagnostikk
Diagnosen stilles ved PCR-undersøkelse for Chlamydia trachomatis der prøve tas fra uretra, urin, cervix, rektum eller øye. Hvis negativt prøvesvar tidligere enn 14 dager fra mulig smittetidspunkt, bør prøvetaking gjentas.
Urinprøve (primært menn) bør tas minst én time etter siste vannlating, prøven bør samle opp de første 15-20 ml av urinen. Vaginal penselprøve som kvinnene kan ta selv. Rektal penselprøve fra menn og kvinner når analsex framkommer i anamnese.
Ved påvist rektal klamydiainfeksjon hos menn bør prøven undersøkes for LGV (serovar L1–L3 av Chlamydia trachomatis)
Egenprøvetaking ved bruk av urinprøver eller vaginalpensel muliggjør prøvetaking hjemme. Prøven leveres da til lege/helsestasjon. Det finnes et begrenset antall slike tilbud i regi av det offentlige helsevesen i Norge, men stadig flere private aktører tilbyr egenprøvetaking hjemme, ofte via internett til en høy pris og med varierende kvalitet på oppfølging. Per i dag foreligger det ingen godkjente hurtigtester til hjemmebruk for påvisning av C. trachomatis på det norske markedet, og slike tester har ikke vist seg å holde tilfredsstillende kvalitet.
Behandling
Det er viktig å følge gjeldende nasjonale faglige retningslinjer.
Klamydia er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling og til forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i en særlig fare for å bli smittet i Norge (blåreseptforskriften § 4 punkt 2).
Forebyggende tiltak
Kondom beskytter ved riktig bruk. Det finnes ingen vaksine.
Testing for klamydia bør tilbys:
- ved symptomer
- i forbindelse med smittesporing
- før provosert abort
- for personer under 25 år ved
- partnerbytte
- graviditet (se avsnitt om gravide over)
- før spiralinnsetting
- for spebarn med konjunktivitt som oppstår 1-6 uker etter fødsel
- atypisk neonatal pneumoni
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Smittesporingen bør inkludere seksualpartnere de siste 6 måneder.
Kontroll og oppfølging
Kontrollprøve anbefales dersom symptomene vedvarer, og hos gravide. Prøven tas tidligst 3-4 uker etter oppstart av behandling. Pasienten bør avstå fra samleie den uken behandling pågår og inntil fast partner er ferdigbehandlet.
Meldings- og varslingsplikt for genital klamydiainfeksjon
Meldingskriterier
Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av Chlamydia trachomatis ved nukleinsyreundersøkelse i et klinisk prøvemateriale fra ano-genital traktus eller konjunktiva.
Leger er unntatt for meldingsplikt, og skal ikke sende MSIS-klinikermelding
Varslingsplikt
Ikke varslingspliktig ved påvisning av enkelttilfeller
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer.
Gresk: chlamys (kappe)