Klamydiainfeksjon, genital – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Genital klamydiainfeksjon er en seksuelt overført infeksjon forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Sykdommen kalles ofte klamydia.
Om genital klamydiainfeksjon
Chlamydia trachomatis er en intracellulær bakterie som tilhører familien Chlamydiacea. Til samme familie hører Chlamydia pneumonia og Chlamydia psittaci som også kan gi sykdom hos mennesker. C. trachomatis inndeles i ulike genotyper (genovar), serotyper (serovar) og biotyper (biovar) basert på variasjon i DNA-struktur, antigener og andre egenskaper.
Viktigst er den urogentiale biotypen med serotypene D-K som kan gi uretritt, epididymitt, cervicitt og bekkeninfeksjon samt neonatal konjunktivitt og pneumoni. Serotypene L1, L2 og L3 – som også smitter seksuelt og forårsaker lymfogranuloma venereum (LGV) – tilhører en egen biotype. En tredje biotype er trachom med serotypene A, B, Ba og C som forårsaker øyesykdommen trakom og er en hovedårsak til blindhet i Afrika og Asia.
Historisk bakgrunn
C. trachomatis ble første gang påvist i 1907 og isolert i 1957 hos pasienter med trakom. Like etterpå ble mikroben også isolert fra genitalia. På 1960-tallet ble den anerkjent som en bakterie etter å ha vært klassifisert blant annet som først protozo og senere som virus. Diagnostikk ved cellekultur ble etablert i 1965 og ulike serotyper ble beskrevet. C. trachomatis ble først anerkjent som en årsak til non-gonoreisk uretritt på 1970-tallet. Diagnostikk ble allment tilgjengelig i Norge i 1983, og PCR-diagnostikk kom på 1990-tallet. I 2006 ble det oppdaget en mutert variant av C. trachomatis som ikke ble fanget opp i PCR-tester som da ble benyttet. Det ble også identifisert enkelte tilfeller av denne varianten i Norge.
Dagens situasjon
Verdens helseorganisasjon har beregnet at det i aldersgruppen 15-49 år årlig er ca 131 millioner nye tilfeller av genital klamydia globalt. Europeiske befolkningsbaserte studier av klamydiainfeksjon viser prevalens rundt 3% (1).
Situasjonen i Norge
Klamydia er i dag den vanligste seksuelt overførbare bakterielle infeksjonen i Norge. Rapporterte infeksjoner er vanligst hos seksuelt aktive under 25 år, spesielt hos kvinner.
Det diagnostiseres hvert år i overkant av 25 000 tilfeller av genital klamydiainfeksjon i Norge. Ettersom infeksjonen i hovedsak er asymptomatisk, forblir noen udiagnostisert. Ubehandlede infeksjoner kan hos et fåtall medføre komplikasjoner som bekkeninfeksjon, svangerskap utenfor livmoren, infertilitet og kroniske underlivssmerter. Det er ikke kjent hvor stor risikoen er for langtidskomplikasjoner som følge av ubehandlet klamydia.
Smittemåte og smitteførende periode
Direkte kontaktsmitte gjennom vaginalt eller rektalt samleie. Smittefaren ved ett ubeskyttet vaginalt samleie med smittet partner er cirka 10% for begge kjønn. C. trachomatis kan overføres gjennom oralsex, men gir sjelden symptomer fra halsen og slik smitte spiller antagelig liten rolle i smittespredningen. Genitale serotyper kan enkelte ganger forårsake konjunktivitt, da oftest ved egensmitte fra en genital infeksjon.
Klamydia kan smitte fra mor til barn i forbindelse med fødsel og forårsake konjunktivitt eller lungebetennelse hos den nyfødte.
Inkubasjonstid
5- 14 dager.
Symptomer og forløp
Genital infeksjon er asymptomatisk i 60-80% av tilfellene. Ved symptomgivende sykdom hos menn forårsaker klamydia uretritt som kan gi sparsom utflod, brenning og svie ved vannlating. Klamydiainfeksjon hos kvinner forårsaker cervicitt med endocervikal utflod, og lettblødende cervikalslimhinne. Kvinnen kan selv observere mellomblødninger og småblødning etter samleie (post-coitale blødninger). Hos kvinner kan infeksjon gi bekkeninfeksjon (endometritt, salpingitt) med senere økt risiko for ekstrauterin graviditet, infertilitet og kroniske underlivssmerter.
Det er ikke kjent hvor stor risikoen er for disse følgetilstandene etter gjennomgått infeksjon med klamydia, men trolig er risikoen lav. Sjeldent forekommende hos kvinner er uretralt syndrom med dysuri og pyuri. Tilstanden bør overveies særlig hos unge kvinner med typiske urinveissymptomer og funn, uten oppvekst på vanlig urindyrking. Komplikasjoner hos menn er epididymitt. Det er uklart hvorvidt gjennomgått infeksjon med klamydia øker risikoen for infertilitet hos menn.
Smitte ved analt samleie kan forårsake proktitt.
Det foreligger få studier som beskriver det naturlige forløpet av klamydia, men antagelig vil de fleste av de smittede spontanhelbredes i løpet av 1-2 år.
Genital klamydia og graviditet
Det anbefales at det tilbys test for klamydia i svangerskapet på følgende indikasjoner:
- Alder under 25 år
- Ved symptomer
- Som ledd i smitteoppsporing
- Anamnestisk mistanke om økt risiko for seksuelt overført infeksjon blant annet ny partner siste året, spesielt hos unge førstegangsgravide.
Testen tas ved første svangerskapskontroll. Ved påvist klamydia skal den gravide få smittevernveiledning, og smitteoppsporing skal utføres.
For gravide er det anbefalt kontrollprøve etter behandling (tidligst etter fem uker) samt ny test i 3. trimester for å forebygge neonatal konjunktivitt og pneumoni.
Behandling tilpasset svangerskapet i henhold til nasjonal veileder.
Enkelte studier har vist at infeksjon med klamydia i svangerskapet er assosiert med abort og tidlig fødsel, men kunnskapsgrunnlaget for risiko for uønskede svangerskapsutfall som følge av klamydiainfeksjon er svakt. Smitte fra infisert mor i forbindelse med fødsel kan medføre konjunktivitt (opthalmia neonatorum) hos den nyfødte 1-2 uker etter fødselen eller lungebetennelse som oppstår etter 1-3 måneder. Ved ubehandlet klamydiainfeksjon hos mor, er risiko for at barnet skal få konjunktivitt 20-50 % og for lungebetennelse 10-20 % (2). Tilstandene behandles med antibiotika og gir ikke langtidskomplikasjoner.
Diagnostikk
Agenspåvisning fra uretra, urin, cervix, rektum, hals eller øye. I dag benytter alle norske laboratorier teknikker som er basert på nukleinsyreamplifisering, f.eks. PCR. Urinprøve (primært menn) bør tas minst én time etter siste vannlating, prøven bør samle opp de første 15-20 ml av urinen. Vaginal penselprøve som kvinnene kan ta selv. Rektal penselprøve fra menn og kvinner når analsex framkommer i anamnese. Ved påvising av rektal klamydia hos menn bør det utføres serovar-bestemmelse for undersøkelse på lymfogranuloma venereum (LGV). Slik diagnostikk utføres kun ved Fürst medisinske laboratorium, St. Olavs hospital Trondheim og Oslo Universitetssykehus Ullevål.
Serologisk undersøkelse har ingen verdi ved ukomplisert genitalinfeksjon.
Egenprøvetaking ved bruk av urinprøver eller vaginalpensel muliggjør prøvetaking hjemme. Prøven sendes/leveres da til lege/helsestasjon eller direkte til laboratoriet for analyse. Det finnes et begrenset antall slike tilbud i regi av det offentlige helsevesen i Norge, men stadig flere private aktører tilbyr slik test ofte via internett til en høy pris og med varierende kvalitet på oppfølging. Per i dag foreligger det ingen godkjente hurtigtester til hjemmebruk for påvisning av C. trachomatis på det norske markedet, og slike tester har ikke vist seg å holde tilfredsstillende kvalitet.
Forekomst i Norge
Den epidemiologiske situasjonen er omtalt i følgende rapport:
Behandling
I henhold til Nasjonal faglig retningslinjer for antibiotika i primærhelsetjenesten, er anbefalt behandling doksysyklin.
Azitromycin er resistensdrivende og skal kun brukes når doksysyklin er kontraindisert.
Klamydia er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling og til forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i en særlig fare for å bli smittet i Norge (blåreseptforskriften § 4 punkt 2).
Forebyggende tiltak og kontroll
Kondom beskytter ved riktig bruk. Det finnes ingen vaksine.
Testing for klamydia anbefales:
- ved symptomer og epidemiologiske indikasjoner (smitteoppsporing)
- før provosert abort
- for personer under 25 år ved
- partnerbytte
- graviditet
- før spiralinnsetting
- for menn som har sex med menn avhengig av risiko og symptomer (prøve fra urin og endetarm, ikke hals)
- for spebarn med konjunktivitt som oppstår 1-6 uker etter fødsel
Informasjon og testing
Seksuell rådgiving og testing for klamydia og andre seksuelt overførbare infeksjoner:
Seksuell rådgiving og testing for bl.a. klamydia gis av bl.a:
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Smittesporingen bør inkludere seksualpartnere de siste 6 måneder, men det kan være aktuelt å utvide smittesporingen til kontakter siste 12 måneder ettersom klamydia kan forløpe asymptomatisk i lang tid, kanskje år.
Kontroll og oppfølging
Kontrollprøve anbefales dersom symptomene vedvarer, ved mistanke om dårlig etterlevelse av behandlingen, der reinfeksjon er sannsynlig og hos gravide. Prøven tas tidligst 3-4 uker etter oppstart av behandling. Pasienten bør avstå fra samleie den uken behandling pågår og inntil fast partner er ferdigbehandlet.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Meldes kun fra laboratorier.
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se varsling av smittsomme sykdommer.
Gresk: chlamys (kappe)