Leptospirose – håndbok for helsepersonell

Om leptospirose

Leptospirose forårsakes av bakterier i slekten Leptospira. Mennesker smittes vanligvis ved kontakt med vann forurenset med dyrs urin, for eksempel kloakk/flomvann og badevann¹. Bakterien penetrerer hud og kan også svelges ved bading. Yrkesgrupper som kloakkarbeidere og veterinærer kan være spesielt utsatt. Bakterien er inndelt i mange serotyper som har ulike dyrearter som hovedreservoar^2,3. De viktigste serotypene er:

• Serotype icterohaemorrhagiae som kan gi et alvorlig sykdomsbilde med nyresvikt. Sykdommen smitter gjennom kontakt med avføring/urin fra rotter. Sykdommen kalles Weils sykdom. Denne serotypen var den vanligste i Norge fram til 1950-tallet.
• Serotype canicola gir mildere sykdom og smitteoverføring kan skje fra hunder. Denne serotypen er også påvist i Norge.
• Serotype sejroe kan smitte fra kyr og forekommer hovedsakelig hos jordbrukere.

Epidemiologisk situasjon

Global forekomst

Leptospirose forekommer i hele verden, men er vanligst i lavinntektsland i tropiske og subtropiske regioner.

I EU/EØS-området ble det i 2022 meldt 765 tilfeller av leptospirose¹. Flest bekreftede tilfeller ble meldt fra Frankrike og Tyskland, mens Portugal og Estland meldte flest tilfeller per innbygger.  I Europa har sykdommen en klar sesongvariasjon med flest tilfeller rapportert i sommer- og høstmånedene. Yrkesgrupper som kloakkarbeidere, jordbruksarbeidere og veterinærer kan være spesielt utsatt, samt personer som driver vannsportsaktiviteter i ferskvann (svømmere, kanopadlere og dykkere) Sykdommen forekommer i Norge vanligvis som importsykdom etter bading i utlandet. Internasjonalt er det rapportert om flere utbrudd etter orkan eller flom, også i Europa^5,6.

Forekomst i Norge

Sykdommen forekommer i Norge vanligvis som importsykdom etter bading i ferskvann i utlandet, men også innenlands smitte er rapportert. Leptospirose var nominativt meldingspliktig i MSIS i perioden 1975-94. I denne perioden ble det kun meldt ett importert tilfelle av serotypen icterohaemorrhagiae (1981).

Leptospirose ble nominativt meldingspliktig igjen til MSIS fra 1. september 2024. I 2024 ble det meldt 4 tilfeller av leptospirose, mens det i 2025 ble det meldt 13 tilfeller.  

Smittemåte

Vanligvis kontaktsmitte fra ferskvann forurenset med urin fra infiserte dyr, vanligvis gnagere. Bakterien kan overleve i flere måneder i vann og fuktig jord. Viktigste smittevei er gjennom huden, enten gjennom små sår og rifter eller intakt, bløt hud. Kan også smitte gjennom slimhinner, f.eks. ved svelging av vann ved bading, eller direkte fra infiserte dyr. Kontakt med urin eller blod fra smittete dyr kan også medføre en viss smittefare. Smitte fra person til person er beskrevet, men er svært uvanlig. Bakterien kan skilles ut i urinen i lang tid (vanligvis 1 måned) dersom ubehandlet.

Sykdom hos dyr

Vanlige symptomer hos hund er generelt nedsatt almenntilstand, oppkast og diaré. Uten behandling kan sykdommen få et kronisk forløp og eventuelt dødelig utgang blant dyr, inkludert hund.  Sykdommen kan hos husdyr og ville dyr forårsake abort og økt antall dødfødte. Økt reisevirksomhet med hund til land med endemisk forekomst av leptospirose har medført at sykdommen har blitt påvist i Norge, spesielt hos importerte hunder.

Det finnes veterinærvaksine mot sykdommen, og hunder som skal reise i land der det forekommer leptospirose anbefales vaksinasjon mot sykdommen.

Bakterien forekommer også i norsk fauna, trolig med brunrotte som hovedvert, og dette utgjør et smittepotensial for hund. De siste årene har det blitt påvist leptospirose hos hunder i Norge som ikke har vært i utlandet.

Leptospirose (Mattilsynet): https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/leptospirose

Leptospirose (Veterinærinstituttet): https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/leptospirose

Inkubasjonstid

Vanligvis 1-2 uker (3-30 dager)⁷.

Symptomer og forløp

Sykdomsbildet varierer, men vanligst er asymptomatisk forløp eller et mildt sykdomsbilde med influensalignende symptomer og/eller feber av ukjent årsak. Ved utvikling av alvorlig sykdom ofte raskt forløp med feber, hodepine, frysninger, hode- og muskelsmerter og øyebetennelse ^4,7. Meningitt kan forekomme. Lever- og nyresvikt kan forekomme og forårsake dødsfall. Langvarig rekonvalesens med tretthet og hodepine er ikke uvanlig.

Diagnostikk

Anamnese med opplysninger om kontakt med urent vann eller dyreurin, og eventuelt utenlandsopphold. Leptospirose kan diagnostiseres ved PCR, dyrkning på spesialmedium fra blod, spinalvæske eller urin, eller ved påvisning av antistoffer mot bakterien. Folkehelseinstituttet har referansefunksjon for Leptospira og tilbyr analyser for undersøkelse av antistoffer, se veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyser.

Behandling

Sykdommen kan behandles med antibiotika.

Forebyggende tiltak

Kontroll av gnagerbestand i bo- og rekreasjonsområder. Personlig verneutstyr som gummistøvler og gummihansker ved arbeid i utsatte områder, f.eks. kloakk. Unngå å bade i ferskvann som kan være forurenset med dyreurin, særlig i tropiske og subtropiske strøk og etter store mengder nedbør. Medikamentell profylakse med doksysyklin 200 mg per uke kan i sjeldne tilfeller vurderes til personer med svært høy sykdomsrisiko. Vaksine er ikke tilgjengelig for mennesker, men det finnes vaksine for dyr. Mattilsynet anbefaler å vaksinere hunder som skal reise i land der det forekommer leptospirose.

Leptospirose (Mattilsynet): https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/leptospirose

Oppfølging etter eksponering

Eiere eller veterinærer som har vært i direkte kontakt med urin eller blod fra smittede dyr bør følges opp for symptomer i 3 uker. Posteksponeringsprofylakse med antibiotika kan vurderes ved høy risiko for smitte, for eksempel dersom den eksponerte har betydelige sår eller lesjoner i huden.

Tiltak ved enkelttilfelle

Ved påvist tilfelle evt. undersøkelse av nærkontakter dersom disse har vært utsatt for samme smitterisiko. 

Meldings- og varslingsplikt for leptospirose

Meldingskriterier

Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle og laboratoriepåvisning ved:

• Isolering av Leptospira interrogans eller annen patogen Leptospira spp. i klinisk prøvemateriale, eller
• påvisning av spesifikke nukleinsyrer for Leptospira interrogans eller annen patogen Leptospira spp. i klinisk prøvemateriale, eller
• påvisning av Leptospira interrogans eller annen patogen Leptospira ved immunfluorescens i klinisk prøvemateriale, eller
• påvisning av Leptospira-spesifikke antistoff i serum (IgM eller IgG serokonvertering, signifikant antistofføkning i serumpar eller enkeltstående forhøyet antistoff). 

Kliniske kriterier er feber eller minst to av følgende symptomer: frostanfall, hodepine, myalgi, injiserte konjunktiva, blødninger i hud og/eller slimhinner, utslett, ikterus, myokarditt, meningitt, nyresvikt, luftveissymptomer inkl. hemoptyse.

Varslingsplikt

Ikke varslingspliktig ved påvisning av enkelttilfeller.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer.