Sindbisfeber (bærplukkersyke) – håndbok for helsepersonell
Sist endret
Sindbisfeber, også kalt bærplukkersyke, er en virussykdom som overføres med mygg. Viruset forekommer i store deler av verden, men sykdom hos mennesker forekommer nesten utelukkende i Nord-Europa, inkludert i Norge. Det har vært store utbrudd i Finland og Sverige.
Om sindbisfeber
Sindbisfeber (bærplukkersyke) skyldes Sindbisvirus som er et Alfavirus i familien togaviridae. Reservoar for viruset er ville fugler, og vektor er ulike myggarter. Flest tilfeller rapporteres fra Nord-Europa om sensommeren og tidlig høst og sykdommen rammer flest voksne. Symptomene er vanligvis milde og kortvarige, og de vanligste symptomene er leddsmerter og utslett. (1)
Beslektede Alfavirus kan gi lignende sykdom, som Ross River-feber, chikungunyavirussykdom, O’Nyong-Nyong-feber og Semliki forest fever m.fl.
Historisk bakgrunn
Sindbisvirus ble første gang isolert fra Culex-mygg i 1952 i Egypt, og de første humane tilfellene ble beskrevet i i Uganda (1961), Sør-Afrika (1963) og Australia (1967) (1). Bærplukkersyke ble første gang beskrevet på 1960-tallet blant tyttebærplukkere i Sverige, i 1974 ble samme sykdomsbilde beskrevet i sørlige Finland. Første serologiske funn av viruset i Norge ble gjort i 1982, og i 1988 var det et utbrudd på Rjukan der 30-40 personer ble syke. I 1992 ble viruset isolert fra mygg i Norge (2;3).
I Norge er sykdommen kjent som bærplukkersyke. I Sverige er sykdommen kjent som ockelbosjukan, i Finland som pogostasykdom og i Russland som karelsk feber. I resten av verden kalles sykdommen vanligvis sindbisfeber.
Epidemiologi
Global forekomst
Sindbisvirus er påvist i insekter og dyr over store deler av Europa, Asia, Afrika og Oceania. Det er likevel hovedsakelig i Nord-Europa det er rapportert smitte til mennesker. Det rapporteres sporadiske tilfeller med smitte til mennesker fra Kina, Sør-Afrika og Australia. Forekomsten er størst i Sverige og Finland. Området Norra Karelen i Finland (finsk: Pohjois-Karjala) er regnet som endemisk område, og her rapporteres enkelttilfeller årlig, samt større utbrudd med jevne mellomrom. Siste store utbrudd i Finland var i 2021 med 566 bekreftede tilfeller over et større geografisk område (4).
Forekomst i Norge
Ukjent, Sindbisvirus er ikke meldingspliktig til MSIS. Det foreligger derfor ikke data på antall tilfeller.(3)
Smittemåte
Vektorbåren smitte gjennom insektstikk, vanligvis mygg av slektene Aedes og Culiseta. Smitter ikke fra person til person.
Fakta om culexmygg
Culex er en myggslekt som hører hjemme i Asia, Afrika og Europa, og har spredt seg til Australia og Amerika. Den trives i urbant miljø. I Norge er Culex pipiens vanlig nordover til Trøndelag.
Det er over 700 forskjellige arter i slekten Culex. De som har størst humanmedisinsk betydning, tilhører artskomplekset Culex pipiens. Dette er et artskompleks med stor økologisk plastisitet som gir et komplekst bilde med hensyn til tropisme og vektorkapasitet. Dette artskomplekset består av Cx. pipiens, Cx. quinquefasciatus og Cx. australicus; hybridisering skjer mellom Cx. pipiens og Cx. quinquefasciatus, hvis produkt i Asia er kjent under betegnelsen Cx. pallens. Cx pipiens omfatter to biotyper med distinkt forskjellig adferd; Cx. pipiens pipiens og Cx. pipiens molestus. Disse kan danne hybrider. Cx. pipiens pipiens-biotypen stikker fugler og spiller hovedrollen i den enzootiske transmisjonssyklusen til WNV. Cx. pipiens molestus-biotype stikker hovedsakelig pattedyr og mennesker og spiller trolig en liten rolle i transmisjon av virus fra fugl. Når disse to underartene hybridiserer, endrer avkommet både habitat- og vertspreferanser. Hybridene stikker både fugler og pattedyr og antas å spille en viktig rolle som brovektor fra fugler til mennesker og hester og andre hovdyr (epizootisk transmisjon).
Cx pipiens er derfor kompetente vektorer for mange patogener, bl.a. vestnilvirus (WNV), usutuvirus (USUV), Rift Valley virus (RVFV), japansk encefalitt virus (JEV), Sindbisvirus (SINV), Tahynavirus (TAHV), men også parasitter som filarier og aviær malaria.
Culex-mygg er middels store (4-10 mm) og brunlige, uten andre lett synlige kjennetegn. De stikker både utendørs og innendørs og er hovedsakelig nattaktive.
Som for alle mygg er det kun hunnene som suger blod. Ellers lever de som hannene av blomsternektar. Hunnene legger egg på vannoverflater som «eggflåter» med opptil 2-300 egg. De kan produsere flere generasjoner per år, avhengig av klimaforhold. De trives godt i nesten alle typer vannkilder, som dammer, rismarker, langs elvekanter i stille soner, i flomutsatte områder, sølepytter og hjulspor, noen ganger også vannfylte trehull. Larvene lever også ofte i menneskeskapte vannforekomster, som byggeplasser, veiavløp og groper, vanntønner, pryddammer, oversvømmede kjellere og alle typer beholdere (f.eks. i hager eller kirkegårder). De tåler også vann som er forurenset av organisk materiale, og kan til og med tåle brakkvann.
Befruktede hunnmygg overvintrer i frostfrie omgivelser, som kjellere, huler og andre naturlige hulrom. De reaktiveres om våren når temperaturen stiger og dagen blir lengre. Myggene er stedfaste og flyr sjelden mer enn noen hundre meter fra klekkestedet
Se også Mosquito fact sheets (ECDC).
Inkubasjonstid
Vanligvis mindre enn syv dager (1).
Symptomer og forløp
Makulopapulært kløende utslett på overkroppen og ekstremiteter, lett feber og leddsmerter, især i større ledd som håndledd, hofter, kne og ankler. Noen opplever generell sykdomsfølelse med hodepine, kvalme og muskelsmerter. Sykdommen rammer stort sett voksne, men i de tilfellene barn blir syke har de som regel mildere symptomer uten leddsmerter. Symptomene går vanligvis tilbake etter 1-2 uker, men en betydelig andel av de syke kan få leddplager som vedvarer i måneder til år. En større andel av de smittede får trolig ingen symptomer. (1).
Diagnostikk
Antistoffpåvisning (Ockelbovirus IgG (ELISA)) i serum kan utføres etter avtale med Folkehälsomyndigheten i Stockholm. Det er nødvendig for valg av analysemetode at første sykdomsdag oppgis, samt kliniske opplysninger.
Behandling
Ingen spesifikk behandling. Symptomatisk behandling med antihistaminer mot kløe og analgetika mot leddsmerter kan være aktuelt.
Forebyggende tiltak
Det finnes ingen vaksine. Myggstikkbeskyttelse er eneste forebyggende tiltak. Les mer om myggstikkbeskyttelse.
Tiltak ved enkelttilfelle
Ingen spesielle tiltak.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS. Ved utbrudd kan varsling til kommunelege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt, se Varsling av smittsomme sykdommer .
Sindbis - by i Egypt, Ockelbo- by i Sverige, Pogosta - sted i Finland, Karelia – område i Finland og Russland, Ross River - elv i Queensland, Australia, O'Nyong-Nyong - ugandisk språk; svekkelse av ledd, Semliki Forest- naturreservat i Uganda, Chikunguny-adyenga -østafrikansk språk; det som bøyer seg. Arbovirus: arthropod-borne virus.