Skadedyr – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Skadedyr er dyr som kan ødelegge gjenstander og næringsmidler, spre smitte samt gi fysiske og psykiske plager hos mennesker og husdyr. Flest skadedyr finnes blant insektene, men også andre dyr som flått, rotter, mus og andre pattedyr kan være skadedyr.
Informasjon om skadedyr
Folkehelseinstituttet har utarbeidet skadedyrhåndboka der man finner informasjon og råd om forebygging og bekjempelse av skadedyr, samt faktaartikler for over 150 skadedyr og andre tilfeldige gjester i hus og urbane miljøer:
Historisk bakgrunn
Skadedyr har i lang tid fulgt oss mennesker og tilpasset seg vårt levevis. Veggedyr for eksempel kan ha utnyttet mennesket allerede fra da vi ble huleboere, og egg fra hodelus har blitt funnet hos en 10 000 år gammel mumie i Peru. Brødbiller er funnet i en faraos gravkammer fra år 1360 f.Kr. I Norge dominerte tidligere innendørs skadedyr som tålte et kaldt og fuktig inneklima om vinteren, som fleskeklanner og tapetmøll, eller som profiterte på manglende renhold, som menneskeloppe og kroppslus. De siste hundre årene har mange nye dyr kommet til. Flere av disse stammer fra varme, tørre områder, og de trives derfor godt i dagens bygninger med tørt og varmt inneklima. Globaliseringen har gjort at mange skadedyr raskt har spredt seg over hele verden der mennesker bor.
Hovedgrupper av skadedyr
Skadedyr som er relevante for kommunehelsetjenesten, Mattilsynet, næringsmiddelbedrifter og andre aktører i innendørs miljøer kan inndeles i følgende hovedgrupper:
Blodsugere som overfører sykdom
Skogflått kan overføre Lyme borreliose, anaplasmose, skogflåttencefalitt, babesiose, louping ill, tularemi, mm. Stikkmygg overfører lite sykdom i Norge, men desto mer i utlandet, som ulike virus og malaria. Andre insekter kan i utlandet overføre sovesyke, leishmaniose, elveblindhet med mer. Historisk sett i Norge hadde vi før kroppslus som overførte epidemisk flekktyfus og menneskeloppe som overførte pest og endemisk flekktyfus.
Blodsugere som ikke overfører sykdom til mennesker i Norge
Eksempler på dette er veggedyr, hodelus, flatlus, knott, klegg, sviknott, lusfluer, stikkfluer, fugleloppe og rød hønsemidd.
Hud/kjøttlevende dyr
Eksempler her er dyr som lever i vev på levende mennesker eller dyr, såkalt myiasis som skyldes visse spyfluer, bremser o.a. Dyr som lever i huden vår omfatter skabb og hårsekkmidd.
Dyr med smitte fra kropp eller ekskrementer
Noen dyr kan overføre smitte fra sine føtter eller kropp når de beveger seg fra urene til rene miljøer, eller ved at deres ekskrementer kommer på uønskede steder. Eksempler på dette er kakerlakker, spyfluer, husfluer, faraomaur, rotter, mus gråspurv og byduer.
Næringsmiddelskadedyr
Dette er en stor gruppe med skadedyr, som man deler inn i flere undergrupper. Landbruk- og skogbruks-kompetansemiljøer som NIBIO tar seg av skadedyr på friland og i drivhus, mens Folkehelseinstituttet framskaffer informasjon om skadedyr i lagrete matvarer som korn- og melprodukter, nøtter og tørket frukt samt meieri- og kjøttprodukter. Noen næringsmiddelskadedyr som Folkehelseinstituttet ofte får inn til identifisering er: fleskeklanner, tørrfruktsmalmott, vepsebolklanner, brødbille, brunsvart melbille, fruktfluer, melsmalmott, flekket tyvbille og sagtannet melbille.
Tekstil- og museumsskadedyr
Dette er dyr som spiser på gjenstander som inneholder hornstoff (keratin) f.eks. av ull, pels og fjær. Eksempler her er klesmøll, brun pelsbille og museumsbille.
Treskadedyr
Eksempel på skadedyr som angriper trevirke er stokkmaur, husbukk og stripet borebille. I råteskadet trevirke finnes flere arter som råteborebille og bolverksbille.
Dyr som lever i søppel, avfall, kloakk eller åtsel
I denne type substrat kan det leve mange ulike dyr som kakerlakker, rotter, spyfluer, springfluer, pukkelfluer og sommerfuglmygg.
Innbilte dyr
Ofte får Folkehelseinstituttet tilsendt prøver som ikke inneholder noe dyr, men bare rusk og rask som hår, støv og hudavfall. Den som sender inn prøven, skriver ofte at disse ”dyrene” er årsak til stikk og kløe som ikke gir seg. At pasienten føler kløe og stikk fra slike innbilte dyr er det ingen tvil om, men årsakene skyldes ikke insekter eller andre dyr. Eldre personer er overrepresentert. Årsakene til slike plager kan være mange, som tørr hud, leverproblemer, psykiske forhold mm.
Lovverk
Bekjempelse av skadedyr i innendørs miljøer reguleres av forskrift om skadedyrbekjempelse fastsatt av Sosial- og helsedepartementet i 2000 med hjemmel i lov om folkehelsearbeid og lov om vern mot smittsomme sykdommer. Formålet med forskriften er å forebygge at skadedyr overfører smittsomme sykdommer til mennesker, blir årsak til sykdommer hos mennesker eller blir årsak til andre helseproblemer hos mennesker. Forskriften skal sikre at det ved skadedyrbekjempelse blir benyttet midler og metoder som motvirker at skadedyr overfører smittsomme sykdommer eller blir årsak til sykdommer eller andre helseproblemer hos mennesker, og som ikke medfører helseskade eller miljøskadelige virkninger. Den skal videre sikre at skadedyrbekjempelse blir foretatt av personer som kan utføre den fagmessig korrekt og effektivt, og påse at det ikke oppstår helse- eller miljøskade.
Det er kommunen som skal føre systematisk tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes (se Skadedyrkurs nedenfor).
Folkehelseinstituttets rolle i skadedyrkontroll
På avdeling for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet studeres dyr som kan skade mennesker, matvarer, gjenstander eller bygninger. For helsevesenet bidrar avdelingen med informasjon og rådgivning om stikkende, bitende, blodsugende og sykdomsoverførende insekter, midd og andre dyr ved å:
- forske på og sammenfatte kunnskap om dyrenes geografiske utbredelse og miljøkrav samt hvordan dyrene kan kontrolleres
- undersøke prevalensen av sykdomsfremkallende organismer i ulike vektorer
- bedre kunnskapen i befolkningen om hvordan stikk og bitt kan unngås
- identifisere insekter og midd som har forårsaket, eller kan ha forårsaket skade på mennesket
Mot innendørs skadedyr arbeider avdelingen bla. med å:
- utdanne skadedyrbekjempere, samt kurse de som skal føre tilsyn med disse
- redusere forekomsten av skadedyr i næringsmidler, tekstiler, bygninger og innendørs miljøer gjennom forskning og rådgiving
- redusere bruk av pesticider mot skadedyr ved bla. å gi råd om riktig forebygging og bekjempelse av skadedyr til privatpersoner og skadedyrbekjempere, samt ved å utvikle forebyggende og alternative metoder.
- identifisere insekter, midd og andre dyr som er funnet i matvarer, boliger eller i annen nærhet til mennesket og dets virke, for dermed å kunne gi målrettete råd for bekjemping, evt. avskrive bekjemping hvis det er snakk om harmløse eller tilfeldige dyr
Avdeling for skadedyrkontroll fører statistikk over henvendelser om skadedyr. Vi mottar også rapport fra skadedyrfirmaer om antall bekjempelser de utfører for elleve utvalgte skadedyr hver måned.
Skadedyrbekjempelse
Ved enkle, forebyggende tiltak kan man betraktelig redusere sjansene for å få skadedyr i eller nær boliger og andre bygninger. Er skadedyret allerede til stede, er det behov for å finne ut hva slags dyr det er for å kunne utføre hensiktsmessig bekjempelse av nettopp denne arten i den spesifikke situasjonen. En bekjempelse som inkluderer flere metoder gir som ofte bedre resultat enn kun å satse på én. For noen skadedyr er det behov for å bekjempe skadedyr i flere boenheter i samme bygning samtidig i det som kalles byggomfattende bekjempelse. Hvis man velger å benytte pesticider, er det viktig at dette gjøres minst mulig helse- og miljøskadelig. Ønsker man å få profesjonell hjelp til skadedyrbekjempelse, er det også visse ting man bør passe på. Det er best å selv gjøre noen innledende undersøkelser. Det er også fordelaktig å innhente tilbud fra flere skadedyrfirmaer der man ber om at firmaene først inspiserer eiendommen og kommer med et forslag til tiltaksplan. Det er kun godkjente skadedyrbekjempere som kan utføre ervervsmessig bekjempelse på annen manns eiendom. For kunder er det fordelaktig å følge aktivt med under og etter bekjempelsen. Dette gjør at man kan kontrollere at man får den rette tjenesten samt at man kan lære noe for å redusere sjansene for at det oppstår et lignende skadedyrproblem i framtiden.
- Forebygging av skadedyrangrep
- Identifisering av skadedyr
- Bekjempelse av skadedyr
- Kjøp av skadedyrbekjempelse
- Byggomfattende bekjempelse
Identifisering av skadedyr og skadedyrtelefonen
På Folkehelseinstituttets nettsider om skadedyr finnes gode illustrasjoner og detaljerte faktaark over vanlige skadedyr. For å få identifisert et insekt eller annet dyr med sikkerhet, kan det sendes til analyse til avdeling for skadedyrkontroll. Avdelingen gir råd om forebygging og bekjempelse av de aktuelle skadedyrene. Avdelingen identifiserer ikke skadedyr på planter.
Personell innen helsevesenet kan ringe avdeling for skadedyrkontroll når som helst i arbeidstiden for spørsmål og råd. Privatpersoner og andre henvises til skadedyrtelefonen som betjenes alle hverdager mellom kl. 13.00-14.00. Her svarer ansatte ved avdelingen på spørsmål om skadedyr. Telefonnummeret til skadedyrtelefonen er 21077700. Man kan også sende inn e-post med spørsmål om skadedyr til skadedyr@fhi.no.
Skadedyrkurs
For å drive ervervsmessig skadedyrbekjempelse kreves det godkjennelse i Norge. Enkeltpersoner kan bli godkjente skadedyrbekjempere ved å delta på kurs for skadedyrbekjempere, bestå eksamen på kursets to deler samt å ha gjennomført praksis som skadedyrbekjemper. Skadedyrkursene gjennomføres som et samarbeid mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, der Helsedirektoratet er godkjenningsmyndighet av skadedyrbekjempere.
Godkjenningen gir ikke rett til å bruke bekjempelsesmidler merket med faresymbol og farebetegnelse giftig og meget giftig (midler som brukes ved gassing).
Kurs for tilsynsmyndighet kommunene
I følge forskrift om skadedyrbekjempelse har kommunene ansvar for å føre systematisk tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Folkehelseinstituttet underviser kurs der tilsynsmyndighet får informasjon om hvordan og hvorfor tilsyn med skadedyrbekjempelse skal utføres. Varigheten er én hel dag. Kurset holdes én gang i året og er godkjent til å gi 9 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanning innen allmennmedisin samt 9 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering innen samfunnsmedisin.
Hygienesertifikater for skip
Helsedirektoratet har myndighet til å godkjenne kommuner som kan utstede hygienesertifikater for skip i henhold til IHR-forskriften.