Cerkariedermatitt (svømmekløe) – håndbok for helsepersonell

Om cerkariedermatitt

Utslettet forårsakes av ikter (schistosomamark) som har vannfugler som hovedvert og snegler som mellomvert. Iktenes egg kommer ut i vannet, og her klekkes en liten miracidielarve som trenger inn i visse sneglearter. I sneglen utvikler larven seg til sporocyster som utvikler tusenvis av cerkarier. Cerkariene frigjøres i store mengder fra sneglene og på varme, solrike dager svømmer de mot overflaten på leting etter fugl. Mennesket kan betraktes som en feilvert. Cerkariedermatitt forekommer oftest i ferskvann, men kan i sjeldne tilfeller forekomme i sjøvann med sjøfugler som hovedvert.

Epidemiologisk situasjon

Svømmekløe er rapportert fra alle kontinenter unntatt Antarktis. I Europa er svømmekløe spesielt vanlig i tempererte områder, men den er også vanlig lenger nord blant annet i Danmark, Sverige, Finland, Island og Norge. I tropiske deler av verden forekommer en alvorligere, vanligvis kronisk sykdom – schistosomiasis – forårsaket av schistosomaikter.

Cerkarier er ikke uvanlig på varme, solrike dager i de fleste vann og innsjøer i hele landet, men er vanligst på Sør- og Østlandet. Fra enkelte vann er det rapportert svømmekløe hvert år, mens det fra andre vann bare har vært én enkelt rapport et bestemt år. 

Folkehelseinstituttet har tidligere ført oversikt over innrapporterte tilfeller av svømmekløe fra ferskvannsinnsjøer fordelt på kommuner i Norge. For oversikt over vann og innsjøer hvor det er påvist cerkarier i perioden 1980–2023 se: Haleikter (svømmekløe). Det har vært en økning i svømmekløe i denne perioden.

Smittemåte og smitteførende periode

Cerkarier svømmer fritt i overflatevann og kan trenge noen millimeter inn i huden hos badende. Cerkariene dør raskt, men kan gi opphav til allergisk reaksjon. Svømmekløe smitter ikke fra person til person. 
Cerkariene finnes mest på grunt vann, og barn er derfor mest utsatt. Cerkarier forekommer helst i perioder med varmt vær hvor vanntemperaturer over 20°C gjør at sneglene avgir store mengder cerkarier. 

Inkubasjonstid

Utslettet kan komme raskt etter bading, fra noen minutter til flere dager. Sensibliseringsperiode på ca. en uke. Ved ny eksponering vil symptomer komme raskt.

Symptomer

Ved først gangs kontakt kan enkelte oppleve prikking og stikking i huden. Ved gjentatte eksponeringer kan enkelte utvikle en allergisk reaksjon med kløende makulopapuløst utslett som likner myggstikk. De fleste som kommer i kontakt med cerkarier vil ikke reagere allergisk, men enkelte kan utvikle meget sterke reaksjoner. Det er også rapportert tilfeller av hevelser i bein og armer, forstørrede lymfeknuter, feber, kvalme og diaré.

Symptomene forsvinner i løpet av en til to uker.

Diagnostikk

Diagnose stilles vanligvis ved anamnese og klinikk (kløende utslett etter bading).

Behandling

Symptomatisk behandling. Antihistaminer, kortisonkremer og kløestillende midler.

Forebyggende tiltak 

For å redusere risiko for cerkariedermatitt kan man ta forhåndsregler:

• bade i områder av vannet som ikke inneholder mye snegler, dvs. unngå områder med mye vegetasjon i vannet
• unngå strender som er påvirket av pålandsvind da cerkariene kan konsentreres i slike områder
• om mulig unngå grunne områder der cerkariene kan samles, og heller bade fra flytebrygger
• tørke seg godt med håndkle eller skylle huden rett etter badet
• bruk vannfast solkrem med brennmanetbeskyttelse

Hvis man tidligere har opplevd sterke reaksjoner bør man unngå å bade i vann med cerkarier, eventuelt beskytte seg med heldekkende drakt.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS, men kommuneoverlegen bør varsles ved flere tilfeller fra samme område.

Gresk: kerkos (hale)