Cerkariedermatitt (svømmekløe) – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Cerkariedermatitt er et kløende utslett som skyldes en allergisk reaksjon når blodikterlarver (cerkarier) trenger inn i huden hos personer som bader i ferskvann. Sykdomsbildet kalles også svømmekløe.
Om cerkariedermatitt
De voksne iktene er schistosomamark som har vannfugler som hovedvert og snegler som mellomverter. Iktenes egg kommer ut i vannet, og her klekkes en liten miracidielarve som trenger inn i visse sneglearter. I sneglen utvikler larven seg til en sporocyste som danner nye sporocyster som igjen utvikler tusenvis av cerkarier. Cerkariene trenger seg ut av sneglene, og på varme, solrike dager svømmer de mot overflaten for normalt å trenge inn gjennom føttene til fugler og vandre videre til blodårer i tilknytning til tarmsystemet eller slimhinnene i neseområdet. Mennesket kan betraktes som en feilvert.
Cerkariene finnes mest på grunt vann, og barn er derfor mest utsatt. Cerkarier forekommer helst i perioder med varmt vær hvor vanntemperaturer over 20°C gjør at sneglene avgir store mengder cerkarier. Da kan flere mennesker få plagsomme utslett. Cerkarier kan i sjeldne tilfeller forekomme i sjøvann med sjøfugler som hovedvert. Cerkariedermatitt forekommer i hele verden. I tropiske deler av verden forekommer en alvorligere, vanligvis kronisk sykdom – schistosomiasis - forårsaket av schistosomaikter.
Historisk bakgrunn
Tilstanden har vært kjent siden begynnelsen av 1800-tallet, men årsaken til dermatitten ble først identifisert i 1928 i forbindelse med et utbrudd blant badende i Douglas Lake i Michigan, USA. De første utbruddene av svømmekløe i Norge ble rapportert i 1980, og årsak til kløen ble fastslått i 1982.
Smittemåte
Cerkarier svømmer fritt i overflatevann og kan trenge noen millimeter inn i huden hos badende. Cerkariene dør raskt, men kan gi opphav til allergisk reaksjon. Smitter ikke fra person til person.
Inkubasjonstid
Sensibliseringsperiode på ca. en uke. Ved ny eksponering vil symptomer komme raskt.
Symptomer og forløp
Ved først gangs kontakt kan enkelte oppleve prikking og stikking i huden. Ved gjentatte eksponeringer kan enkelte utvikle en allergisk reaksjon med kløende makulopapuløst utslett som likner myggstikk. De fleste som kommer i kontakt med cerkarier vil ikke reagere allergisk, men enkelte kan utvikle meget sterke reaksjoner. Varighet ca. en uke.
Diagnostikk
Diagnose stilles vanligvis ved anamnese (kløende utslett etter bading) og klinikk. Iktene kan påvises ved å samle inn snegler i glass med vann, og senere studere cerkariene som kommer ut i mikroskop. Det bør påpekes at det finnes en stor mengde ulike cerkarier fra snegler som ikke forårsaker cerkariedermatitt.
Forekomst i Norge
Cerkarier er ikke uvanlig på varme, solrike dager i de fleste vann og innsjøer i hele landet, men er vanligst på Sør- og Østlandet. Svømmekløe er rapportert fra et stort antall ulike vann i hele landet. Fra enkelte vann rapporteres det svømmekløe hvert eneste år (for eksempel fra Sognsvann og Bogstadvannet i Oslo), mens det fra andre vann bare har vært én enkelt rapport et bestemt år.
For oversikt over vann og innsjøer hvor det er påvist cerkarier i perioden 1980-2017 se: Cerkariedermatitt
Behandling
Symptomatisk behandling. Antihistaminer, kortisonkremer og kløestillende midler.
Forebyggende tiltak
En innsjø med cerkarier kan benyttes til bading, men publikum bør informeres om faren for at cerkarier kan være tilstede i varme perioder med mulighet for påfølgende ubehag for enkelte badende. Personer som på varme sommerdager vil unngå sykdommen bør:
- bade i områder av vannet som ikke inneholder mye snegler, dvs. unngå områder med mye vegetasjon i vannet
- unngå strender som er påvirket av pålandsvind da cerkariene kan konsentreres i slike områder
- om mulig unngå grunne områder der cerkariene kan samles, og heller bade fra flytebrygger
- tørke seg godt med håndkle rett etter badet
- bruk vannfast solkrem med brennmanetbeskyttelse
- om mulig dusje med en gang man kommer opp av vannet.
Hvis man tidligere har opplevd sterke reaksjoner bør man unngå å bade i vann med cerkarier, eventuelt beskytte seg med heldekkende drakt.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS, men kommuneoverlegen bør varsles ved flere tilfeller.
Folkehelseinstituttet ønsker å følge med på utbredelsen av svømmekløe i Norge. Publikum eller helsepersonell bes sende en e-post om man opplever svømmekløe. Send informasjon om hvor man har badet, navn på innsjø og sted i landet, til skadedyr@fhi.no
Gresk: kerkos (hale)