Aktinomykose – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Aktinomykose er en bakteriell infeksjon som forekommer hovedsakelig hos dyr, men kan også i sjeldne tilfeller gi kroniske betennelser hos mennesker, primært i munn, svelg, genitalia og tarmer.
Om aktinomykose
Sykdommen ble tidligere kalt strålesoppinfeksjon siden Actinomyces-kolonier danner soppaktige forgreninger, men aktinobakterier er gram-positive og fakultativt anaerobe bakterier og er ikke beslektet med sopp. Sykdom hos mennesker forårsakes hovedsakelig av Actinomyces israelii men også andre actinomycesarter, som A. meyeri, A. naeslundi, A. odontolyticus, A. viscosus, A. gerencseriae kan gi sykdom hos mennesker (1). Actinomyces forekommer som en del av den naturlige flora i munn, svelg, tykktarm og kvinnelige kjønnsorganer hos en stor del av befolkningen (2, 3). Ved skade på slimhinner kan det oppstå infeksjon med Actinomyces i underliggende vev, ofte som del av en blandingsinfeksjon. Ved at Actinomyces invaderer vev dannes små synlige klumper som kalles svovelkorn på grunn av deres gule farge (4). Actinomyces kan opptre ved cytologiske rutineprøver, særlig hos kvinner som bruker spiral (5).
Sykdommen ble først beskrevet hos dyr i 1878 (Actinomyces bovis) (6). Hos mennesker ble sykdommen rapportert første gang kort tid etter (Actinomyces israelii ) (7).
Smittemåte
Direkte kontaktsmitte. Bakterien overføres sannsynligvis fra person til person som en del av den normale munnflora. Ved skade på slimhinner kan sykdom utvikles. Skader kan forårsakes av dårlig munnhygiene, tanntrekking og fremmedlegemer med tett relasjon til slimhinner, f.eks. tannimplantater og prevensjonsspiral. Bakterien kan også svelges eller inhaleres fra munnhulen og gi lunge- og mageinfeksjoner, ofte i forbindelse med operative inngrep. Kan i sjeldne tilfeller overføres med blodbanen til andre deler av kroppen.
Inkubasjonstid
Usikkert, antagelig dager eller uker etter traume, f.eks. ved tanntrekking.
Symptomer og forløp
Vanligste manifestasjon er betennelse og hevelse i bindevev med utvikling av progredierende abscess- og fisteldannelse utgått fra munnhule, tarmen og genitalia. Beninfeksjon kan opptre, spesielt i kjeven. Ved lungeaffeksjon likner symptomene på tuberkulose, dvs. hoste, feber, hemoptyse og vekttap.
Diagnostikk
Diagnosen stilles vanligvis på grunnlag av kliniske symptomer og CT/MR. Agenspåvisning ved farging og mikroskopi med påvisning av svovelkorn og dyrkning fra lesjoner. Dyrkning av Actinomyces har lav sensitivitet og bakterien vokser langsomt (inntil 20 dager) (2).Siden periodevis kolonisering med Actinomyces er normalt forekommende anbefales ikke dyrkning uten tilstedeværelse av svovelkorn eller kliniske symptomer. Dette gjelder prøvemateriale som f.eks. ekspektorat, bronkial skyllevæske eller sekret fra cervico-vaginale områder, inkludert cervixsekret (8).
Forekomst i Norge
Ukjent, svært sjelden, iallefall i vestlige befolkninger, med en estimert forekomst på 1 av 300 000 personer (9). Sannsynligvis er høyere forekomst assosiert med lav sosioøkonomisk status og dårlig tannhelse.
Behandling
Antibiotika (benzylpenicillin, ampicillin, amoxicillin, ceftriaxon) og drenering av ev. abscesser. Langvarig antibiotikabehandling er ofte nødvendig (10).
Forebyggende tiltak
Prevensjonsspiral bør skiftes i henhold til anbefalt varighet og fjernes ved sikker overgangsalder. God tannhygiene er viktig hos spesielt mottakelige personer, blant annet immunsvekkede. Det finnes ingen vaksine. Påvisning av Actinomyces i cytologisk prøve fra cervix hos asymptomatiske kvinner med eller uten spiral gir ikke grunnlag for å fjerne spiralen eller å gi antibiotikabehandling (8).
Tiltak ved enkelttilfelle
Ingen spesielle smitteverntiltak i nærmiljø ved påvisning av et tilfelle.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS.
Gresk: actino (stråle), myces (sopp), Latin: odontolyticus (tannoppløsende), Latin: viscosus (klebrig), James Adolf Israel (1848 - 1926, Tyskland), Carl Næslund (Sverige 1892-1946), Mary Ann Gerencser (USA), Kurt F. Meyer (Tyskland).