Nephropathia epidemica og andre hantavirusinfeksjoner – håndbok for helsepersonell
Sist endret
Nephropathia epidemica er en zoonose forårsaket av puumalaviruset. Sykdommen kalles ofte for musepest. Sykdommen er mest utbredt i Norden og Øst-Europa.
Om nephropathia epidemica
Nephropathia epidemica forårsakes av Puumalavirus (PUUV), et virus i slekten hantavirus og familien Bunyaviridae. Sykdommen ble første gang beskrevet i Sverige i 1934, og viruset ble påvist første gang i 1984. Sykdommen er en zoonose og reservoar for viruset er gnagere. I Norge rammer nephropathia epidemica hovedsakelig personer som ferdes mye i skog og mark. I tillegg kan personer som gjør rent i hytter bli eksponert for viruset gjennom gnageravføring.
Andre hantavirusinfeksjoner
Hantavirus er zoonotiske virus som finnes over store deler av verden. Det første hantaviruset ble beskrevet i 1976 og var årsak til koreansk hemoragisk feber. Funnet ble gjort ved Hantaan-elven, som skiller Nord- og Sør-Korea. Ulike hantavirus er knyttet til ulike gnagerverter, og forekomst av sykdom overlapper med geografisk utbredelse av verten.
Hantavirus forårsaker to typer sykdom hos mennesker, hemoragisk feber med nyreskade (hemorrhagic fever with renal syndrome (HFRS)) som sees i Europa og Asia og lungebetennelse (hantavirus pulmonar syndrom (HPS) / hantavirus cardiopulmonary syndrome (HCPS)) som sees i Amerika (1). Nephropathia epidemica regnes som en mildere variant av HFRS (2).
Hemorrhagic fever with renal syndrome (HFRS)
I Europa forårsakes de fleste tilfellene av Puumalavirus, men man ser også tilfeller forårsaket av Dobravavirus og Saaremavirus. Dobravavirus gir mer alvorlig sykdomsbilde og forekommer hovedsakelig i Sør-Øst-Europa. Saaremaavirus gir et mildere sykdomsbilde og forekommer i østlige deler av Europa (2;3). I Asia ser man tilfeller av Hantaanvirus og Seoulvirus. Hantaanvirus er vanlig forekommende i Kina og Sør-Korea, og forårsaker den mer alvorlige koreansk hemoragisk feber. Seoulvirus gir mildere form av sykdom og forekommer hovedsakelig i Japan, Korea og Kina (1;4).
Hantavirus cardiopulmonary syndrome» (HCPS)
Ulike hantavirus forekommer ulike steder i Nord- og Sør-Amerika. Disse hantavirusinfeksjonene gir vanligvis alvorligere sykdomsbilde med mer nyreaffeksjon, lungeaffeksjon og blødninger. De mest alvorlige sykdomsformene er assosiert med Sin nombre virus, Andesvirus, Araraquara virus og Juquitiba virus, mens Choclo virus og Laguna Negra virus er assosiert med mildere sykdom (1).
Andesvirus
Andesvirus ble oppdaget i det sørvestlige Argentina i 1995 og forekommer primært i Sør-Amerika. Andesvirus tilhører de amerikanske “New World” hantavirusene, som kan gi uspesifikke symptomer som feber, gastrointestinale symptomer og myalgi. Hos noen vil sykdommen gå over i en alvorlig lungesykdom kalt «Hantavirus cardiopulmonalt syndrom» (HCPS) eller ofte bare «Hantavirus pulmonalt syndrom» (HPS).
Smittevei
Andesvirus' naturlige reservoar er Oligoryzomys longicaudatus, en gnager i underfamilien Sigmodontinae. Arten finnes kun i Sør-Amerika. Disse dyrene blir ikke selv syke av infeksjonen, men skiller ut virus gjennom avføring, urin og spytt. De fleste smittetilfellene hos mennesker skyldes inhalasjon av aerosoler eller støvpartikler fra gnageres ekskrementer. Mennesker kan også smittes etter bitt fra et infisert dyr.
Andesviruset kan også i enkelte tilfeller smitte mellom mennesker, oftest etter nær og langvarig kontakt. Det er sannsynlig at smittevei er gjennom kontakt med kroppsvæsker.1,2 Det er lite data om smittsomheten til viruset, men det ser ut til at personer er mest smittsomme i tidlig symptomatisk periode (prodromalfasen), men sannsynligvis også noen dager før symptomstart.1,3,4
Infeksiøs dose
Infeksiøs dose for mennesker er ukjent.
Inkubasjonstid
Inkubasjonstiden er omtrent 2–3 uker, men kan variere mellom 1 og 6 uker.3
Epidemiologi
Andesvirus finnes kun i Sør-Amerika. I 2025 var det en økning av hantavirusinfeksjoner i Amerika, og særlig i Sør-Amerika. Det ble meldt flest tilfeller fra Argentina, hvor Andesviruset er vanligst.5 Det har tidligere vært enkelte utbrudd av andesvirus i Argentina hvor smitte fra person til person har vært dokumentert. I 1996 var det et utbrudd med 16 tilfelle i El Bolsón, mens i Epuyén utbruddet i 2018–2019 kunne man knytte 34 bekreftede tilfeller til ett indekstilfelle.2
Symptomer
Andesvirus forårsaker «Hantavirus cardiopulmonary syndrome» (HCPS). De første symptomene er tretthet, feber, diaré og smerter i de store muskelgruppene. Andre symptomer kan være hodepine, svimmelhet, frysninger, kvalme og oppkast. Senere kan symptomer som hoste og pustevansker oppstå, fordi lungene fylles med væske.
Rekonvalesensperioden kan vare fra flere uker til måneder.
Sykdomsutvikling
HCPS er karakterisert ved lungebetennelse og påvirkning av hjerte kar-systemet. Viruset infiserer og replikerer i makrofager, dendrittiske celler og epitelceller. Infeksjon av epitelcellene i lungekapillærene og rekruttering av ulike immunceller til områdene fører til kraftig aktivering av immunsystemet og sterk økning i produksjonen av cytokiner (cytokinstorm). Dette fører til betydelig økt permeabilitet i epitelcellelaget, og lungene fylles med væske. Viruset infiserer også hjertet, noe som reduserer dets evne til å pumpe blod, med lavt blodtrykk som følge. Sykdomsutviklingen kan være rask, og døden kan inntreffe etter få timer eller dager.
Dødelighet
Dødeligheten hos mennesker ligger mellom 20–50 %.2 Dødeligheten vil trolig avhenge av pasientens alder, underliggende sykdommer og tilgang på medisinsk støttebehandling.
Diagnostikk
Diagnosen stilles vanligvis ved en kombinasjon av sykehistorie, reise- eller eksponeringsopplysninger, symptomer og laboratorieprøver. Det er viktig å opplyse om mulig kontakt med gnagere, opphold i områder der andesvirus finnes, eller nærkontakt med en person med mistenkt eller bekreftet andesvirusinfeksjon.
Andesvirus er definert som risikogruppe 3. Den vanligste måten å påvise andesvirus på er ved hjelp av serologiske tester eller PCR. Diagnostikk kan utføres hos Folkhälsomyndigheten i Sverige og planlegges etablert ved FHI. Transport av prøver krever kategori A-forsendelse med mindre materialet er inaktivert før forsendelse. Ved mistanke om andesvirus er det viktig at laboratoriet kontaktes før prøver sendes, slik at prøvetaking, emballering, transport og laboratoriehåndtering skjer på en trygg måte.
Diagnosen stilles vanligvis ved blodprøver, men virusets arvemateriale kan også ofte detekteres i andre kroppsvæsker som spytt, urin og sæd. De viktigste metodene er PCR, som påviser virusets arvemateriale, og serologi, som påviser antistoffer mot hantavirus. Tidlig i sykdomsforløpet er PCR være særlig nyttig, særlig den først uken, mens antistofftester ofte blir positive noen dager senere og er nesten alltid positive i den kardiopulmonale fasen. En negativ PCR – eller serologitest før symptomstart eller tidlig i forløpet utelukker ikke nødvendigvis infeksjon, og ny prøve kan være nødvendig dersom mistanken er sterk.
Behandling og forebyggende tiltak
Det finnes ingen spesifikk behandling mot infeksjon med andesvirus. Behandlingen er hovedsakelig symptomatisk og støttende.
Det finnes heller ingen vaksine mot andesvirus. Kontroll av gnagere i bebodde områder er den beste måten å redusere risikoen for infeksjon. Person til person-smitte kan forebygges ved håndhygiene og ved å unngå kontakt med smittede personer.
Tiltak i helsetjenesten
Pasient med kjent eller mistenkt smitte med andesvirusinfeksjon, bør isoleres med forholdsregler mot dråpesmitte. Det anbefales som et føre-var hensyn at det benyttes åndedrettsvern. Ved transport av pasient, bør pasienten om mulig ha på seg munnbind. Ved utførelse av aerosolgenererende prosedyrer anbefales det luftsmitteregime.
Ved mistanke om andesvirusinfeksjon hos pasient i primærhelsetjenesten, f.eks. legevakt, bør pasienten plasseres alene på rom og om mulig benytte munnbind. Helsepersonell bør bruke personlig verneutstyr som beskrevet over.
Lenker
- Factsheet on orthohantavirus infections (ECDC)
- Surveillance and updates for hantavirus (ECDC)
- Hantavirus-associated cluster of illness on a cruise ship: ECDC assessment and recommendations (ECDC)
- Hantavirus (WHO)
- Hva gjør FHI og norske myndigheter (Q&A,fhi.no)
- FHI følger utbruddet av andesvirus på cruiseskip
Referanser
- Ferrés M, Martínez-Valdebenito C, Henriquez C, et al. Viral shedding and viraemia of Andes virus during acute hantavirus infection: a prospective study. Lancet Infect Dis. 2024;24(7):775-782. doi:10.1016/S1473-3099(24)00142-7
- Martínez VP, Paola ND, Alonso DO, et al. “Super-Spreaders” and Person-to-Person Transmission of Andes Virus in Argentina. N Engl J Med. 2020;383(23):2230-2241. doi:10.1056/NEJMoa2009040
- European Centre for Disease Prevention and Control. Hantavirus-Associated Cluster of Illness on a Cruise Ship. European Centre for Disease Prevention and Control; 2026. doi:10.2900/6502463
- Martinez-Valdebenito C, Calvo M, Vial C, et al. Person-to-Person Household and Nosocomial Transmission of Andes Hantavirus, Southern Chile, 2011 - Volume 20, Number 10—October 2014 - Emerging Infectious Diseases journal - CDC. doi:10.3201/eid2010.140353
- Pan American Health Organization/World Health Organization. Epidemiological Alert Hantavirus Pulmonary Syndrome in Americas Region - 19 December 2025 - PAHO/WHO | Pan American Health Organization. 2025. Accessed May 8, 2026. https://www.paho.org/en/documents/epidemiological-alert-hantavirus-pulmonary-syndrome-americas-region-19-december-2025
Situasjonen i Europa
Puumulaviruset opptrer endemisk i hele Europa, med unntak av UK og de fleste Middelhavsland (2). I Nord-Europa forekommer flest tilfeller i perioden september-mai, og det er vanlig med større utbrudd hvert 3.-4. år. Finland rapporterer flest tilfeller per innbygger i Europa (5). I andre europeiske land er smågnagerpopulasjonen mer stabil, men i enkelte år med høye temperaturer kan bestanden av gnagere som spiser frø fra eike- og bøketrær øke betydelig og gi opphav til utbrudd av nephropathia epidemica på våren og sommeren.
I 2023 ble det i EU/EØS-området rapportert 1885 tilfeller av hantavirusinfeksjoner (Hantavirus infection. Annual Epidemiological Report for 2023. ECDC). Om lag 60 prosent av tilfellene ble rapportert fra Finland og Tyskland. 96 prpsent av tilfellene der agens var kjent var forårsaket av Puumalavirus.
Forekomst i Norge
Nephropathia epidemica har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1981. Forekomsten i Norge varierer fra år til år, trolig relatert til endringer i bestanden av klatremus. I tidligere år var det flest tilfeller i 1998 (215 tilfeller). De fleste er meldt smittet i Norge, og flest tilfeller meldes fra Sør-Øst-Norge, spesielt Innlandet og Telemark.
|
|
2016 |
2017 |
2018 |
2019 |
2020 |
2021 |
2022 |
2023 |
2024 |
2025 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
0-9 |
- |
2 |
- |
- |
- |
- |
2 |
- |
- |
- |
|
10-19 |
1 |
2 |
2 |
1 |
- |
2 |
2 |
1 |
2 |
2 |
|
20-49 |
3 |
13 |
10 |
4 |
4 |
17 |
11 |
9 |
9 |
20 |
|
Over 50 |
6 |
9 |
9 |
6 |
8 |
19 |
5 |
5 |
16 |
12 |
|
Totalt |
10 |
26 |
21 |
11 |
12 |
38 |
20 |
15 |
27 |
34 |
Smittemåte
Mennesker kan bli smittet ved inhalasjon av aerosoler med virus fra ekskrementer, spytt og urin fra gnagere og sjeldne tilfeller gjennom bitt. Europeiske hantavirus smitter ikke fra person til person (1;2;5).
Inkubasjonstid
2-6 (oftest 2-3) uker (1;2).
Symptomer og forløp
Antagelig mange asymptomatiske infeksjoner. Varierende forløp, fra mild til mer alvorlig sykdom. Initialt sees akutt feber, hodepine, rygg- og/eller magesmerter, oppkast, diaré og synsaffeksjon (1;2;5). Etter noen dager med lite symptomer kan symptomer på akutt nyreaffeksjon opptre, dvs. ømhet nyrelosjer, oliguri, trombocytopeni, proteinuri og mikroskopisk hematuri. Sykdommen kan en sjelden gang gi nevrologiske komplikasjoner i form av meningoencefalitt og kramper. Kan også føre til lungeaffeksjon og lett hepatitt. Gjennomgått infeksjon gir livslang immunitet.
Diagnostikk
Påvisning av spesifikke IgM- og IgG-antistoffer i serumprøve. Alle mistenkte tilfeller om hantavirusinfeksjon bør få tatt serumprøve så snart som mulig etter symptomdebut. Det er viktig at man på laboratoriehenvisningen angir pasientens reiseanamnese (sted og tid). Infeksjon diagnostiseres som oftest ved påvisning av spesifikke antistoffer i serum eller signifikant antistoffstigning i serumpar tatt med 2-3 ukers intervall fra akuttprøven.
Ved klinisk mistanke om andre hantavirus enn puumalavirus etter reiser til endemiske områder, kan prøver sendes direkte til Folkehälsomyndigheten i Sverige.
Puumalavirusdiagnostikk utføres ikke lenger ved Folkehelseinstituttet, men kan utføres ved andre laboratorier i Norge, se Helseforetakenes hjemmesider, mikrobiologiportalen eller mikrobiologi metodebok.
Behandling
Ingen spesifikk behandling. I alvorlige tilfeller kan dialyse være aktuelt.
Forebyggende tiltak
- Ved rengjøring av hytter hvor det er eller har vært gnagere, bør våt klut anvendes. Kosting og støvsuging kan føre til at partikler fra gnagerekskrementer og urin virvles opp. For ekstra beskyttelse kan munnbind og gummihansker anvendes ved rengjøring der man ser mye gnagerekskrementer.
- Munnbind og hansker kan også vurderes ved arbeid med vedstabling o.l. hvor støv fra gnagerekskrementer kan virvles opp.
- For å unngå gnagere bør hull i hytter og hus i størst mulig utstrekning tettes, og matvarer bør oppbevares i tette bokser.
Det finnes ingen vaksine.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ingen spesielle tiltak. Ved utbrudd bør drikkevannskvaliteten vurderes.
Meldings- og varslingsplikt for musepest (Nephropathia epidemica)
Meldingskriterier
Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av puumalavirus-
- antistoff IgM eller IgG serokonvertering eller signifikant antistofføkning i serumpar
eller - Isolering av virus eller påvisning ved nukleinsyreundersøkelse.
Varslingsplikt
Ikke varslingspliktig ved påvisning av enkelttilfeller.
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer.
Hantaan - elv i Korea, Puumula - sted i Finland, Dobrava - sted i Slovenia, Saaremaa – øy i Estland, spansk: sin nombre (uten navn), Andes - fjellkjede Sør-Amerika, El Choclo - sted i Los Santos provinsen Panama.