Bacillus cereus-infeksjoner – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Bacillus cereus-infeksjon forårsaker vanligvis en mild matforgiftning, men kan i sjeldne tilfeller gi alvorlig sykdom særlig hos immunsvekkede og personer som tar stoff med sprøyter.
Om Bacillus cereus-infeksjon og intoksikasjon
Bacillus cereus er en sporedannende bakterie som oppformerer best ved temperaturer mellom 28-35 °C. Når det er sparsomt med næringstilgang kan bakterien gå inn i en sporeform (sporulere). Sporeformen til bakterien er svært motstandsdyktig mot ytre påvirkning og kan overleve koking, tørking, sprit og de fleste rengjøringsmidler. Symptomer forårsakes av toksiner (giftstoffer) som produseres av bakterien. Bakteriesporer av Bacillus cereuse er ubikvitær i jordsmonn og kan derfra kontaminere næringsmidler, åpne sår og narkotika. Også brukerutstyr kan være forurenset med bakteriesporer. Når forholdene ligger til rette for det og næringstilgangen er god, kan bakteriesporene «spire» (germinere) og oppformere seg i mengder som forårsaker infeksjon eller intoksikasjon (preformert toksin).
Matforgiftning
To kliniske bilder av Bacillus cereus-matforgiftning er beskrevet;
- diarétype - første gang beskrevet i 1948.Toksiner dannes under vekst av enteropatogene stammer i tarmen. Dette er den vanligste forekommende formen av Bacillus cereus-matforgiftning i Norge.
- oppkasttype - første gang beskrevet på 1970-tallet. Skyldes preformert toksin (cereulide) som kan dannes når bakterien oppformeres i næringsmidler, særlig i stivelsesrike matvarer.
Siden bakterien er ubikvitær (allestedsnærværende) i jordsmonn og i miljøet kan bakterien følge med ved høsting av vegetabiler. Sporer av Bacillus cereus finnes derfor særlig i vegetabilske produkter som ris og melprodukter. Følgende brudd på elementære kjøkkenhygieneprinsipper kan bidra til oppformering av bakterien:
- varmeholdning ved for lav temperatur (<60°C)
- utilstrekkelig eller for langsom nedkjøling
- oppbevaring ved romtemperatur
- utilstrekkelig oppvarming av matrester
Matforgiftning kan også forårsakes av toksiner fra andre Bacillus-arter, f.eks. Bacillus thuringiensis og Bacillus weihenstephanensis.
Andre infeksjoner
Bacillus cereus kan også forårsake alvorlig posttraumatisk infeksjon i indre øye (endoftalmitt) med fare for synstap. Immunkompromitterte kan utvikle sårinfeksjoner, pneumoni, endokarditt og sepsis. Utbrudd blant personer som tar stoff med sprøyter forårsaket av kontaminert narkotika eller brukerutstyr er beskrevet i flere land, bl.a. i Norge hvor det i 2016 var et mindre utbrudd med 3 tilfeller i Trondheim og ett i Rogaland. Det er også beskrevet utbrudd i helseinstitusjoner forårsaket av kontaminerte intravaskulært kateter. I 2014 var det et utbrudd i nyfødtavdelinger i Storbritannia med 23 tilfeller hvorav 3 døde forårsaket av kontaminert intravenøs føde.
Smittemåte
Smitter vanligvis gjennom inntak av kontaminerte næringsmidler som inneholder bakterier/bakteriesporer (diarétypen) eller preformert toksin (emetisk type). Man regner med at infektiv dose ved diarétype er relativt høy, dvs 104 -109 cfu/g og at det må være minimum 103-105 cfu/g til stede for å produsere toksin i mengder som forårsake den emetiske sykdomstypen. Tradisjonelt har stivelsesholdige matvarer, slik som ris og pasta blitt forbundet med den emetiske typen. I nyere tid har imidlertid emetiske stammer blitt påvist i en rekke ulike matvarer, slik som grønnsaker, fruktprodukter, sauser, supper, salater, melk- og melkeprodukter. Diarétype er også påvist i en rekke ulike typer matvarer. Ingen typer av matvarer kan derfor ekskluderes som mulig kilde ved Bacillus cereus-matforgiftning. Bakterien kan også overføres gjennom sprøytebruk i misbrukermiljøer og intravaskulære kateter i helsevesenet. Smitter ikke direkte fra person til person.
Inkubasjonstid
Diarétype 6-24 timer, oppkasttype 0.5-6 timer. Antagelig kort inkubasjonstid ved ikke-matoverført smitte.
Symptomer og forløp
Diarétype: Magesmerter og vandig diaré. Diaréen varer i inntil ett døgn. Symptomene kan være vanskelig å skille fra Clostridium perfringens-infeksjon.
Emetisk type: Brekninger og oppkast, ev. senere diaré. Vanligvis mildt sykdomsbilde som varer i ett døgn eller kortere. Symptomene kan være vanskelig å skille fra Staphylococcus aureus matforgiftning.
Ved ikke-matoverførte infeksjoner vanligvis sepsis, posttraumatisk infeksjon i indre øye (endoftalmitt), sårinfeksjoner, pneumoni og endokarditt.
Diagnostikk
Kvantitativ agenspåvisning i mistenkte næringsmidler. Ev. agenspåvisning i avføringsprøver fra minst to som er rammet i et utbrudd. Undersøkelsen utføres ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som også har nasjonale referansefunksjoner. Ved ikke-matoverførte infeksjoner agenspåvisning ved dyrkning.
Forekomst i Norge
Enkelttilfeller av Bacillus cereus-matforgiftninger har aldri vært meldingspliktig til MSIS. I perioden 2005-august 2023 er det til Folkehelseinstituttet / Mattilsynets utbruddsvarslingssystem (Vesuv) totalt varslet 41 utbrudd der Bacillus cereus-toksiner var mistenkt eller verifisert årsak. I 2016 var et mindre utbrudd blant personer som tar stoff med sprøyter i Trondheim med 3 tilfeller antagelig forårsaket av kontaminert narkotika. Oversikten i Vesuv gir ikke det fulle og hele bildet av utbrudd i Norge i denne perioden. Grunnen til dette er at det alltid vil være en del utbrudd som ikke oppdages, og også en del utbrudd som ikke varsles til instituttet selv om de oppdages. Vi regner med at underrapporteringen er størst for smittestoffer som ikke gir alvorlig sykdom (f.eks. kortvarige intoksikasjoner og virusinfeksjoner), og for smittestoffer som er vanlig forekommende og i liten grad types på landets laboratorier.
Behandling
Ingen spesifikk behandling. Væskebehandling. Ved ikke-matoverført infeksjoner antibiotikabehandling.
Forebyggende tiltak
Varm mat bør oppbevares rykende varm (>60°C) inntil servering. Skal maten nedkjøles, bør dette skje raskt og i små volumer. Tilstrekkelig oppvarming av matrester. Det finnes ingen vaksine.
For personer som tar stoff med sprøyter er det viktig å bruke rene sprøyter og ha god hygiene i forbindelse med injeksjon.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ved matsmitte er fecesundersøkelser av nærkontakter vanligvis ikke indisert. Ved mistanke om felleskildeutbrudd, oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale Mattilsynet og ev. Folkehelseinstituttet. For håndtering av matbårne utbrudd se Utbruddshåndboka.
Ved utbrudd blant personer som tar stoff med sprøyterinformert er det viktig å informere legevakt, fastleger og relevante institusjoner som er i kontakt med misbrukere om å informere disse om faren for smitte ved injeksjon, samt om å være oppmerksom på symptomer hos brukere. Brukere bør informeres gjennom bl.a. skriftlig informasjon.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer.
Latin: bacillus (liten stav), cereus (voksfarget), Thüringen (delstat Tyskland)