Babesiose - håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Babesiose er en zoonose som forårsakes av den encellede parasitten Babesia. Den er nært beslektet med malariaparasitten og kan gi liknende symptomer som malaria hos mennesker.
Om babesiose
Parasitten overføres via flått til mennesker. Parasitten er ikke uvanlig hos dyr i Europa, spesielt hos storfe og rådyr. Parasitten ble første gang påvist som årsak til sykdom hos storfe i 1888. Muligheten for smitteoverføring til mennesker ble første gang antydet i 1904, men det første dokumenterte humane tilfellet var i Jugoslavia i 1957. Mer enn 100 Babesia-arter er kjent, men bare et fåtall er kjent for å kunne gi sykdom hos mennesker. Globalt har det de siste 50 år vært en økende forekomst av babesiose, spesielt i Amerika.
Det finnes mange ulike Babesia-arter, og de trives i ulike arter flått og dyr. I Norge er skogflåtten Ixodes ricinus mest vanlig. B. divergens (som har storfe som reservoar) og B. venatorum (som har rådyr som reservoar) forekommer i Europa. Den vanligste Babesia i skogflått i Norge ser ut til å være B. venatorum.
Ca. 50 humane tilfeller av babesiose er beskrevet i Europa i løpet av de siste 40-50 årene (2019), inkludert Norge og Sverige. De fleste tilfellene man kjenner til har vært hos pasienter som har fjernet milten som er en kjent risikofaktor. I Norge har babesiose hos storfe ("blodpiss") vært beskrevet lenge. Babesia forekommer i områder der det finnes flått, dvs. fra Østfold i sør via Sør- og Vestlandskysten til Harstad i nord. Den forekommer også innover i fjordstrøkene på Vestlandet. Babesiose hos storfe og hund forekommer sporadisk i Norge.
B. microti forekommer hovedsakelig i USA, og tilfeller er særlig i nordøstlige kystområder som New England, New Jersey og New York. Reservoar for parasitten er gnagere. Parasitten overføres gjennom flåtten Ixodes scapularis. Over 400 tilfeller er beskrevet i USA, hovedsakelig hos splenektomerte og immunsvekkede.
Smittemåte
Vektorbåren smitte gjennom bitt av infisert flått. Smitte gjennom blodoverføring er beskrevet. Smitter ikke fra person til person.
Inkubasjonstid
1 uke – 12 måneder.
Symptomer og forløp
Parasitten invaderer, i likhet med malariaparasitten, røde blodlegemer. Infeksjon med B. divergens gir malarialiknende symptomer med feber, myalgi og hemolytisk anemi. Babesiose forårsaket av B. venatorum gir oftere mildere mer influensaliknende symptomer. De alvorligste sykdomsforløp sees vanligvis hos splenektomerte. Infeksjon med B. microti gir ofte subklinisk infeksjon og influensaliknende symptomer.
Diagnostikk
Diagnosen stilles ved påvisning av parasitter i tykk eller tynn bloddråpe ved direkte mikroskopi. Babesia antistoffpåvisning og PCR-diagnostikk utføres også (Statens Serum Institut i Danmark). Sykdommen kan være vanskelig å diagnostisere pga. lavgradig parasittemi og likheten mellom malaria- og babesiaparasitten ved mikroskopi. Sykdommen bør mistenkes hos personer som får malariasymptomer uten å ha vært i tropiske områder.
Forekomst i Norge
Det er rapportert ett humant tilfelle forårsaket av B. divergens i Norge (2007).
Behandling
Vanligvis kombinasjonsbehandling med kinin og antibiotika. Utskiftningstransfusjon kan være aktuelt i alvorlige tilfeller.
Forebyggende tiltak
Ved ferdsel i områder med mye flått anbefales det å dekke til bar hud, dvs. bruke lange benklær og støvler. Bruk av myggmidler på hud og klær reduserer antall flått som fester seg. Insektsmidler som inneholder peremetrin, ev. pyretrum eller pyretroider kan sprayes på klærne.
Flått bør fjernes fra huden så raskt som mulig. Sjansen for overføring av parasitten øker betraktelig etter 48 timer. Flåtten fjernes best ved å trekke den rett ut ved hjelp av en pinsett eller fingre. Smøring med fett, lakk, eter m.m. fjerner ikke flåtten. Splenektomerte som ferdes i områder hvor sykdommen er påvist bør være spesielt forsiktig.
Personer som har eller har hatt babesiose utelukkes permanent fra blodgivning.
Tiltak ved enkelttilfelle
Ingen spesielle tiltak. Personer som har fått diagnostisert babesiose utelukkes i utgangspunktet permanent som blodgiver, men unntak kan gjøres dersom tappingen utelukkende anvendes til plasma beregnet til fraksjonering.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til Folkehelseinstituttet og andre instanser ved påvist smitte hos blodgiver, se Varsling av smittsomme sykdommer .
Latin: venator (jeger), Viktor Babes (1854 – 1926, Romania)