Skogflåtten (Ixodes ricinus) regnes som den viktigste smittesprederen blant blodsugerne i Nord-Europa. Blir du bitt, bør du fjerne flåtten innen ett døgn. Da er risikoen for å få sykdommen borreliose lav. Mot sykdommen skogflåttencefalitt (TBE) finnes det en vaksine.
Slik unngår du flått
Lange bukser puttet ned i strømper og myggmidler, reduserer muligheten for å bli bitt. Risikoen for flåttbitt reduseres ytterligere ved å unngå å gå i høyt gress, lyng og kratt, i områder med mye flått FHI - Heidi Lindstedt
Bruk lange bukser, dekk deg til ved anklene og bruk lyse klær for lettere å oppdage eventuelle flått.
Vær oppmerksom på at flåtten krabber raskt opp langs beina og overkroppen, og ofte finner veien inn under klærne langs armene og i hals/nakke-regionen.
Bruk insektmiddel som inneholder DEET eller Icaridin på klærne.
Du kan redusere risikoen for flåttbitt hvis du går på stier i stedet for på steder med høyt gress, lyng og kratt. Det er viktig at du ser etter fastbitte flått etter turer i områder med flått. Husk at flåtten gjerne oppsøker skjulte og tynnhudede steder som knehaser, lyske, armhuler og området bak ørene. De kan også finnes andre steder på kroppen.
Klær som har vært brukt på tur bør ristes godt, og de kan med fordel vaskes eller henges ute. Flått som kommer inn i hus vil tørke ut i løpet av noen dager.
Slik fjerner du flått
Ta tak helt inne ved huden med en pinsett og dra flåtten rett ut. Voksne flått som sitter godt fast kan med fordel vris litt samtidig som de trekkes ut FHI - Heidi Lindstedt
Det er viktig å fjerne flått så raskt som mulig for å redusere risikoen for at den overfører sykdomsfremkallende mikroorganismer.
Bruk en pinsett eller en flåttfjerner for å fjerne flåtten.
Ta tak helt inne ved huden og dra flåtten rett ut. Voksne flått som sitter godt fast kan med fordel vris litt samtidig som de trekkes ut.
For overføring av smitte har det har liten betydning om deler av flåttens biteredskaper blir sittende igjen i huden. For å hindre sekundær infeksjon på bittstedet kan du legge på litt desinfiserende sårsalve.
Når skal du kontakte lege?
Flåttbitt kan gi en liten hevelse og et rødt merke på et par cm rundt bittstedet slik mange opplever etter f.eks. myggstikk. Dette er ufarlig. Dersom man får et rødlig utslett som vokser og får en diameter på mer enn 5 cm rundt bittstedet bør man være på vakt. Dette kan være Erytema migrans som er det vanligste symptomet på borreliose. Oppsøk lege dersom du får et slikt utslett. Utslettet, som ikke trenger å være ringformet, kan oppstå 3–30 dager etter et flåttbitt.
Kontakt også lege hvis du i tiden etter flåttbittet:
føler deg slapp
har hodepine
har feber
opplever ansiktslammelse, muskelsmerter eller væskeansamling i ledd
Husk at symptomene kan variere med type sykdom og hvor i sykdomsforløpet man er. Det er også stor variasjon fra person til person.
Skogflått som smittespreder
Skogflåtten er regnet som den verste smittesprederen blant blodsugerne i Nord-Europa og viktige sykdommer er Lyme borreliose og skogflåttencefalitt (TBE). Dersom fastbitte flått fjernes innen et døgn, er risikoen for å få borreliose lav.
Andre flåttoverførte sykdommer er blant annet anaplasmose, rickettsiose, neoehrlichiose, tularemi (harepest) og babesiose.
Helsepersonell og interesserte finner mer informasjon om flåttbårne sykdommer i smittevernhåndboka og på temaside om flått:
Det finnes vaksine mot TBE-viruset. Snakk med fastlegen din om vaksine dersom du ofte blir bitt av flått. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer pleier å si at «ofte» er å få mer enn et par flåttbitt hvert år.
Video om TBE fra Nasjonalt kompetansesenter for flåttbårne sykdommer:
Flått på hund og katt
Sjekk hunden og katten daglig hvis den er i områder med flått. Hos veterinæren kan man få resept på midler mot flått som man kan bruke på hunder og katter.
Hvor finner vi skogflått?
Skogflått er vanlig langs kysten fra svenskegrensen i Østfold og nordover til Brønnøysund i Nordland. Det nordligste stedet der vi finner levedyktige bestander av skogflått er Dønna ca 80 km nord for Brønnøysund. I hele dette området kan man finne høye tettheter av flått, men det kan være store variasjoner selv over korte avstander. Tettheten av flått avtar raskt jo lenger inn i landet og jo høyere opp man beveger seg.
Flåtten kan transporteres med fugler og pattedyr, og kan derfor dukke opp langt utenfor kjerneområdene. Det er ikke uvanlig å finne enkelte flått langt inn i landet på Østlandet samt i Nord-Norge nord for polarsirkelen.
Skogflått er vanlig over det meste av Europa. Man finner den også i fjellområder i Nord-Afrika, og i de sørvestlige delene av Russland, Kaukasus-området, Tyrkia og de nordlige delene av Kasakhstan.
Flått trives i fuktig gress, busker og kratt
Skogflåtten er sårbar for tørke. Størst forekomst vil det være på fuktige steder med gress, små busker, kratt og i åpen skog med god bestand av hjortedyr. På steder der hjortedyrene ligger og hviler kan antallet flått være meget høyt. I Norge er skogflåtten i aktivitet når det er varmegrader i lufta, telefritt i bakken og snøen har smeltet. Mengden flått vil oftest oppleves som størst om våren. Midt på sommeren kan aktiviteten avta hvis det er veldig varmt og tørt.
Denne filmen viser hvordan du kan beskytte deg mot flått og hva du bør gjøre hvis du blir bitt:
Kjennetegn på skogflått
Skogflått er en midd og hører derfor til edderkoppdyrene som har 8 bein.
Her vises utviklingsstadiene larve, nymfe og voksen hann og hunn FHI - Heidi Lindstedt
Skogflåtten har fire utviklingsstadier; egg, larve, nymfe og voksen. Larven har bare tre par bein, men ellers, bortsett fra størrelsen, ligner larven nymfer og voksne. Larven er 0,5 mm lang, nymfen er ca. 1,5 mm, voksne hanner er 2-3 mm og voksne hunner er 3–4 mm. Hunnen kjennes dessuten på en brunrød bakkropp. Fullsugd av blod kan hunnen bli inntil 1,5 cm lang, og bakkroppen får da en gråblå farge.
Flåttens livssyklus
Flåttens livssyklus FHI
Flåtten må suge blod mellom hvert utviklingsstadium, og utviklingen fra egg til voksen som igjen legger egg tar 3-5 år avhengig av de klimatiske forholdene på stedet.
Egg og larver
Eggene legges i strølaget på bakken. Etter noen uker klekker eggene, og de små larvene kryper opp i markvegetasjonen. Her sitter de og venter på forbipasserende fugler, pattedyr og firfisler. På grunn av en meget begrenset egenbevegelse vil forekomsten av slike larver være meget flekkvis.
Larvene suger blod av små pattedyr og fugler, og det er vanlig å finne dem på ørene på mus og ved nebb og munnviker på fugler. Larvene kan imidlertid også suge blod av større dyr, inkludert mennesker, men smitterisikoen er svært liten ettersom de som oftest ikke inneholder noen mikroorganismer før de har fått sitt første blodmåltid.
Larven suger blod i 2–4 dager, og har da nådd en størrelse på ca. 1,5 mm. Den slipper seg så ned på bakken. Avhengig av temperaturen tar det nå fra en til flere måneder før den skifter hud og når neste stadium i utviklingen, nemlig nymfestadiet.
Nymfer
Nymfen overvintrer vanligvis minst en vinter før den prøver å feste seg til et nytt vertsdyr. Om våren klatrer den opp i planter og små busker for å vente på forbipasserende verter. Også nymfene fester seg til små pattedyr og fugler. Akkurat som larvene, kan også nymfene suge blod av store pattedyr og mennesker. Nymfene er antatt å være de som sprer mest smitte til mennesker. Dette skyldes både at de er tallrike, men også at de er så små at de ofte går upåaktet hen selv om de har sugd seg fast. Etter blodsugingen følger et nytt hudskifte, og nymfene blir til voksne flått.
Voksne
Voksne flått overvintrer minst en gang til før de klatrer opp i vegetasjonen for å finne et passende vertsdyr.
De voksne hunnene suger blod, mens hannene fester seg på vertsdyret for å finne en hunn de kan pare seg med. De voksne finnes på større pattedyr som hare, rådyr, elg, storfe og hunder. Hunnen suger blod i 7–10 dager, og størrelsen mangedobles.
Etter at de voksne hunnene har sugd blod av et vertsdyr ramler de av, og graver seg ned i strølaget på bakken. Her legger hun vanligvis mellom 2000 og 3000 egg.
Bekjempelse av flått?
Det er som regel ikke mulig å bekjempe av flått i naturen. En kjemisk bekjempelse vil kunne ha dramatiske konsekvenser for miljøet.
Du kan redusere forekomsten av flått ved å fjerne høyt gress, busker og kratt.
På enkelte øyer med store flåttproblemer kan det hjelpe hvis du fjerner hjortedyr, som er verter for de voksne flåttene. Dette er oftest bare en midlertidig løsning ettersom det fort kommer nye hjortedyr til øyene.
Andre potensielle flåttarter i Norge
Smågnagerflåtten (Ixodes trianguliceps) er vanlig i Norge, men meget sjelden på mennesker. Denne arten finnes ofte på smågnagere, og den lever inne i bolene til smågnagere. Hunder og katter som er i kontakt med musebol kan få slike flått på seg.
Jaktflåtten (Hyalomma marginatum) fraktes med trekkfugler til Norge om våren. Arten er tidligere kun påvist på ett menneske i Narvik og én hest i Vestby. Jaktflåtten kan ikke etablere seg i Norge ettersom den trenger varmere klima for å kunne fullføre livssyklusen. Med tanke på klimaendringer, og et fremtidig varmere klima i Norge, er det viktig å overvåke om arten kan etablere seg her ettersom den er bærer av et virus som gir Krim-Kongo hemoragisk feber.
Taigaflåtten (Ixodes persulcatus) er en flått som lever i Russland og i de østlige deler av Nord-Europa. Den er bærer og reservoar for TBE-virus av typen TBEV-Sibirsk og TBEV -Fjerne Østen. Dette er virus som gir mye alvorligere infeksjoner med høyere dødelighet et TBE-viruset vi finner i skogflåtten her i landet. De senere årene har taigaflåtten økt utbredelsen vestover fra Russland, og finnes nå i både Finland og Sverige. Klimamessig vil arten kunne etablere seg i Norge, og det er derfor viktig med en overvåkning som kan oppdage om arten etablerer seg her i landet.
Engflåtten (Dermacentor reticulatus) er påvist i Danmark, og arten har potensiale for å etablere seg i Norge. Denne arten bærer blant annet med seg en parasitt (Babesia canis).
Hundeflåtten/husflåtten (Rhipicephalus sanguineus) oppdages sporadisk i Norge etter utenlandsturer med hund eller import av hund fra utlandet. Denne arten er blant annet utbredt i Middelhavsområdet og sør i Europa. Dette er en art som reproduserer innendørs, og som derfor må bekjempes hvis man får den inn i huset.
29.06.2023: Lagt til "feber" under avsnittet når man skal kontakte lege.
07.06.2023: Innholdet er spisset og omstrukturert. Innhold fra tidligere artikler om hvordan fjerne flått og forebygging om bekjempelse av flått inngår nå i denne artikkelen.
Tegning som viser hunnflått før og etter at den har sugd blod FHI - Hallvard Elven
