Utbrudd av smittsomme sykdommer - veileder for helsepersonell
Oppdatert
Rask varsling av utbrudd av smittsomme sykdommer er viktig for raskt å starte oppklaringsarbeid for å unngå at andre blir smittet. Rapportering fra lokalnivå til nasjonalt nivå gir grunnlag for å vurdere om flere geografisk spredte utbrudd kan ha en sammenheng, og om utbruddet kan ha internasjonale forgreninger.
Om varsling av utbrudd
Utbrudd i og utenfor helseinstitusjon skal ifølge MSIS-forskriften varsles kommuneoverlegen som igjen skal varsle Folkehelseinstituttet. Med varsling menes en umiddelbart formidlet beskjed.
Tidlig varsling av utbrudd gir Folkehelseinstituttet mulighet til å bistå med oppklaringsarbeid, gi råd om prøvetaking og andre forhold og hjelp til å håndtere spørsmål fra pressen. Rask rapportering fra lokalnivå til nasjonalt nivå gir samtidig grunnlag for å vurdere om flere små geografisk spredte utbrudd kan ha en sammenheng, for eksempel hvis et markedsført næringsmiddel er årsaken til utbruddet. Folkehelseinstituttet kan også vurdere om utbrudd i Norge er en del av et større utbrudd som omfatter flere land.
Definisjon av utbrudd:
- flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom
- to eller flere tilfeller av samme sykdom med antatt felles kilde (hotell/feriested, utstyr, næringsmidler, vann e.a.).
Følgende utbrudd av smittsomme sykdommer skal varsles:
- utbrudd av de sykdommer som er meldingspliktige i MSIS
- utbrudd som mistenkes å ha sammenheng med næringsmidler (inkludert drikkevann)
- utbrudd i helseinstitusjoner
- utbrudd av særlig alvorlige sykdommer (andre enn dem som omfattes av MSIS), dvs. sykdommer med høy dødelighet, alvorlig sykdomsbilde eller høy komplikasjonsrate
- særlig omfattende utbrudd
De fire siste kategoriene gjelder også utbrudd av smittsomme sykdommer som ikke er meldingspliktige til MSIS.
Vesuv (varslingssystem for utbrudd)
I 2005 innførte Folkehelseinstituttet i samarbeid med Mattilsynet et vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) som skal benyttes ved varsling av utbrudd til Folkehelseinstituttet. Systemet ivaretar spesialist- og kommunehelsetjenestenes varslingsplikt og Mattilsynets varslingsplikt til Folkehelsinstituttet. I desember 2016 kom den tredje versjonen hvor systemet ble overført til en ny plattform i CIM. CIM er et krisestøtteverktøy som er tatt i bruk av alle landets helseforetak og fylkesmenn og er tilgjengelig for alle landets kommuner. For varslingsrutiner av utbrudd se: Slik varsler du utbrudd
Varsling av utbrudd utenfor helseinstitusjon
Leger som mistenker eller påviser et utbrudd av tidligere nevnte sykdommer utenfor helseinstitusjon skal varsle kommunelegen. Kommunelegen skal varsle Folkehelseinstituttet, og i tillegg skal det lokale Mattilsynet varsles ved mistenkt eller påvist smittsom sykdom overført med næringsmiddel eller som kan skyldes smitte fra dyr. Folkehelseinstituttet skal varsle Helsedirektoratet dersom utbruddet anses som alvorlig.
Varsling av utbrudd i helseinstitusjon
Mistenkt eller påvist utbrudd av tidligere nevnte sykdommer i sykehus eller annen helseinstitusjon som er omfattet av lov om spesialisthelsetjenesten m.m., skal omgående varsles til kommunelegen og Folkehelseinstituttet med kopi til det regionale helseforetakets kompetansesenter for smittevern i helsetjenesten. Folkehelseinstituttet skal varsle Helsedirektoratet dersom utbruddet anses som alvorlig.
Utbrudd i kommunale helseinstitusjoner skal varsles til kommunelegen. Kommunelegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet skal varsle Helsedirektoratet dersom utbruddet anses som alvorlig.
Varslede utbrudd
| 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | |
| I helseinstitusjoner | 67 | 81 | 102 | 79 | 117 | 100 | 101 | 140 |
| Næringsmiddelbårne | 51 | 44 | 62 | 55 | 40 | 28 | 36 | 52 |
| Andre/ukjente | 25 | 19 | 34 | 10 | 15 | 10 | 25 | 24 |
| Totalt | 141 | 144 | 198 | 144 | 172 | 138 | 162 | 216 |
For utbrudd i helseinstitusjoner var norovirus (82 utbrudd), influensavirus (17 utbrudd), meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) (12 utbrudd), og E. coli (ESBL produserende) (7 utbrudd) de hyppigst forekommende agens. Det vanligste agens angitt ved næringsmiddelbårne utbrudd var norovirus (17 utbrudd), etterfulgt av enterohemoragisk E. coli (EHEC) og Salmonella, henholdsvis fire utbrudd hver.
Det er antagelig fortsatt en stor underrapportering av utbrudd. Rask og mer fullstendig varsling av utbrudd gjør at sentrale myndigheter kan se det enkelte utbrudd i nasjonal og internasjonal sammenheng. De kan dermed danne seg et bilde av den epidemiologiske situasjon i landet som helhet, varsle internasjonale instanser dersom det er nødvendig og gi råd og informasjon der det er behov.
Oppklaring av utbrudd
Oppklaring av utbrudd av smittsom sykdom er et viktig bidrag til forebyggende helsearbeid. Hensikten er å stanse det aktuelle utbruddet og samtidig legge grunnlaget for å forebygge fremtidig sykdom ved å avsløre og korrigere de forhold som forårsaket utbruddet. Kjennskap til ansvarsforholdene og velfungerende varslings- og informasjonsveier er en vesentlig forutsetning for at det hurtig kan iverksettes en effektiv, koordinert innsats.
Lokale utbrudd
Ved lokale utbrudd av smittsom sykdom begrenset til en enkelt kommune har kommuneoverlegen ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen befolkningen. Kommuneoverlegen har også plikt til å lage beredskapsplaner for dette arbeidet. Mattilsynets ansvar inntrer dersom det er mistanke om at utbruddet skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltning. Mattilsynet har i så fall ansvaret for a lede og organisere oppklaringsarbeidet innen produksjons- og distribusjonskjeden (matkjeden). Effektivoppklaring av lokale utbrudd krever tett samarbeid mellom kommuneoverlegen og Mattilsynets lokale avdelinger. Det er en forutsetning at disse to etatene gir hverandre informasjon, rad og bistand, slik at de i samarbeid kan utføre oppklaringsarbeidet innen hvert sitt ansvarsområde. Folkehelseinstituttet kan gi bistand, råd, veiledning og informasjon dersom kommuneoverlegen ønsker det. I henhold til MSIS-forskriften skal Folkehelseinstituttet samordne tiltak ved utbrudd av smittsom sykdom.
Nasjonale utbrudd
Folkehelseinstituttet skal i henhold til smittevernloven gi faglig bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak. Dette skal bl.a. gis i forbindelse med samordning, oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsom sykdom i og utenfor helseinstitusjoner. Ved mistanke om næringsmiddelbårne nasjonale utbrudd vil Folkehelseinstituttet lede oppklaringen rundt pasientene mens Mattilsynet leder oppklaringsarbeidet langs matkjeden. Mattilsynets lokale avdeling bistår kommuneoverlegen ved å gjennomføre pasientintervjuer og sender dem til Folkehelseinstituttet for analyser. Basert på disse analysene vil Folkehelseinstituttet kunne generere hypoteser om felles eksponeringer og smittekilder. Dersom det finnes rester av aktuelle matvarer fra tiden før innsykning hjemme hos pasienten, vil Mattilsynet kunne ta ut prøver av dette for analyse.
Folkehelseinstituttet har utarbeidet en nettbasert veileder når det gjelder oppklaring av utbrudd som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr. Veilederen presenterer metoder og ansvarsfordeling. Her finnes også spørreskjema, andre hjelpemidler og bakgrunnsinformasjon:
Utbrudd på cruiseskip og andre passasjerskip
Det kan det være en økt risiko for utbrudd av ulike smittsomme sykdommer når mange mennesker fra ulike steder samles. Eksempler på dette er cruiseskip og andre passasjerskip som har felles treffsted ved buffetservering, svømmebasseng og boblebad. Vanligste utbrudd på skip som seiler langs Norgeskysten er norovirusutbrudd og, i mindre grad, andre næringsmiddeloverførte utbrudd som salmonellautbrudd. I utlandet er det også rapportert utbrudd som skyldes andre agens, f.eks. legionellabakterier og meslingvirus.
Skipets kaptein er ansvarlig på skipet. Utenlandske rederier har vanligvis en norsk skipsagent som kan være bindeledd mellom helsemyndigheter og skipet i en utbruddsituasjon. Norske myndigheters adgang til å kontrollere utenlandske skip i norsk farvann er underlagt visse begrensninger. Norskregistrerte rederier har vanligvis en medisinskfaglig lege i land som bør kontaktes ved utbrudd. Utenlandskregistrerte cruiseskip har vanligvis en skipslege om bord.
Når skipet ligger i norsk havn anses det som en virksomhet i kommunen, og smittevernlegen har de samme funksjoner i forhold til utbrudd som ellers i kommunen. Det samme gjelder Mattilsynets ansvar når det gjelder oppklaring av mistenkt næringsmiddelbårent utbrudd. Skipets kaptein har plikt til å varsle helsemyndighetene i den neste havnen de anløper dersom de har et utbrudd av smittsom sykdom om bord. For utenlandskregistrerte skip gjøres dette ofte gjennom den norske skipsagenten. Smittevernlegen i den kommunen som først får varslet utbruddet skal varsle utbruddet til Folkehelseinstituttet. Ved mistanke om næringsmiddelbårne utbrudd skal Mattilsynet varsles. Smittevernlegen og ev. Mattilsynet bør tilby skipets kaptein assistanse med henblikk på prøvetaking av pasienter og næringsmidler, smittevernrådgiving og annen praktisk hjelp, inkludert utbruddsetterforskning. Dette kan gjøres i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Dersom kapteinen på utenlandsregistrerte skip ikke ønsker slik assistanse og utbruddet ikke har betydning for smittevernet i Norge, er det ikke grunnlag for ytterligere tiltak. For utbrudd som skyldes norovirus eller Salmonella, se omtale under disse sykdomskapitlene.
Det er vanligvis ikke grunnlag for å fraråde friske eller syke pasienter på skip fra å gå i land. Kommunelegen som får varsel om et slikt utbrudd skal varsle dette som et utbrudd til Folkehelseinstituttet, og bør også informere kommunelegen i skipets neste anløpshavn. Dersom utbruddet på et utenlandsregistrert skip ikke har betydning for smittevernet i Norge, skal eventuelle positive prøvesvar i utgangspunktet ikke meldes til MSIS.
Norske skip er underlagt norske myndigheter. Både Sjøfartsdirektoratet og Mattilsynet har tilsynsmyndighet på norske skip.
Radio Medico Norway (RMN) - legevakten til sjøs
RMN er Norges offisielle legevakt for skip og sjømenn. Gjennom internasjonale avtaler er Norge som en sjøfartsnasjon forpliktet til å levere denne tjenesten. Tjenesten ble etablert på 1940-tallet og har siden 2011 vært en del av den operative virksomheten ved Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin (NSMDM).
NSMDM er det nasjonale kompetansesenteret for maritim helse og er lagt til Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Tjenesten yter gratis rådgiving til skip i alle farvann, uansett nasjonalitet 24 timer i døgnet hele året. Kontakt med vakthavende lege på Radio Medico får man via Kystradio Sør.
- Radio Medico (Helse Bergen, Haukeland universitetssykehus)
Utbrudd på petroleumsvirksomheter til havs
Det kan være en økt risiko for utbrudd av ulike smittsomme sykdommer når mennesker fra ulike steder samles på innretninger til havs. Eksempler på smittesteder er blant annet fellesområder som buffetservering. Det er rapportert enkelte næringsmiddelbårne utbrudd på installasjoner i Nordsjøen.
Smittevernet på slike innretninger er regulert etter Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Operatørselskapet utpeker en lege på land som har faglig ansvar for helsetjenesten på innretningen. Denne legen har ansvar for smittevern etter smittevernloven med tilhørende forskrifter. I tillegg skal det være ansatt et nødvendig antall sykepleiere på innretningen. Virksomhetene skal utarbeide beredskapsplaner og tiltak i forbindelse med vern mot smittsomme sykdommer. Etter avtale fører fylkesmannen i Rogaland et landsdekkende tilsyn med petroleumsinstallasjoner til havs på Mattilsynets forvaltningsområder.
Dersom det oppstår et utbrudd på en innretning, er det operatørens faglig ansvarlig lege som har ansvar for å sette i verk nødvendige tiltak for å få kontroll over situasjonen. Utbrudd skal varsles på vanlig måte til Folkehelseinstituttet og fylkesmannen i Rogaland og ved mistanke om næringsmiddbårne utbrudd til Mattilsynet.