Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

23. Skadedyr - veileder for helsepersonell

Skadedyr er ett eller flere dyr som gjør skade på kulturplanter og næringsmidler, eller er helsefarlige for husdyr og mennesker. Flest skadedyr finnes blant insektene, men også andre dyr som flått, snegler, rotter, mus og andre pattedyr kan være alvorlige skadedyr.

Hopp til innhold

Entomologi (fra gresk entomon = insekter) er læren om insektene. Andre leddyr som tusenbein og skolopendere, samt edderkoppdyr som midd, edderkopper og skorpioner omfattes også tradisjonelt av entomologien.

Historisk bakgrunn

Skadedyr har fulgt oss mennesker og tilpasset seg vårt levevis fra de tidligste tider. Hodelusas nærmeste slektning finnes på sjimpanser, mens flatlusas nærmeste slektning finnes på gorillaer. Veggedyr antas å stamme fra flaggermus, så kanskje det tilpasset seg mennesket mens vi var huleboere. Veggedyr er funnet i faraoens Amenhotep 4. by Amarna fra 1360 f.Kr. og brødbiller er funnet i faraoenes gravkammer på de medfølgende korngaver. I Norge dominerte tidligere innendørs skadedyr som tålte et kaldt og fuktig inneklima om vinteren, som fleskeklanner og tapetmøll, eller som profiterte på manglende renhold, som menneskeloppe og kroppslus. De siste hundre år har svært mange nye dyr kommet til. Felles for dem er at de stammer fra varme, tørre områder. Globaliseringen har gjort at de raskt har spredt seg over hele verden der mennesker bor. Innendørs vinter i Norge er i dag meget varm og tørr, Dyr som har kommet i senere år, slik som brun pelsbille, stammer fra fuglereder i Kenya. I Europa lever de nå på matrester, støv og ull i hus. Husklanner har kommet fra Sør-Amerika, vepsebolklanner fra Nord-Amerika, tørrfruktmøll fra India og tysk kakerlakk trolig fra  Afrika.

Informasjon om skadedyr

Folkehelsinstituttet har utarbeidet en skadedyrveilederen der man finner informasjon og råd om forebygging og bekjempelse av skadedyr, samt faktaartikler for over 150 skadedyr og andre tilfeldige gjester i hus og urbane miljøer:

Hovedgrupper av skadedyr

Skadedyr som er relevante for kommunehelse­tjenesten, Mattilsynet, næringsmiddelbedrifter og andre innendørs miljøer inndeles vanligvis i følgende hovedgrupper:

Blodsugere som overfører sykdom

Eksempler er skogflått som kan overføre Lyme borreliose, anaplasmose, skogflåttencefalitt, babesiose, louping ill, tularemi, mm.  Stikkmygg overfører lite sykdom i Norge, men desto mer i utlandet, som ulike virus og malaria, Andre utenlandske insekter kan overføre sovesyke, leishmaniose, elveblindhet med mer. Historisk i Norge hadde vi kroppslus som overførte epidemisk flekktyfus og lopper som overførte pest og endemisk flekktyfus.

Blodsugere som ikke overfører sykdom til mennesker i Norge

Eksempler er hodelus, flatlus, knott, klegg, sviknott, lusfluer, stikkfluer, lopper og rød hønsemidd.

Hud/kjøttlevende

Eksempler er dyr som lever i vev på levende mennesker eller dyr, såkalt myiasis som skyldes visse spyfluer, bremser o.a. Dyr som lever i huden vår omfatter skabb og hårsekkmidd (Demodex sp.)

Dyr med mulig smitte på føtter og kropp og/eller avføring

Eksempler er kakerlakker, spyfluer, husfluer, faraomaur, rotter, mus, flaggermus og byduer.

Næringsmiddelskadedyr

Dette er en meget stor gruppe med skadedyr, som man deler inn i utallige undergrupper. Landbruk og skogbruk tar seg av skadedyr på friland og i drivhus, mens Folkehelseinstituttet har ansvar for å forske og gi informasjon om skadedyr i lagrete matvarer som korn- og melprodukter, nøtter og tørket frukt, meieri- og kjøttprodukter. De ti næringsmiddelskadedyrene Folkehelseinstituttet oftest får inn til identifisering er: fleskeklanner, tørrfruktmøll, vepsebolklanner, brødbille, brunsvart melbille, sølvkre, fruktfluer, melmøll, flekket tyvbille og sagtannet melbille.

Tekstil- og museumsskadedyr

Dette er dyr som spiser ull, pels og fjær. Eksempler er klesmøll, brun pelsbille og museumsbille.

Dyr som angriper trevirke

Eksempel er stokkmaur, husbukk og stripet borebille. I råteskadet trevirke finnes flere, som råteborebille og bolverksbille.

Dyr som lever i søppel, avfall, kloakk eller åtsel

Her kommer en blanding av mange ulike dyr, som kakerlakker, rotter, spyfluer, springfluer og sommerfuglmygg.

Ikke-dyr, innbilte dyr

Ikke sjelden får Folkehelseinstituttet tilsendt prøver som ikke inneholder noe dyr, men bare rusk og rask. Legen som har sendt inn, eller pasienten selv, skriver at disse ”dyrene” er årsak til stikk og kløe som ikke gir seg. At pasienten føler kløe og stikk er det ingen tvil om, men årsakene skyldes ikke insekter eller midd. Eldre personer er overrepresentert. Årsakene kan være mange, og det er nevnt tørr hud, leverproblemer, psykiske forhold mm.

Lovverk

Bekjempelse av skadedyr i innendørs miljøer reguleres av ”Forskrift om skadedyrbekjempelse” fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember 2000 med hjemmel i lov om helsetjeneste i kommunene og lov om vern mot smittsomme sykdommer. Formålet med forskriften er å forebygge at skadedyr overfører smittsomme sykdommer til mennesker, blir årsak til sykdommer hos mennesker eller blir årsak til andre helseproblemer hos mennesker. Forskriften skal sikre at det ved skadedyrbekjempelse blir benyttet midler og metoder som motvirker at skadedyr overfører smittsomme sykdommer eller blir årsak til sykdommer eller andre helseproblemer hos mennesker, og som ikke medfører helseskade eller miljøskadelige virkninger. Den skal videre sikre at skadedyrbekjempelse blir foretatt av personer som kan utføre den fagmessig korrekt og effektivt, og påse at det ikke oppstår helse- eller miljøskade.

Det er kommunen som skal føre systematisk tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes (se Skadedyrkurs nedenfor).

Folkehelseinstituttets rolle i skadedyrkontroll

På avdeling for skadedyrkontroll ved Folkehelse-instituttet studeres dyr som kan skade mennesker, våre matvarer eller bygninger. For helsevesenet bidrar de med informasjon om stikkende, bitende, blodsugende og sykdomsoverførende insekter, midd og andre dyr ved å:

  • forske på og sammenfatte kunnskap om dyrenes geografiske utbredelse og miljøkrav
  • undersøke prevalensen av sykdomsfremkallende organismer i ulike vektorer
  • bedre kunnskapen i befolkningen om hvordan stikk og bitt kan unngås
  • identifisere insekter og midd som har forårsaket, eller kan ha forårsaket skade på mennesket.

Mot innendørs skadedyr arbeider avdelingen bl.a. med å:

  • kurse og godkjenne personell med ansvar for skadedyrkontroll, samt kurse de som skal føre tilsyn med skadedyrbekjempere
  • redusere forekomsten av skadedyr i næringsmidler, tekstiler, bygninger og innendørs miljøer gjennom forskning og rådgiving
  • redusere bruk av pesticider mot skadedyr ved bl.a. å gi råd om riktig forebygging og bekjempelse av skadedyr til privatpersoner og skadedyrbekjempere, samt ved å utvikle forebyggende og alternative metoder.
  • identifisere insekter, midd og andre dyr som er funnet i matvarer, boliger eller i annen nærhet til mennesket og dets virke, for dermed å kunne gi målrettete råd for bekjemping, evt. avskrive bekjemping hvis det er snakk om harmløse eller tilfeldige dyr

Avdeling for Skadedyrkontroll fører statistikk over henvendelser om skadedyr. Vi mottar også rapport fra skadedyrfirmaer om antall bekjempelser de utfører for elleve utvalgte skadedyr hver måned.

Skadedyrbekjempelse

Ved enkle, forebyggende tiltak kan man betraktelig redusere sjansene for å få skadedyr i eller nær boliger eller andre bygninger. Er skadedyret allerede til stede, må man finne ut hva slags dyr det er for å kunne utføre hensiktsmessig bekjempelse av nettopp denne arten. En bekjempelse som inkluderer flere metoder gir som oftest bedre resultat enn kun å satse på én. Hvis man velger kjemisk bekjempelse, er det viktig at dette gjøres minst mulig helse- og miljøskadelig. Ønsker man å få profesjonell hjelp til skadedyrbekjempelse, er det også visse ting man bør passe på. Det er best at man selv gjør noen innledende undersøkelser. Det bør innhentes tilbud fra flere skadedyrfirmaer der man ber om at firmaene først inspiserer eiendommen, og at det gis et skriftlig forslag til tiltaksplan. Sjekk at det er en godkjent skadedyrbekjemper som tilbys, og skriv en passende kontrakt med firmaet du velger. Følg også aktivt med under og etter bekjempelsen slik at du kan lære mest mulig og redusere sjansene for at det oppstår et lignende skadedyrproblem i framtiden.

Identifisering av skadedyr og skadedyrtelefonen

På Folkehelseinstituttets nettsider om skadedyr finnes gode illustrasjoner og detaljerte faktaark over vanligste skadedyr. For å få identifisert et insekt eller annet dyr med sikkerhet, anbefales det å sende det til analyse. Avdeling for skadedyrkontroll identifiserer innsendte insekter, midd og andre skadedyr. De gir råd om forebygging og bekjempelse av de aktuelle skadedyrene. Avdelingen ble 16. november 2007 akkreditert av Norsk Akkreditering for tjenesten ”identifisering av skadedyr”. Avdelingen identifiserer ikke skadedyr på planter.

Personell innen helsevesenet kan ringe Skadedyravdelingen når som helst i arbeidstiden for spørsmål og råd. Privatpersoner og andre henvises til Skadedyrtelefonen som betjenes alle hverdager mellom kl. 13.00-14.00. Her svarer ansatte ved avdelingen på alle mulige spørsmål om skadedyr. Telefonnummeret til Skadedyr-telefonen er 21077700.

Skadedyrkurs

For å drive ervervsmessig skadedyrbekjempelse kreves det godkjennelse i Norge. Enkeltpersoner kan bli godkjente skadedyrbekjempere ved å delta på Kurs for skadedyrbekjempere ved Folkehelseinstituttet, bestå eksamen på kursets to deler samt å ha gjennomført praksis som skadedyrbekjemper. Godkjenningen gir ikke rett til å bruke bekjempelsesmidler merket med faresymbol og farebetegnelse giftig og meget giftig (midler som brukes ved gassing). Folkehelseinstituttet har utarbeidet en liste over godkjente skadedyrbekjempere: 

Kurs for tilsynsmyndighet kommunene

I følge ”Forskrift om skadedyrbekjempelse” har kommunene ansvar for å føre systematisk tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Folkehelseinstituttet holder kurs der tilsynsmyndighet får informasjon om hvordan og hvorfor tilsyn med skadedyrbekjempelse skal utføres. Varigheten er én hel dag. Kurset holdes én gang i året. Det er godkjent med 9 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanning innen allmennmedisin, og med 9 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering innen samfunnsmedisin.

Hygienesertifikater for skip

De såkalte ”rottesertifikatene” ble i 2007 erstattet av nye sertifikater for hygienekontroll på skip. Fram til 2016 godkjente Folkehelseinstituttet hvilke kommuner/ havner som kan utføre hygienekontroll på skip. Helsedirektoratet har fra 1.1.2016 overtatt myndigheten med å godkjenne kommuner som kan utstede hygienesertifikater for skip i henhold til IHR-forskriften §§ 21-22 Hygienesertifikater for skip ("Ship Sanitation Certificates" – SSC). Følgende sertifikater utstedes:  

  • sertifikat for hygienekontroll på skip (Ship sanitation control certificate).
  • sertifikat for dispensasjon fra hygienekontroll på skip (ship sanitation control exemption certificate).
  • forlengelse av sertifikater for dispensasjon fra hygienekontroll på skip for et tidsrom av én måned inntil skipet anløper den havnen hvor sertifikatet kan utstedes.

 Helsedirektoratet arrangere kurs for kommuner som utsteder hygienesertifikater for skip.

Relaterte saker

Eksterne lenker