Statistikk om skadedyr
Artikkel
|Sist endret
Folkehelseinstituttet fører statistikk over antall bekjempelser av utvalgte skadedyr som rapporteres inn av skadedyrfirmaer.
Antall bekjempelser av utvalgte skadedyr i Norge
I samarbeid med landets skadedyrfirmaer lager avdeling for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet statistikk over antall bekjempelser av utvalgte skadeinsekter. Kun enkeltoppdrag eller nye angrep tas med i skadedyrstatistikken. Dette gir nyttig informasjon om forekomst av viktige skadedyr og hvordan forekomsten av disse endrer seg over tid.
Skadedyrstatistikken 2024
Figurene over de 11 utvalgte skadeinsektene viser totalt antall bekjempelser i ulike år. I tillegg vises også sesongvariasjon, der gjennomsnittlig prosentvis andel bekjempelser for ulike måneder i de undersøkte årene er oppgitt (med standardfeil).
Veggedyr er et blodsugende insekt som er tett knyttet til mennesker. På grunn av resistens mot insektmidler og økt reiseaktivitet steg forekomsten av veggedyr kraftig over store deler av verden etter år 2000. Dette så vi også i Norge fram til 2016 da antallet stabiliserte seg noen år før det ble en kraftig nedgang under koronapandemien. Etter pandemien har det igjen vært en økning i antall bekjempelser selv om dette ikke har nådd helt opp til antallet før denne. Det er generelt en økning av veggedyrbekjempelser hver høst i etterkant av ferier, som peker på viktigheten av reiseaktivitet for spredning av veggedyr også i Norge.
Tysk kakerlakk er en tropisk art som er spredt over nesten hele verden. Den er regnet som et alvorlig skadedyr og formerer seg raskt siden hver enkelt hunn har et stort antall egg i sine eggkapsler. Antall bekjempelser har ligget ganske stabilt lavt de siste årene.
Stikkeveps er sosiale insekter som bor i en koloni i et vepsebol. Kolonien dør ut i løpet av høsten, og et vepsebol benyttes aldri om igjen. Stikkeveps finnes over hele Norge og er fryktet på grunn av sine vepsestikk. Antall bekjempelser i 2024 var omkring 1500 som kan betegnes som et gjennomsnittlig vepseår.
Stokkmaur finnes over store deler av Norge og er et av få insekter som kan gjøre skade på bygninger. Skaden kommer når mauren gnager ut tre eller isolasjonsmateriale for å anlegge reir. Bekjempelse av stokkmaur har holdt seg på et relativt stabilt nivå mellom 1000-1500 bekjempelser per år.
Svart jordmaur, som også blir kalt sukkermaur, kommer ofte inn i hus på våren på jakt etter mat uten at de har etablert reir i bygningen. Slike tilfeldige gjester trenger man ikke å bekjempe. Er det derimot etablert reir innendørs, vil det være behov for bekjempelse. Det er vesentlig flere bekjempelser av svart jordmaur enn av stokkmaur per år, men de gjør vanligvis mindre skade.
Faraomauren er en liten maur på rundt 2 mm av tropisk opprinnelse. De har spredd seg over hele verden, og i Norge kan de kun overleve innendørs. Faraomaur kan, foruten å være til sjenanse, gi astmatiske plager og spre smitte. Det er få bekjempelser av faraomaur i Norge hvert år.
Stripet borebille er et treskadedyr kjent for sine sirkelrunde, 1-2 mm store hull som de etterlater seg i trevirke i møbler og huskonstruksjoner. Disse billene finner man hovedsakelig i boliger i kystnære strøk opp til Troms. Det utføres 200 til 400 bekjempelser årlig, og man kan i mange tilfeller bli kvitt problemet ved å skape tørre forhold i treverket.
Husbukk er en trebukk, og larvene spiser tørt trevirke i bygninger. Den har sin hovedutbredelse langs kysten av Telemark og Agder, men finnes også innover i Telemark og flere fjorder på Vestlandet. Angrep av husbukk utvikler seg relativt sakte siden livssyklusen er lang. Det utføres under 100 bekjempelser per år, men bekjempelsene kan være arbeidskrevende med omfattende skader på bygningskonstruksjoner.
Brun pelsbille spiser mye forskjellig som støv, skinn og ull. Den kalles av mange "majorstu-billen" da den i mange år kun fantes på Majorstuen i Oslo. Nå er den spredt til hele Oslo og er også vanlig i byer og tettbygde strøk over resten av landet. Antall innrapporterte bekjempelser er ganske lavt siden de fleste nok bekjemper disse uten hjelp fra skadedyrfirmaer.
Klesmøll og pelsmøll gjør skade på tekstiler. Larvene lever av hornstoff (keratin) som finnes i ull, pels, fjær mm. Klesmøll lever innendørs over hele landet, mens pelsmøll også kan leve utendørs. Det har vært en viss økning i antall bekjempelser av disse møllene de siste årene.
Skjeggkre er vingeløse, skjellkledde, mørkegrå og spraglete insekter som relativt nylig har etablert seg i Norge. De lever innendørs ofte i nye bygninger, gjør lite fysisk skade, men oppleves av mange som sjenerende. Etter en kraftig økning i antallet bekjempelser fram til 2020, har veksten flatet ut selv om det i 2024 var en viss økning fra foregående år.
Skadedyrfirmaer som deltar
Det er frivillig for skadedyrfirmaene å delta i skadedyrstatistikken. Deltagelsen har vært god i alle år, inkludert det faktum at de tre største firmaene som står for over 2/3 av bekjempelsene, alltid har deltatt. Vi antar derfor at innrapporterte bekjempelser er nært opptil det faktiske antallet bekjempelser som utføres i Norge. Deltagende firmaer endrer seg fra år til år, først og fremst fordi firmaer slås sammen, nye etableres og noen firmaer legges ned.
Har ditt firma ikke fått forespørsel om å delta med informasjon? Da er det fint om du tar kontakt med oss på skadedyr@fhi.no.
