Listeriose – håndbok for helsepersonell
Sist endret
Invasiv listeriose er en bakteriell, næringsmiddelbåren sykdom som kan overføres fra mor til foster under graviditet og medføre livstruende sykdom hos fosteret.
Om listeriose
Listeriose forårsakes av bakterien Listeria monocytogenes (L. monocytogenes). 13 ulike serotyper av bakterien er identifisert (1), og bakterien er utbredt overalt i naturen og finnes hos de fleste dyrearter (2).
De fleste mennesker inntar av og til matvarer som inneholder listeriabakterier uten å bli syke. Personer med nedsatt immunforsvar kan utvikle alvorlig sykdom. Tilstander som predisponerer for invasiv listeriose, er blant annet høy alder, immunsuppressiv behandling, graviditet, eller underliggende sykdom som kreft og diabetes. Bakterien kan overføres fra mor til foster under graviditet og kan medføre abort eller livstruende sykdom hos fosteret (3). Sykdommen kan også ramme varmblodige dyr og forårsake encefalitt og abort hos dyrene. Særlig sau og storfe som får silofôr er utsatt for sykdom (4). Bakterien kan formere seg i næringsmidler ved kjøleskapstemperatur (3). Listeria er i hovedsak et produksjonshygienisk problem i virksomheter, relatert til ufullstendige barrierer mellom rent og urent område, uheldige rutiner og problemer med vask og renhold av utstyr og lokaler. Kontaminerte råvarer er én av flere mulige kilder for introduksjon av Listeria til bedriftsmiljøet.
Historisk bakgrunn og store globale utbrudd
L. monocytogenes ble første gang beskrevet i 1924 hos kaniner. Humane tilfeller ble rapportert senere på 1920-tallet, og sykdommen ble lenge regnet som en zoonose. Det var ikke før i 1949 under et utbrudd blant nyfødte i Øst-Tyskland at man påviste neonatal smitte med sepsis og meningitt. Det første listeriautbruddet som ble knyttet til næringsmidler var i Halifax, Canada 1981 med 41 tilfeller inkludert 17 dødsfall. De fleste av tilfellene var blant gravide og nyfødte, og kilden var forurenset kål i coleslaw. Senere på 1980-tallet ble det rapportert flere næringsmiddelbårne utbrudd i USA og Sveits hvor kilden var osteprodukter.
Større listeriautbrudd de senere årene har vært:
- 1998, USA: Pølser og kjøttpålegg distribuert over hele landet forurenset med listeria med over 100 tilfeller, hvorav 21 døde.
- 2008, Canada: Forurenset kjøttpålegg produsert i Toronto forårsaket 57 tilfeller, inkludert 22 dødsfall.
- 2011, USA: Forurensete cantaloupemelon forårsaket minst 146 syke i 28 delstater, hvorav 33 dødsfall.
- 2017-18, Sør-Afrika: Forurenset kjøttprodukter (polony) distribuert fra en produsent i Polokwane forårsaket 1060 bekreftede tilfeller, hvorav 216 dødsfall. Dette er det største rapporterte listeriautbruddet i verden.
- 2015-18, EU. Forurenset frosset mais produsert av et firma i Ungarn ble distribuert i mange europeiske land og forårsaket 47 bekreftede tilfeller hvorav 9 døde.
- 2018, Australia: Forurenset cantaloupemelon dyrket i New South Wales forårsaket 24 tilfeller hvorav 6 døde.
- 2019, Spania: Forurenset kjøttpålegg av svin (stuffed pork) forårsaket 207 tilfeller, inkludert 3 dødsfall.
- 2020, USA: Forurenset østerssopp (enoki mushroom) første til 36 syke, hvorav 4 døde.
- 2022, USA: Forurenset iskrem førte til 28 syke og ett dødsfall.
Epidemiologisk situasjon
Global forekomst
I EU/EØS-området observeres det en økende tendens i antall meldte tilfeller av invasiv listeriose. Årsaken til dette er ukjent, men en aldrende europeisk befolkning (21,3 % av den europeiske befolkningen er over 65 år) og en økning i kroniske aldersrelaterte sykdommer gjør at flere personer er i fare for alvorlige symptomer (1).
Forekomst i Norge
Antall tilfeller av listeriose har ligget mellom 20-40 tilfeller de siste 10 årene (tabell 1). Rundt 90% av tilfellene er i aldersgruppen over 50 år (tabell 2). I Norge opptrer sykdommen vanligvis som sporadiske tilfeller, men utbrudd kan forekomme. Både i 2022 og 2023 var det utbrudd av listeriose forårsaket av røkt laks fra samme produsent, med henholdsvis fem og syv tilfeller. Rakfisk var årsak til utbrudd både i 2018 og 2013, og mykost forårsaket et utbrudd i 2007.
Generelt er det lite L. monocytogenes i norske råvarer, men enkelte bearbeidede matvarer med lang holdbarhet, og som spises uten videre varmebehandling, er mulige risikoprodukter.
L. monocytogenes har blitt påvist flere ganger blant annet i rakfisk, røkt fisk og upasteurisert melk og ost laget av slik melk.
Listeriose har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1991.
Smittested | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 |
Norge | 20 | 13 | 16 | 12 | 23 | 23 | 29 | 17 | 27 | 33 | 24 |
Utlandet | 2 | 1 | 0 | 3 | 0 | 0 | 0 | 1 | 4 | 4 | 4 |
Ukjent | 7 | 4 | 3 | 2 | 1 | 4 | 8 | 2 | 0 | 2 | 2 |
Totalt | 29 | 18 | 19 | 17 | 24 | 27 | 37 | 20 | 31 | 39 | 30 |
Alder | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 |
Under 1 år | 1 | 0 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 0 |
1-9 år | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 |
10-19 år | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 1 |
20-49 år | 0 | 1 | 1 | 1 | 2 | 5 | 1 | 1 | 2 | 4 |
Over 50 år | 17 | 18 | 15 | 23 | 25 | 31 | 19 | 28 | 37 | 25 |
Totalt | 18 | 19 | 17 | 24 | 27 | 37 | 20 | 31 | 39 | 30 |
Listeriosesituasjonen i Norge er omtalt i følgende rapport:
Smittemåte
Vanligvis indirekte smitte gjennom forurensede næringsmidler, spesielt kjølelagrede matvarer med lang holdbarhet og som spises uten videre varmebehandling (5).
Slike matvarer er for eksempel oppskåret, kokt kjøttpålegg, rått kjøtt, gravet og røkt fisk, rakfisk, mykoster og meieriprodukter laget av upasteurisert melk. I utlandet har utbrudd vært forårsaket også av andre matvarer. Næringsmidler blir vanligvis forurenset under produksjon i bedriftene.
Smitte mellom mennesker er svært sjelden, men en gravid som er smittet, kan overføre smitte til sitt foster eller nyfødte barn gjennom morkaken eller i fødselskanalen.
Mennesker kan også smittes direkte fra infiserte dyr for eksempel dersom man hjelper til ved lamming.
Inkubasjonstid
Vanligvis fra noen dager til tre uker (5), men i sjeldne tilfeller kan den være opp til tre måneder. Fosteret smittes vanligvis noen dager etter den gravide ved smitte overføring i livmoren.
Symptomer og forløp
Vanligvis asymptomatisk eller influensaliknende sykdomsbilde, ev. med diaré, men kan hos fostre, nyfødte, eldre og personer med nedsatt immunforsvar gi alvorlig sykdom som hjernehinnebetennelse (meningitt) og blodforgiftning (sepsis). Gravide kan smitte sitt barn uten selv å bli syk. Infeksjon under graviditet kan føre til spontanabort og fosterdød. Listeriose hos nyfødte kan, dersom smitten har skjedd i fosterlivet, gi for tidlig fødsel med nedsatt allmenntilstand og symptomer på multiorgansvikt. Dersom smitten har skjedd i fødselskanalen eller nosokomialt kommer symptomene etter tre eller flere dager i form av hjernehinnebetennelse. Infeksjon hos nyfødte har høy dødelighet.
Listeria og graviditet
Listeria-bakterien kan overføres fra kvinnen til fosteret under graviditet (uten at kvinnen er syk) og forårsake infeksjon som kan føre til spontanabort, dødfødsel eller sykdom hos det nyfødte barnet (2). Listeria-bakterien kan overføres ved inntak av næringsmidler, spesielt kjølelagrede matvarer med lang holdbarhet som spises uten videre varmebehandling. Alle gravide bør informeres om at listeriose er en alvorlig sykdom som kan smitte gjennom mat og hva de kan gjøre for å unngå å bli smittet.
Mennesker kan også smittes direkte fra infiserte dyr f.eks. dersom man hjelper til ved lamming.
Forebyggende råd
Gravide kvinner bør ikke delta i fødselshjelp eller ved aborter hos småfe.
Gravide bør være oppmerksomme på at enkelte matvarer kan inneholde skadelige mikroorganismer eller fremmedstoffer. For å forebygge listeriose hos gravide anbefaler Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet følgende:
Gravide bør ikke drikke eller spise
- Rakfisk. Hvis produktet er forurenset med Listeria, er det en fare for at bakterien kan vokse til helseskadelige mengder i løpet av holdbarhetstiden. Rakfisk har vært årsak til flere listerioseutbrudd i Norge.
- Rå/upasteurisert melk eller produkter laget av slik melk. Listeria finnes hos de fleste dyreslag og kan gi sykdom og abort hos geit, sau og storfe. Listeria kan derfor være til stede i melken dersom dyret er infisert eller bli tilført bakterien fra miljøet.
- Myke modningsoster somcamembert, brie ogblåmuggost. Rådet gjelder bådemyke modningsoster laget av pasteurisert og upasteurisert melk. Produktet modnes og lagres over lang tid og eventuell Listeria som har kommet til etter pasteurisering kan vokse til helseskadelige mengder under lagring. Gravide anbefales å heller bruke andre typer oster, harde oster som for eksempel "Gouda", "Jarlsberg", "Norvegia", brunost og parmesan.
- Rått kjøtt og kjøttprodukter som spekepølse, gravet kjøtt og tartar. Gravide anbefales å spise varmebehandlet kjøtt. Listeria overlever røyking, frysing, salting og graving og vokser ved kjøleskapstemperatur. I produkter som ikke varmebehandles slik at bakterien drepes, er det en fare for at bakterien vokser til helseskadelige mengder i løpet av holdbarhetstiden.
- Rå spirer, for eksempel alfalfa- og bønnespirer. Spirer dyrkes gjerne i et varmt og fuktig miljø, noe som gir gode vekstvilkår for bakterier som kan finnes på frøene, som for eksempelListeria. Listeria dør ved varmebehandling, slik at spirer som er varmebehandlet kan spises.
Gravide bør varmebehandle
- Kjøtt. Gravide anbefales å spise varmebehandlet kjøtt. Produkter som kjøttkaker, hamburgere og pølser skal som regel varmebehandles hjemme. Dette er angitt på pakningen. Det er stor fare for rekontaminering og vekst av Listeria i slike produkter etter produksjon og små mengder Listeria kan vokse til høye nivåer ved lagring. Varmebehandling dreper Listeria.
- Visse importerte bær, grønnsaker og urter. Frosne bær, rå sukkererter, rå minimais, rå asparges og friske krydderurter bør varmebehandles før de spises.
Gravide bør spis disse produktene innen 1–2 uker etter produksjon eller unngå produktet
- Gravet og røkt fisk og oppskåret vakuumpakket kjøttpålegg
- Det er en risiko for at disse produktene kan være forurenset med Listeria, og bakterien kan vokse til helseskadelige mengder under lagring. Kort lagringstid gjør at Listeria får mindre tid til å vokse, og konsentrasjonen av Listeria 1–2 uker etter produksjon er derfor lavere enn på siste forbruksdag/ holdbarhetsdato.
- Legg merke til at produksjonsdato ikke er det samme som dato for siste forbruksdag/ holdbarhetsdato.
- Ikke spis produktene hvis du er i tvil om hvor ferskt produktet er, ev. kontakt produsenten
- Spis innholdet innen kort tid etter åpning, Listeria-bakteriene vokser raskt etter at pakken er åpnet.
- Disse forholdsreglene bør også følges hvis slike produkter blandes med andre ingredienser i salater, wraps osv.
- Røkt laks og ørret har gitt flere sykdomsutbrudd med Listeria de siste årene
Gravide bør være spesielt nøye med hygiene og kjøling av
- Sushi og sashimi
- Siden sushi har kort holdbarhet, vil ikke sushi inneholde Listeria i mengder som gir fare for listeriose hos utsatte forbrukere. Det er avgjørende at fisk til sushi er produsert under gode hygieniske forhold, er raskt nedkjølt og lagret ved 4 °C eller kaldere.
- Sashimi skiller seg fra sushi ved at den ikke har eddiksmarinert ris. Det fører til at Listeria vokser fortere, og det er derfor betydelig større sannsynlighet for at konsentrasjonen av Listeria er høyere i sashimi enn i sushi. Det er derfor ekstra viktig at sashimi er produsert under gode hygieniske forhold, raskt nedkjølt og lagret ved 4 °C eller kaldere helt frem til servering.
Råd og advarsler til gravide (Mattilsynet)
Vitenskapskomiteen for mat (VKM) har på oppdrag fra Mattilsynet gjort en vurdering av Listeria monocytogenes i mat til gravide og andre utsatte grupper.
Testing for listeriose
Det finnes ingen metode som kan si noe om en gravid kvinne har blitt smittet av listeriose før hun eventuelt utvikler symptomer. Folkehelseinstituttet anbefaler derfor følgende:
- Dersom en gravid kvinne har spist et produkt hvor det er påvist for høye nivå av Listeria og utvikler feber eller andre symptomer som milde magetarm- eller influensalignende sykdom bør hun henvises til spesialisthelsetjenesten for testing og behandling. Dersom kvinnen er symptomfri, bør man konferere med spesialist om videre oppfølging.
- Dersom den gravide kvinnen har spist risikoprodukter for listeriose (men uten at bakterien er påvist i produktet) og utvikler feber uten annen åpenbar årsak bør den gravide undersøkes av fastlege for ev. henvising til spesialist med tanke på testing og eventuelt behandling. Dersom den gravide ikke har symptomer er det ikke indikasjon for testing og oppfølging, men hun bør være oppmerksom på symptomer, spesielt feber, og ta kontakt med fastlegen om det oppstår.
Tidlig diagnose og behandling er viktig for god prognose. Les mer i Veileder i fødselshjelp fra norsk gynekologisk forening.
Risiko for Listeria-infeksjon under svangerskapet
I Norge ligger antall svangerskapsrelaterte tilfeller på mellom 0-2 tilfeller pr år (6). Det reelle antallet kan være høyere ettersom symptomene hos den gravide ofte er uspesifikke og abort tidlig i svangerskapet ikke alltid undersøkes ytterligere med hensyn på årsak. Dermed oppdages ikke infeksjonen (7). Listeriose er vanligere under graviditet enn i den ikke-gravide populasjonen (3, 7, 8). Det er ikke kjent i hvor stor grad infeksjonen overføres til fosteret siden de fleste infeksjonene hos en gravid antakeligvis ikke diagnostiseres. Listeriose kan forekomme når som helst i svangerskapet, men gjenkjennes og diagnostiseres oftere sent i svangerskapet (tredje trimester) (8). Prognosen for fosteret er dårligere jo tidligere i graviditeten smitten skjer og infeksjonen resulterer ofte i spontanabort eller dødfødsel (7,8).
Sykdom hos nyfødte
Svangerskapsassosiert listeriose deles inn i tidlig og sen sykdom avhengig av hvor lenge etter fødselen barnet utvikler symptomer. Tidlig diagnose og behandling er viktig og kan være livreddende. Ved sepsis vil bakterien finnes i blodet og kunne påvises ved blodkultur. Laboratoriet bør informeres om listeriose-mistanken for å unngå feilaktig tolkning av prøven. Parallell testing og behandling med antibiotika ved sterk mistanke bør vurderes. Raskt igangsatt behandling er viktig for god prognose.
Ved tidlig sykdom fødes barnet ofte for tidlig og med tegn på alvorlig sykdom som sepsis og pustevansker. Andre ganger utvikles symptomene senere, opptil 36 - 48 timer etter fødsel (7,8). Over halvparten av mødrene har hatt symptomer som feber, hodepine og muskelsmerter i løpet av graviditeten (7). Smitte har vanligvis skjedd i livmoren etter en bakteriemi hos mor eller i fødselskanalen (8). Dødeligheten er opp mot 20 % hos de som fødes levende, hvis abort og dødfødsel inkluderes øker den totale mortaliteten til >50 % (9).
Sen sykdom kan vise seg fra fem dager til flere uker etter fødselen (7). Barnet utvikler symptomer på hjernehinnebetennelse og blodforgiftning. Barnet fødes til normal tid og mødrene har som regel ikke hatt noen symptomer i løpet av graviditeten (7). Smitte kan skje når barnet passerer gjennom fødselskanalen eller på sykehuset etter at barnet er født (7,8). Infeksjonen kan behandles med antibiotika, men dødeligheten er høy (10 %) (7) og en stor andel av de som overlever får kroniske nevrologiske komplikasjoner som forsinket mental utvikling og blindhet (9).
Diagnostikk
Agenspåvisning ved dyrkning fra blod, spinalvæske, fostervann eller annen vanligvis steril lokalisasjon gjøres ved sykdom. Påvisning av bakterien ved fecesprøve anbefales ikke da analysen har lav sensitivitet og det er vanskelig å vurdere betydningen av et positivt isolat da noen prosent av befolkningen til enhver tid er asymptomatiske bærere av Listeria-bakterier i tarmen. Det har derfor ingen hensikt å ta prøver av gravide som er engstelige for smitte, men som ikke har symptomer på listeriose.
Nasjonalt referanselaboratorium forListeria er lagt til Folkehelseinstituttet. Alle medisinske mikrobiologiske laboratorier som påviser Listeriaved systemisk infeksjon skal sende isolat til Folkehelseinstituttet for verifisering og genotyping i forhold til art og serotype bestemmelse, samt for å avdekke utbrudd (10).
Behandling
Antibiotikabehandling.
Forebyggende tiltak
Folkehelseinstituttet anbefaler at personer som tilhører risikogrupper (gravide og personer med nedsatt immunforsvar) bør være oppmerksomme på at enkelte matvarer kan inneholde skadelige mikroorganismer eller fremmedstoffer. For å forebygge listeriose anbefaler Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet følgende at personer som tilhører risikogrupper (gravide og personer med nedsatt immunforsvar)
- ikke bør drikke eller spise
- Rakfisk
- Myke modningsoster som camembert, brie og blåmuggost.
- Rått kjøtt og kjøttprodukter som spekepølse, gravet kjøtt og tartar
- Rå spirer
- bør varmebehandle
- Kjøtt
- Visse importerte bær, grønnsaker og urter
- bør spise disse produktene innen 1–2 uker etter produksjon eller unngå produktet
- Gravet og røkt fisk og oppskåret vakuumpakket kjøttpålegg
- bør være spesielt nøye med hygiene og kjøling av
- Sushi og sashimi
Les mer om bakgrunnen for rådene i Forebygging av matbåren smitte i helseinstitusjoner
Det finnes ingen vaksine.
Overvåking av næringsmidler
Mattilsynet utfører regelmessig undersøkelser med hensyn på forekomst av L. monocytogenes i ulike matvarer. Bedrifters internkontroll inkluderer undersøkelser for L. monocytogenes. Grenseverdi for L. monocytogenes i spiseklar mat er 100 bakterier/g. For barnemat og mat til spesielle, medisinske formål gjelder en 0-grense. Ved overskridelse av grenseverdiene trekkes partiet fra markedet og tiltak iverksettes i virksomheten for å finne årsaken og korrigere feilen.
Fra 2026 blir lovverket strengere. Matprodusentene får da ansvar for at spiseklare produkter er trygge i hele holdbarhetstiden og må dokumentere at L. monocytogenes ikke overstiger 100 cfu/g i løpet av hele holdbarhetsperioden. Dersom slik dokumentasjon mangler, skal ikke Listeria påvises i det hele tatt i spiseklare produkter. Det betyr i praksis at produkter må trekkes fra markedet ved påvisning av Listeria – selv om forekomsten er svært lav.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ved flere tilfeller med mistanke om innenlands felleskilde igangsettes utbruddsetterforskning i samarbeid med Mattilsynet og ev. Folkehelseinstituttet. Undersøkelse av matvarer i pasientenes kjøleskap bør utføres så raskt som mulig. Ved sporadiske enkelttilfeller er det vanligvis ikke nødvendig med oppfølging for å finne kilde til tilfellet. Håndtering av utbrudd er omtalt i utbruddshåndboka.
Tiltak i helseinstitusjoner
Basale smittevernrutiner.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller en mor med bekreftet listeriose i sitt foster, sin dødfødte eller sin nyfødte eller laboratoriepåvisning av Listeria monocytogenes ved isolering og/eller nukleinsyreundersøkelse i:
- normalt sterilt materiale eller
- normalt ikke-sterilt materiale fra foster, dødfødt, nyfødt eller fra mor innen 24 timer etter fødselen.
Kliniske kriterier for listeriose hos nyfødte er dødfødsel eller minst ett av følgende symptomer i løpet av første måned etter fødsel: granulomatøs barneseptikemi, meningitt eller meningoencefalitt, septikemi, dyspnoe, lesjoner på hud, slimhinner eller konjunktiva.
Kliniske kriterier for listeriose hos gravide er minst én av følgende tilstander: abort, spontanabort, dødfødsel eller prematur fødsel, feber, influensaliknende symptomer.
Kliniske kriterier for andre former av listeriose er minst én av følgende tilstander: feber, meningitt eller meningoencefalitt, septikemi, eller lokaliserte infeksjoner som artritt, endokarditt, abscesser.
Med epidemiologisk tilknytning menes at minst ett av følgende forhold ansees sannsynlig: overføring fra dyr til mennesker, overføring fra person til person, eksponering for en felles kilde, konsum av en matvare der Listeria er påvist, eller eksponering for andre smitteførende faktorer i miljøet.
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, ved mistanke om overføring med næringsmidler eller ved smitte fra dyr, se varsling av smittsomme sykdommer.