Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Hepatitt A - veileder for helsepersonell

Hepatitt A er en virusinfeksjon som kan forårsake leverbetennelse. Infeksjon fører ikke til bærertilstand, og gjennomgått infeksjon hindrer sykdom ved nysmitte.

Hopp til innhold

Om hepatitt A

Hepatitt A-viruset (HAV) er et virus i slekten hepatovirus som tilhører familien picornaviridae

Historisk bakgrunn

Sykdommen har vært kjent i mange hundre år, og ble fram til 1953 kalt epidemisk (infeksiøs) hepatitt og epidemisk gulsott. HAV ble påvist første gang ved elektronmikroskopi i 1973, serologiske tester ble tilgjengelig i Norge i 1979. Normalt immunglobulin (gammaglobulin) har vært brukt profylaktisk siden 1945. Vaksine har vært tilgjengelig siden 1992.

Sykdommen hadde stor utbredelse i Norge før siste verdenskrig, utbrudd var ofte forårsaket av forurenset drikkevann. Epidemisk gulsott var en vanlig barnesykdom i Norge fram til første halvdel av 1900-tallet. I dag har kun en liten del av befolkningen (eldre årsklasser) serologiske markører på gjennomgått hepatitt A, men mange vil ha blitt vaksinert i forbindelse med utenlandsreiser. Siden 1950-tallet har de fleste tilfellene i Norge blitt importert etter opphold i endemiske områder med enkelte sekundærtilfeller etter hjemkomst til Norge. To små, lokale vannbårne utbrudd er rapportert i Norge siden 1975.

Dagens situasjon

Forekomsten av hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. En høy andel av befolkningen i disse landene gjennomgår asymptomatisk infeksjon tidlig i barnealder. HAV-antistoffprevalensen i et land gjenspeiler vanligvis den hygieniske standard i landet. Hepatitt A-vaksine er endel av barnevaksinasjonsprogrammet i noen få land, bl.a. Israel og USA.

Mat- og vannbårne utbrudd er i dag svært sjelden i Norge. Et mindre matbårent utbrudd ble rapportert fra en oljeplattform i Nordsjøen 2000. Spesielle grupper kan i Norge gjennom sin atferd være utsatt for lokale utbrudd. Utbrudd blant injiserende stoffmisbrukere og menn som har sex med menn rapporteres regelmessig i mange europeiske land. Landsomfattende utbrudd i Norge i stoffmisbrukermiljøer er registrert i 1980-85, 1988 og 1995-99, og i homofile miljøer i 1997-98, 2004 og 2017. I perioden 1995-1999 ble det gjennom MSIS identifisert 1360 misbrukere med akutt hepatitt A. I 2013 og 2014 var det et utbrudd som omfattet mange europeiske land, bl.a. Norge, hvor smittekilden sannsynligvis var frosne bær importert til Europa. Siden juni 2016 har det vært et utbrudd med over 1500 tilfeller i 16 europeiske land, hovedsakling blant menn som har sex med menn.

Seks ulike genotyper er identifisert, genotype I-III hos mennesker og IV-VI hos aper. Vanligst er genotyper IA og IB som utgjør >90% av stammene. Genotype IIIA påvises i økende grad, mens genotype II kun er påvist i 2 enkelttilfeller.

Smittemåte og smitteførende periode

Vanligvis vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann eller gjennom kontaminerte matvarer som er håndtert av smitteførende personer eller som er behandlet med kontaminert vann (f.eks. salater) eller matvarer fra kontaminert sjøvann. Kontaktsmitte gjennom fekal-oral kontakt vanligvis i samme husstand og barnehager. Seksuell kontakt gjennom oralsex og oral-anal kontakt. Inokulasjonsmitte gjennom sprøytedeling og i sjeldne tilfeller gjennom kontaminerte blodprodukter eller ved transfusjon.

Viruset kan ikke formere seg i næringsmidler, men inntak av selv et lite antall viruspartikler er tilstrekkelig til å gi infeksjon. Pasienten er smitteførende med utskillelse av virus i avføring inkubasjonstiden og opptil flere uker etter symptomdebut. Dette gjenspeiles i blodbanen ved at viruset kan påvises ved nukleinsyreamplifiseringstester i serum få dager etter smitte og opptil mange uker etter symptomfrihet.

Viruset er meget stabilt og kan overleve utenfor kroppen over lengre tid. Infeksiøst HAV persisterer i tørket tilstand mer enn 30 dager, kontaminert jord og sedimenter mer enn 3 måneder, og i vann i opp til 10 måneder.

Inkubasjonstid  

2-6 uker, vanligvis 4 uker.

Symptomer og forløp  

Mange infeksjoner forløper asymptomatisk, avhengig av alder på pasienten. Symptomer på hepatitt A-infeksjon varierer fra milde til mer alvorlige og omfatter  feber, kvalme, oppkast, mørk urin, lys avføring, magesmerter og ikterus (gulfarget hud og gult på det hvite i øynene). Diare forekommer sjeldent. Hepatitt A gir vanligvis full restitusjon uten leverskade. Små barn kan ha hepatitt A og skille ut virus fra tarmen uten å vise påfallende sykdomstegn. Hos barn under 6 år utvikler bare ca. 10% av de smittede ikterus. Hos barn i aldersgruppen 7-14 år er ca. 50% av de smittede symptomfri. De fleste i denne aldersgruppen vil utvikle ikterus ved symptomgivende sykdom. Hos personer over 15 år vil vanligvis 50-70% av de smittede utvikle symptomer og da vanligvis ikterus.

Diagnostikk

Antistoffpåvisning. Anti-HAV IgMkan påvises i akuttfasen av sykdommen og minst 6 måneder etter infeksjonen. Anti-HAV IgG er vedvarende antistoffer mot hepatitt A-virus og kan påvises etter infeksjon og aktiv immunisering. Tilstedeværelse av anti-HAV IgG indikerer immunitet.

Nukleinsyrebasert testing (NAT) utføres ved mistanke om HAV-smitte ved blodtransfusjon, i spesielle tilfeller for å avklare HAV smitte i inkubasjonstiden og i forbindelse med smitteoppsporing/utbruddsoppklaring. Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet.

Forekomst i Norge

Hepatitt A har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1975. 

Figur 1. Tilfeller av hepatitt A per 100 000 innbyggere i Norge 1960 - 2016. Kilde: Statistisk sentralbyrå (1960-74) og MSIS (1975-2016). Kommentar: Høy forekomst 1995-99 skyldes utbrudd i misbrukermiljøer.

Hepatitt A_2016.jpg

 

Tabell 1. Hepatitt A i Norge meldt MSIS 2009-2016 etter diagnoseår og aldersgruppe

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Under 1 år

0

0

1

0

0

0

1

 0

1-9

7

2

5

4

10

10

8

13 

10-19

3

6

6

8

4

4

6

20-49

15

20

8

14

24

36

10

19 

50 og over

15

8

2

14

13

25

7

Totalt

40

46

22

40

51

75

32

42

 

Tabell 2. Hepatitt A i Norge meldt MSIS 2009-2016 etter diagnoseår og smittested

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Norge

15

24

3

9

20

45

7

11

Utlandet

18

14

13

25

22

20

16

25 

Ukjent

7

11

6

6

9

10

9

Totalt

40

46

22

40

51

75

32

 42

I perioden 2009-2016 ble 43% av de utenlandssmittede smittet i Asia, 30 % ble smittet i Afrika og 19% ble smittet i andre europeiske land. Vanligste smitteland i denne perioden var for turister Egypt (12 tilfeller), Tyrkia (7) og Spania (5), og for personer på besøk til tidligere hjemland Pakistan (20 tilfeller), Somalia (7) og Afghanistan (6).      

Behandling

Ingen spesifikk behandling.

Hepatitt A er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.

Forebyggende tiltak

God håndhygiene i forbindelse med måltid og toalettbesøk og bleieskifte. Unngå deling av sprøyter og brukerutstyr. Unngå oral-analsex ved seksuell kontakt med kjent smittet eller ved tilfeldig seksuell kontakt under utbrudd i homofile miljøer.

Preeksponeringsimmunisering

Til preeksponeringsimmunisering brukes hepatitt A-vaksine som med én dose gir beskyttelse i ca. ett år. I Norge er nå to vaksineprodukter tilgjengelig (Havrix® og Vaqta®). Boosterdose bør gis etter 6-12 måneder. Ettersom vaksinen er forholdsvis ny, er det foreløpig ikke tilstrekkelig dokumentert hvor lenge vaksinen beskytter mot hepatitt A, men tilgjengelig dokumentasjon viser at to doser vaksine gir beskyttelse i mer enn 25 år hos voksne, noe kortere hos barn.

Vaksine kan gis til barn over 1 år. Det er ingen maksimumsintervall mellom 1. og 2. dose, og antistoffresponsen etter 2. dose blir ikke dårligere selv om det er gått flere år etter 1. dose. Serologisk testing før vaksinasjon kan være aktuelt for voksne av utenlandsk opprinnelse, eldre personer av norsk opprinnelse og risikoutsatte grupper, f.eks. stoffmisbrukere. Det er ikke mulig å bedømme om tilstedeværelse av IgG antistoff skyldes gjennomgått infeksjon eller vaksinasjon.

Det anbefales ikke å kontrollere antistoffrespons etter hepatitt A-vaksinasjon. Grunner til dette er at grensene for beskyttende antistoffnivå etter hepatitt A-vaksinasjon ikke er kjent, og at vaksinesvikt etter hepatitt A-vaksine forekommer svært sjeldent.

Der det er indisert med både hepatitt A- og hepatitt B-vaksinasjon kan den kombinerte hepatitt A+B-vaksinen være et alternativ. Normalt immunglobulin (gammaglobulin) kan unntaksvis brukes som preeksponeringsprofylakse. Enkelte grupper er særlige målgrupper for hepatitt A-vaksinasjon, og utgifter til vaksine til disse gruppene (tabell 3) dekkes av folketrygden (blåreseptforskriften § 4 punkt 3). Vaksine bestilles fra Folkehelseinstituttet.

Tabell 3. Målgrupper for hepatitt A-vaksinasjon som dekkes av folketrygden

Gruppe B. Andre særlig smitteutsatte personer

  • Stoffmisbrukere

Gruppe D. Personer med visse sykdommer eller tilstander som gjør dem mer utsatt for hepatitt A eller dens konsekvenser

  • Pasienter med tilstander som gir økt blødningstendens, og som hyppig krever behandling med blod eller blodprodukter
  • Pasienter som har kronisk leversykdom

Gruppe F. Særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge

  • Målgruppen for vaksinasjon bestemmes av smitteansvarlig kommuneoverlege i samarbeid med Folkehelseinstituttet 

Utenlandsreiser

Preeksponeringsimmunisering med hepatitt A-vaksine anbefales vanligvis ved alle typer utenlandsreiser til områder som har en moderat eller høy forekomst av hepatitt A. Vaksine anses ikke nødvendig ved kortvarige turistreiser til EU-land (med unntak av Bulgaria og Romania), Kanariøyene, Nord-Amerika, Japan, Australia og Ny-Zealand. Selv om små barn oftest får et lett sykdomsbilde, anbefales det å beskytte dem mot hepatitt A ved reiser utenom ovennevnte land. Det er særlig viktig ved kortvarige utenlandsreiser da barn kan få subklinisk hepatitt A etter hjemkomsten og bli smittekilder i nærmiljøet, f.eks. i barnehager. Ved utenlandsreiser anbefales normalt vaksine. Normalt immunglobulin bør kun brukes til barn under 1 år og til personer som kan ha utilstrekkelig respons på hepatitt A vaksine (eldre og andre med underliggende sykdom, immunsupprimerte).

Andre forebyggende tiltak ved utenlandsreiser er:

  • drikk bare vann som er kokt eller selges på flasker
  • unngå ukokte grønnsaker og frukt som ikke kan skrelles.
  • unngå skjell som ikke er tilstrekkelig kokt
  • vask hender etter toalettbesøk og før matlaging og måltider.

Posteksponeringsimmunisering

Vaksine

For eksponerte i aldersgruppen 1- 40 år kan én dose monovalent hepatitt-A vaksine benyttes innen 1 uke etter eksponering. Også den andre uken etter smitteeksponering har posteksponeringsvaksinasjon effekt, men den avtar gradvis. Vellykket posteksponeringsprofylakse med vaksine gir langvarig beskyttelse mot sykdommen. Vaksine gitt posteksponeringsprofylaktisk bør ikke benyttes til personer:

  • som er immunsupprimerte
  • med kronisk leversykdom 
  • med andre tilstander som gjør dem mer utsatt for alvorlig forløp av hepatitt A
  • under 1 år eller over 40 år 

Eksponerte personer i disse gruppene skal gis normalt immunglobulin.

Normalt immunglobulin

Normalt immunglobulin inne­holder konsentrerte immunglobuliner, herunder anti-HAV, som er fremstilt av humant plasma. Normalt immunglobulin gir beskyttelse mot hepatitt A i løpet av få timer etter at det er injisert og hindrer sykdom i ca. 80 % av tilfellene hvis det injiseres innen 14 dager etter smitteeksponering. Beskyttelsen er høyere jo tidligere i inkubasjonsfasen normalt immunglobulin gis. Sent i inkubasjonsfasen vil normalt immunglobulin ofte bare mildne sykdomsforløpet. Dersom eksponering har foregått over lengre tid, kan normalt immunglobulin gis til smittekontaktene inntil 2 uker etter at indekspasienten ble syk. Dersom det har gått mer enn 2 uker siden siste kontakt med den smitteførende personen, er det ikke sannsynlig at immunglobulin kan forhindre infeksjon og sykdomsutvikling. Anbefalt dosering av immunglobulin som profylakse mot hepatitt A til nærkontakt ved sykdomstilfelle er 0,02-0,04 ml/kg injiseres intramuskulært.

Tabell 4. Grupper hvor utgifter til posteksponeringsimmunisering mot hepatitt A dekkes av folketrygden

 Personer som sannsynligvis har vært eksponert

  • husstandsmedlemmer og seksualpartnere til pasienter med hepatitt A og eventuelt andre nærkontakter som har spist mat som pasienter har håndtert
  • ansatte og barn i barnehager med et tilfelle av hepatitt A
  • nærkontakter til indekspasienter ved utbrudd i skoler, fengsler eller helseinstitusjoner dersom overføring av hepatitt A-virus i skolen, fengslet eller institusjonen er dokumentert

 

Utgifter til normalt immunglobulin til personer som sannsynligvis har vært eksponert for hepatitt A-virus og hepatitt A-vaksine brukt som postekesponeringsprofylakse (tabell 4) dekkes av folketrygden (blåreseptforskriften § 4 punkt 3). Preparatene rekvireres fra og utleveres av Folkehelseinstituttet som foretar en nærmere vurdering av om indikasjonen i det enkelte tilfelle er i samsvar med denne paragrafen.  Utenom Folkehelseinstituttets åpningstid kan normalt immunglobulin bestilles hos Vitusapotek Jernbanetorvet.

Les mer om vaksinen og immunglobulin i Vaksinasjonsboka:

Siden 2011 er helsepersonell pålagt å melde til Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) all vaksinasjon av personer også utenom barnevaksinasjonsprogrammet, inkludert vaksinasjon av voksne. Dette innebærer meldeplikt for alle vaksinasjoner, deriblant reisevaksinasjon, såfremt den vaksinerte samtykker til dette. Muntlig samtykke dokumentert i journalen er tilstrekkelig.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved et påvist tilfelle av hepatitt A bør man forsøke å kartlegge smittemåte. I enkelte tilfeller kan det synes ikke å foreligge noen risikosituasjon. En mulig forklaring kan være at den smittede har barn i barnehage. Da småbarn kan gjennomgå asymptomatisk infeksjon, kan utbrudd i barnehager først bli synlig ved at ansatte eller foreldre utvikler sykdom. Overføring av smitte gjennom inntak av næringsmidler fra spisesteder eller gatekjøkken i Norge kan forekomme. Personer med sikker hepatitt A gjennomgått for mer enn 6 måneder siden kan gi blod.

Tiltak ved enkelttilfeller eller fellesutbrudd

For smittede ekstra streng hånd- og toaletthygiene.

Så snart som mulig og innen to uker etter det sannsynlige tidspunktet for den siste eksponeringen gis posteksponeringsimmunisering (se avsnitt overfor). Dette er aktuelt for husstandsmedlemmer og seksualpartnere til den smittede og eventuelt andre nærkontakter som har spist mat som pasienten har håndtert (tabell 3).

Hepatitt A-vaksine brukt som preeksponeringsimmunisering ved mindre, avgrensede utbrudd er sjelden indisert. Normalt immunglobulin og vaksine kan om nødvendig gis samtidig på ulike injeksjonssteder. Serologiske undersøkelser av nærkontakter anses vanligvis ikke hensiktsmessig.

Ved påvisning av flere tilfeller hvor man mistenker et innenlands felleskildeutbrudd kan det være aktuelt å undersøkevannkilder for fekal forurensning eller undersøke ansatte ved serveringssteder eller gatekjøkken. Ved mistanke om smitteoverføring på et serveringssted bør det lokale Mattilsynet kontaktes for å undersøke de hygieniske forhold på stedet. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (tidl. Norges veterinærhøgskole) utfører undersøkelser for å påvise hepatitt A-virus i vann. Det gjøres ikke rutinemessig virusanalyser i næringsmidler. Stammetyping av hepatitt A-virus kan være et nyttig hjelpemiddel for å identifisere utbrudd av hepatitt A.

For håndtering av mat- og vannbårne utbrudd se Folkehelseinstituttets nettbaserte veileder:

Hepatitt A og yrke

Personer med diagnostisert sykdom og er:

  • personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat (inkl. ansatte i næringsmiddelvirksomhet, serveringssteder og ansatte i barnehager og institusjoner med slikt ansvar) og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
  • helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

skal ikke utføre sitt ordinære arbeid dersom det har gått mindre enn én uke etter symptomdebut. Kontrollprøve er ikke nødvendig.

Tiltak ved utbrudd i risikoutsatte grupper

Ved lokale utbrudd i spesielle risikoutsatte miljøer, som f.eks. homofile miljøer eller stoffmisbrukermiljøer, bør kommunehelsetjenesten snarest mulig informere miljøene om utbruddet og aktuelle smittemåter, evt. sikre tilgang på rene sprøyter og starte vaksinasjon i gruppene. Ved større, lokale utbrudd bør vaksinasjon av risikoutsatte yrkesgrupper som f.eks. avløpsarbeidere vurderes basert på lokale forhold. Utgifter til hepatitt A-vaksine til særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge dekkes av folketrygden (blåreseptforskriften § 4 punkt 3). Vaksine bestilles fra Folkehelseinstituttet. Hvem som særlig er smitteutsatt ved lokale utbrudd bestemmes av smittevernansvarlig kommuneoverlege i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Lokale utbrudd av hepatitt A blant risikoutsatte grupper vil ofte strekke seg over en lang tidsperiode, mens et felleskildeutbrudd vil forårsake mange tilfeller over en kort tidsperiode. 

Barnehager 

Barn med påvist hepatitt A bør holdes hjemme fra barnehage/ skole én uke etter debut av ikterus eller andre symptomer og har god almenntilstand.

Barn med hepatitt A får vanligvis milde eller ingen symptomer. Dette betyr at smittede barn i en barnehage kan være smittsomme uten at det merkes av omgivelsene. En voksen som får hepatitt A og har barn i barnehage kan derfor være første tegnet på et utbrudd av hepatitt A i en barnehagen.

Ved påvist enkelttilfelle eller tilfeller hos flere barnehagebarn eller barnehageansatte skal andre barn i samme avdeling og ansatte tilbys posteksponeringsprofylakse med vaksine eller normalt immunglobulin så snart som mulig dersom:

  • Det har gått mindre enn 2 uker siden siste kontakt med indekskasus og
  • denne kontakten var mens indekskasus var smitteførende, dvs. inntil 2 uker etter symptomdebut hos indekskasus (gulsott). Hvis barnet ikke har symptomer, men oppdages ved et blodprøveresultat, regnes den smitteførende periode som 2 uker etter prøvetaking.

Normalt immunglobulin gitt etter eksponering vil i ca. 80% av tilfellene forhindre symptomatisk HAV-infeksjon og føre til begrenset utskillelse av virus i avføring. Hepatitt A-vaksine gitt postprofylaktisk vil også redusere risikoen for symptomatisk HAV-infeksjon og gir samtidig beskyttelse i minst et års tid. For å sikre langvarig beskyttel­se må en ny dose gis tidligst etter 6 måneder. Etter fullvaksinering med 2 doser hepatitt A-vaksine varer beskyttelsen i flere tiår. Om man skal tilby vaksine eller immunglobulin avhenger av alderen til den eksponerte og hvor lang tid det er gått siden siste kontakt med indekskasus (se tabell 5).

TABELL 5. POSTEKSPONERINGSPROFYLAKSE VED TILFELLER AV HEPATITT A I EN BARNEHAGE 
  1 uke etter siste kontakt med indekskasus i en smitteførende fase * >1 uke og < 2 uker etter siste kontakt med indekskasus i en smitteførende fase *
Barn > 1 år og ansatte < 40 år Hepatitt A-vaksine Normalt immunglobulin

Barn < 1 år og ansatte > 40 år

Normalt immunglobulin Normalt immunglobulin
Barn (alle aldre) og ansatte som er immunsupprimert, gravid eller har kronisk leversykdom Normalt immunglobulin Normalt immunglobulin

* Smitteførende fase er inntil 2 uker etter symptomdebut (ikterus)

Man bør forsøke å begrense posteksponeringsprofylakse til den aktuelle barnehageavdeling og ikke hele barnehagen. Utgifter til vaksine og normalt immunglobulin til barn og ansatte som sannsynligvis har vært eksponert for hepatitt A-virus (tabell 3) dekkes av folketrygden (blåreseptforskriften § 4 punkt 3).

Ved utbrudd med flere tilfeller i en barnehage kan det også være aktuelt å tilby vaksine til foreldre til friske barn. Dette gjelder spesielt dersom barnet er bleiebarn. Vaksinasjon av foreldre (utenom foreldre til indekskasus) bør diskuteres med Folkehelseinstituttet før igangsetting. Vaksinasjon av foreldre til friske barn dekkes ikke av folketrygden. 

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner.

Kontaktsmitteregime i 1 uke etter debut av ikterus. Dersom pasienten kan samarbeide og ivareta sin personlige hygiene kan de ligge på flersengsrom.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av:

  • HAV i avføring ved antigenundersøkelse eller nukleinsyre-undersøkelse eller i serum ved nukleinsyreundersøkelse eller
  • ŸHAV IgM i serum (når persisterende lave positive verdier er utelukket).

Kliniske kriterier er diffuse symptomer som slapphet, magesmerter, dårlig matlyst, kvalme og oppkast og minst én av følgende symptomer: feber, ikterus, forhøyete serum aminotransferase (ALAT)-verdier.

Med epidemiologisk tilknytning menes overføring fra person til person, eksponering for en felles kilde, eksponering for forurenset mat eller vann eller eksponering for andre faktorer i miljøet.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, ved mistanke om overføring med næringsmidler, ved mistanke om smitte fra medisinsk utstyr eller blod eller ved påvist smitte hos blodgiver (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).  

Relaterte saker

Eksterne lenker