Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Fugleinfluensa

Fugleinfluensa er en virussykdom som hovedsakelig rammer fugl. En sjelden gang kan sykdommen smitte til mennesker gjennom kontakt med smittet fugl.

Hopp til innhold

Om fugleinfluensa

Fugleinfluensa, også kalt aviær influensa, er en smittsom sykdom hos fugl forårsaket av influensa A-virus i familien Orthomyxoviridae. Influensa A-virus deles inn i subtyper basert på antigene forskjeller i overflateproteinene hemagglutinin (HA) og neuraminidase (NA). Det er påvist 18 HA subtyper (H1-H18) og 11 NA subtyper (N1-N11).  Influensa A-virus av subtypene HA (H1-H16) og NA (N1-N9) er vanlig forekommende hos ande-, måke og vadefugler, som er det naturlige reservoar for disse virusene. Det finnes en rekke ulike genetiske linjer innenfor subtypene. Hos ville fugler gir de fleste infeksjoner med fugleinfluensavirus ingen eller milde symptomer. Enkelte virus fra villfugl kan smitte til fjørfe og forårsake alt fra mild til alvorlig sykdom. Fugleinfluensavirus deles inn i lavpatogene aviære influensavirus (LPAIV) og høypatogene aviære influensavirus (HPAIV) etter sin evne til å forårsake sykdom hos fjørfe. Betegnelsene gjenspeiler ikke alvorlighetsgraden av sykdom hos mennesker. Enkelte LPAIV og HPAIV fra fjørfe har zoonotisk potensiale og kan en sjelden gang smitte til mennesker og andre dyrearter og forårsake mild til alvorlig sykdom. Det er særlig fugleinfluensavirus av subtypene H5, H7 og H9 som har smittet sporadisk til mennesker. Smitte med H6- og H10-virus har også forekommet. Folkehelseinstituttet har egne temasider om fugleinfluensa:

Global forekomst

Det var først i 1997 at man oppdaget at mennesker kunne smittes og bli alvorlig syke av fugleinfluensa. Dette skjedde i tilknytning til et utbrudd av HPAI A(H5N1) i Hongkong. Fra og med 2003 spredte dette viruset seg over store deler av Asia, Europa og Afrika. I dag er viruset utbredt hos fjørfe i flere land i Asia og Afrika (blant annet Egypt). Siden 1997, har flere hundre mennesker blitt syke av dette viruset. Også andre fugleinfluensavirus av subtypen H5 har sporadisk smittet fra fjørfe til mennesker. Et eksempel på dette er HPAI A(H5N6)-virus som først ble oppdaget i Kina i 2013. Viruset er også påvist hos ville fugler og fjørfe i flere andre land i Asia.

Frem til 2013 trodde man at det kun var enkelte fugleinfluensavirus som var høypatogene for fjørfe (HPAIV) som kunne gi alvorlig sykdom hos mennesker. I 2013 så man derimot at enkelte virus som er lavpatogene for fjørfe (LPAIV) også kunne gi alvorlig sykdom hos mennesker. Dette skjedde i forbindelse med et utbrudd av lavpatogent fugleinfluensavirus A (H7N9) som startet i Kina februar 2013 og som siden har spredt seg i fjørfepopulasjonen i store deler av Kina. Siden 2013 er over tusen personer i Kina smittet av dette viruset. I februar 2017 ble det også oppdaget en høypatogen variant av viruset hos fjørfe som også kan smitte til mennesker.

A(H9N2) er utbredt hos fjørfe i deler av Afrika, Asia og Midtøsten og har i hovedsak gitt mild luftveissykdom hos mennesker, spesielt hos barn. Et tilfelle av pneumoni er sett hos en person med nedsatt immunforsvar, samt ett dødsfall er rapportert.

Fugleinfluensaviruset HPAI A(H5N8) ble først påvist i 2010 i Asia. I 2016/2017 forårsaket viruset et omfattende utbrudd hos villfugl og fjørfe i mange europeiske land, inkludert Danmark og Sverige, men ikke i Norge. Viruset spredte seg også til flere Afrikanske land. Det har ikke forekommet smitte til mennesker med dette viruset.

Trekkfugler kan bidra til spredning av fugleinfluensavirus, f.eks. A(H5N1) og A(H5N8), over store geografiske avstander. 

Smittemåte

Det er uvanlig at mennesker smittes av fugleinfluensa da våre slimhinner er lite mottakelig for slike virus. En sjelden gang kan likevel mennesker bli smittet gjennom direkte kontakt med smittede fugler eller indirekte via miljø som er kontaminert med avføring eller luftveissekret fra smittet fugl. Høypatogene fugleinfluensavirus gir en systemisk infeksjon hos fjørfe og virus kan derfor også smitte via blod og indre organer. Virus kan finnes i rått kjøtt, rå egg og på kontaminerte fjær. Smitte til mennesker kan skje ved at virus kommer inn gjennom slimhinner (nese, munn, øyne) eller gjennom innånding av dråper eller støv i lufta. De fleste mennesker som er blitt smittet har hatt nær, ubeskyttet kontakt med smittet fjørfe. En person som er smittet av fugleinfluensa vil bare helt unntaksvis smitte videre til andre. I de få tilfellene der det har skjedd har smitten vært begrenset. Effektiv og vedvarende smitte mellom mennesker har ikke forekommet.

Risikofaktorer

Hold, slakting og tilbereding av smittet fjørfe i husholdninger, samt besøk på markeder eller gårder med levende fjørfe er risikofaktorer for smitte. For HPAI A(H5N1) har det i tillegg vært et fåtalls tilfeller der man har mistenkt smitte fra inntak rått, kontaminert fjørfeblod eller utilstrekkelig oppvarmede fjørfeprodukter. Bading og svømming i viruskontaminert vann er også i sjeldne tilfeller nevnt som risikofaktor for smitte med HPAI A(H5N1). Fugleinfluensavirus kan under visse forhold holde seg smittsomt i miljøet i flere dager og i enda lengre tid (uker-måneder) i vann. Personer i alle aldre og av begge kjønn kan smittes. Likevel har de fleste som har vært smittet av HPAI H5N1 vært barn og unge voksne, mens det for A(H7N9) har vært en overvekt av eldre menn over 60 år. Andre dyrearter kan også sporadisk smittes av fugleinfluensavirus og det finnes eksempler på at fugleinfluensa har smittet via andre dyr (f.eks. katt) til mennesker. Det er svært lav risiko for å bli smittet av de influensavirusene som er naturlig forekommende hos ville fugler.

Selv om få mennesker har immunitet mot fugleinfluensavirus, vil et slikt virus i seg selv vanskelig kunne forårsake store epidemier blant mennesker grunnet lav smittsomheten blant mennesker. Men siden influensavirus endrer seg hele tiden kan pandemiske influensavirus oppstå. Alle tidligere influensapandemier har vært forårsaket av influensa A-virus, og fugleinfluensavirus har spilt en rolle i utviklingen av alle de pandemiske virusene som er kjent fra nyere historie (Spanskesyken, Asiasyken, Hongkongsyken og Svineinfluensaen). Et pandemisk virus kan dannes dersom et fugleinfluensavirus oppnår evnen til effektiv, vedvarende smitte mellom mennesker. Dette kan skje dersom et fugleinfluensavirus tilpasser seg direkte gjennom enkeltmutasjoner eller dersom det reassorterer med et annet virus f.eks. et sesonginfluensavirus. Griser er mottakelige for influensavirus fra både fugl og mennesker og er derfor en mulig mellomvert for utvikling av pandemiske virus.  

Inkubasjonstid 

Inkubasjonstiden varierer med virusvarianten. For A(H5N1) er det en gjennomsnittlig inkubasjonstid hos mennesker på 2-5 dager, men inkubasjonstiden kan være inntil 17 dager. For A(H7N9) er den gjennomsnittlige inkubasjonstiden 5 dager, men den kan variere fra 1 til 10 dager.

Symptomer og forløp 

Fugleinfluensa kan gi mild til alvorlig sykdom hos mennesker. Symptomene og sykdommens alvorlighetsgrad varierer med virusvarianten (subtype og genetisk linje). Symptomene kan være konjunktivitt, influensalignende sykdom (feber, hoste, hodepine, muskelverk sår hals) eller alvorlig luftveissykdom (f.eks. pustebesvær, lungebetennelse, akutt lungesviktsyndrom (ARDS)). Noen ganger opptrer kvalme, buksmerter, diaré og oppkast, alvorlig luftveissykdom). Nevrologiske symptomer (f.eks. encefalitt) eller symptomer fra andre organsystemer kan også forekomme. Komplikasjoner som kan oppstå er hypoksemi, septisk sjokk, multiorgansvikt og sekundære bakterie- og soppinfeksjoner.

Eksempler på fugleinfluensavirus som har forårsaket dødsfall hos mennesker i den senere tid er: A(H5N1), A(H5N6), A(H7N9) og A(H10N8). Virus av subtypene A(H5N1) og A(H7N9) har smittet flest mennesker og forårsaket de mest alvorlige symptomene. For disse virusene har letaliteten vært mye høyere enn for sesonginfluensa (ca. 30-60 %). Risikofaktorer for alvorlige utfall av fugleinfluensa er graviditet, lav og høy alder og underliggende kronisk sykdom. Asymptomatiske og milde infeksjoner forekommer også.  

Diagnostikk 

Det anbefales at pasienter med alvorlig luftveissykdom som kan ha blitt smittet av fugleinfluensa, blir innlagt i sykehus og testet. PCR for influensa type A skal også kunne påvise fugleinfluensavirus. Dersom prøven tester negativt for influensa type A, er det lite sannsynlig at prøven inneholder fugleinfluensavirus. Ved funn av influensa A-virus og mistanke om smitte fra fugler/dyr skal prøven videresendes til referanselaboratoriet for influensa ved Folkehelseinstituttet, hvor subtypeidentifikasjon og videre testing vil bli gjort, og eventuelt også oversendelse til WHOs referanselaboratorium. Folkehelseinstituttet har spesifikke tester (PCR) for påvisning av H5, H7 og H9-fugleinfluensavirus.

Forekomst i Norge

En rekke ulike fugleinfluensavirus er naturlig forekommende i villfuglbestandene over hele verden, inkludert i Norge.  Fugleinfluensa som kan smitte til mennesker er aldri påvist i Norge, hverken hos fugl eller mennesker.

Behandling

Behandling med antivirale midler (oseltamivir) bør vurderes og skal om mulig gis tidlig i sykdomsforløpet (innen 48 timer etter symptomdebut). I spesielle situasjoner, f.eks. ved utbrudd hos fugl, kan antiviralia også være aktuelle til forebyggende bruk. Norge har et stort beredskapslager av slike medikamenter. 

Forebyggende tiltak

Personer i Norge kan potensielt smittes av fugleinfluensa etter reise til land med utbrudd av humanpatogen fugleinfluensa. Et annet scenario er at det kan oppstå smitte til mennesker ved utbrudd av humanpatogen fugleinfluensa hos fugl i Norge.

Reisende til land og områder der det er påvist smitte med fugleinfluensa til mennesker, bør ta visse forholdsregler:

  • Unngå direkte kontakt med fugler, inkludert fjørfe og ville fugler
  • Unngå steder hvor det holdes fjørfe og markeder med levende fugler
  • Unngå å ta på overflater som ser ut til å være kontaminert med avføring og sekret fra fjørfe
  • Unngå kontakt med døde fugler

Ellers er det viktig å praktisere god håndhygiene i form av hyppig håndvask med såpe og vann (evt. bruk av alkoholbasert hånddesinfeksjon dersom såpe ikke er tilgjengelig). I tillegg er det viktig med adekvat varmebehandling av kjøtt, egg og andre produkter fra fugl. Varmebehandling av egg og kjøtt til 70 °C (koking, steking, grilling) inaktiverer fugleinfluensavirus. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har ikke anbefalt noen reiserestriksjoner til eller fra land der det er påvist utbrudd med fugleinfluensa som har smittet til mennesker.

Ved hjemkomst etter utenlandsopphold i risikoområder bør man unngå besøk i norske husdyrhold de 10 første dagene etter hjemkomst, og i særdeleshet norske fjørfehold. Dette er for å hindre at personer som kan være eksponert for fugleinfluensa i utlandet bringer smitten inn i den norske fjørfepopulasjonen. Det er forbudt for privatpersoner å importere kjøtt, egg og andre fjørfeprodukter fra områder med fugleinfluensa.

Det finnes ingen kommersielt tilgjengelig vaksine mot fugleinfluensa i Norge i dag. Vaksine mot sesonginfluensa beskytter ikke mot fugleinfluensa.

I Norge er det et generelt råd at man skal unngå å håndtere døde dyr man finner i naturen. Dersom man likevel har håndtert døde dyr er det viktig å praktisere god håndhygiene.

Global forebyggingsstrategi

De viktigste tiltakene for å hindre enkelttilfeller av fugleinfluensa hos mennesker, samt at nye pandemiske virus oppstår, er å overvåke, forebygge og kontrollere forekomsten av fugleinfluensavirus i verdens fjørfebesetninger. Hvordan dette utføres, varierer fra land til land. Avliving av smittet fugl på gårder eller markeder, stenging av markeder, vaksinasjon av fjørfe og økt biosikkerhet (f.eks. hindre at fjørfe kommer i kontakt med ville fugler) er noen eksempler på tiltak som brukes. Et nært samarbeid mellom dyrehelsemyndigheter og folkehelsemyndigheter er viktig. I tillegg er det viktig å overvåke fugleinfluensainfeksjoner hos mennesker for å se etter endringer i virusets evne til å smitte mellom mennesker. 

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

I og med at fugleinfluensa er en sjelden diagnose hos mennesker er det viktig at helsevesenet i Norge er årvåkne for å kunne fange opp eventuelle tilfeller av smitte etter reise til risikoområder. På generelt grunnlag anbefales det basale smitteverntiltak i primærhelsetjenesten. Det anbefales at pasienter med alvorlig luftveissykdom som kan ha blitt smittet av fugleinfluensa, blir innlagt i sykehus og testet der.

Mattilsynet har utarbeidet en plan for forebygging og bekjempelse av aviær influensa som skal brukes ved utbrudd av fugleinfluensa hos ville fugler eller fjørfe i Norge. I vedlegg 5 omtales råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner. Planen tar også for seg kommunelegens rolle i en utbruddssituasjon. 

Beredskap

Landbruksmyndighetene har omfattende rutiner og planverk for forebygging, oppdagelse og bekjempelse av fugleinfluensa hos fugl. Norge har egne beredskapsplaner mot pandemisk influensa. I tillegg har vi en avtale om leveranse om vaksine til hele befolkningen ved en ny pandemi. Helsedirektoratet har også et stort beredskapslager av antivirale midler som kan brukes ved utbrudd av pandemisk influensa.

Meldings- og varslingsplikt

Helsepersonell som mistenker smitte med fugleinfluensa (alle typer) hos pasienter bes varsle dette (jamfør MSIS-forskriften og IHR-forskriften) til Smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet på telefon 21076348.

Mistanke om fugleinfluensa hos dyr skal meldes til Mattilsynet.