Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Fugleinfluensa»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Fugleinfluensa

Fugleinfluensa - veileder for helsepersonell

Fugleinfluensa er en virussykdom som hovedsakelig rammer fugl. En sjelden gang kan sykdommen smitte til mennesker gjennom kontakt med smittet fugl.

Fugleinfluensa er en virussykdom som hovedsakelig rammer fugl. En sjelden gang kan sykdommen smitte til mennesker gjennom kontakt med smittet fugl.


Innhold på denne siden

Om fugleinfluensa

Fugleinfluensa, også kalt aviær influensa, er en smittsom sykdom hos fugl forårsaket av influensa A-virus i familien Orthomyxoviridae. Influensa A-virus deles inn i subtyper basert på antigene forskjeller i overflateproteinene hemagglutinin (HA) og neuraminidase (NA). Det er påvist 18 HA subtyper (H1-H18) og 11 NA subtyper (N1-N11).  Influensa A-virus av subtypene HA (H1-H16) og NA (N1-N9) er vanlig forekommende hos ande-, måke og vadefugler, som er det naturlige reservoar for disse virusene. Det finnes en rekke ulike genetiske linjer innenfor subtypene. Hos ville fugler gir de fleste infeksjoner med fugleinfluensavirus ingen eller milde symptomer, men det finnes også enkelte virus som gir alvorlig sykdom hos noen fuglearter. Enkelte virus fra villfugl kan smitte til fjørfe og forårsake alt fra mild til alvorlig sykdom. Fugleinfluensavirus deles inn i lavpatogene aviære influensavirus (LPAIV) og høypatogene aviære influensavirus (HPAIV) etter sin evne til å forårsake sykdom hos fjørfe. Betegnelsene gjenspeiler ikke alvorlighetsgraden av sykdom hos mennesker. Enkelte fugleinfluensavirus har zoonotisk potensiale og kan en sjelden gang smitte fra fugl til mennesker og andre dyrearter og forårsake mild til alvorlig sykdom. Det er særlig fugleinfluensavirus av subtypene H5, H7 og H9 som har smittet sporadisk til mennesker. Smitte med H3, H6, og H10-virus har også forekommet. Folkehelseinstituttet har egne temasider om fugleinfluensa:

Global forekomst

Det var først i 1997 at man oppdaget at mennesker kunne smittes og bli alvorlig syke av fugleinfluensa. Dette skjedde i tilknytning til et utbrudd av HPAI A(H5N1) i Hongkong. Fra og med 2003 spredte dette viruset seg over store deler av Asia, Europa og Afrika. I dag er viruset utbredt hos fjørfe i flere land i Asia og Afrika (blant annet Egypt). Siden 1997, har flere hundre mennesker blitt syke av dette viruset. Også andre fugleinfluensavirus av subtypen H5 har sporadisk smittet fra fjørfe til mennesker. Et eksempel på dette er HPAI A(H5N6)-virus som først ble oppdaget i Kina i 2013. Viruset er også påvist hos ville fugler og fjørfe i flere andre land i Asia.

Frem til 2013 trodde man at det kun var enkelte fugleinfluensavirus som var høypatogene for fjørfe (HPAIV) som kunne gi alvorlig sykdom hos mennesker. I 2013 så man derimot at enkelte virus som er lavpatogene for fjørfe (LPAIV) også kunne gi alvorlig sykdom hos mennesker. Dette skjedde i forbindelse med et utbrudd av lavpatogent fugleinfluensavirus A (H7N9) som startet i Kina februar 2013 og som siden har spredt seg i fjørfepopulasjonen i store deler av Kina. Siden 2013 er over tusen personer i Kina smittet av dette viruset. I februar 2017 ble det også oppdaget en høypatogen variant av viruset hos fjørfe som også kan smitte til mennesker.

A(H9N2) er utbredt hos fjørfe i deler av Afrika, Asia og Midtøsten og har i hovedsak gitt mild luftveissykdom hos mennesker, spesielt hos barn. Ett tilfelle av pneumoni er sett hos en person med nedsatt immunforsvar, og ett dødsfall er rapportert.

En spesiell undergruppe av høypatogene H5-virus (2.3.4.4b) har de siste årene forårsaket massive utbrudd av fugleinfluensa hos ville fugler og fjørfe i Europa. Eksempler på dette er A(H5N8) i 2020-2021 og A(H5N1) i 2021-2022. Virusene innenfor denne gruppen har i svært sjeldne tilfeller smittet til andre pattedyr (f.eks. rev og sjøpattedyr) og til mennesker. I 2021 rapporterte Russland om smitte av A(H5N8) til syv personer som deltok i bekjempelsen av fugleinfluensa i kommersielt fjørfehold. Disse hadde ingen eller milde symptomer. I forbindelse med det pågående utbruddet av A(H5N1) hos fugl i Europa og Nord-Amerika, er det rapportert om to tilfeller av smitte til mennesker. Det ene tilfellet var i England etter tett og langvarig kontakt med tamender, mens det andre var i USA hos en person som deltok i bekjempelse av fugleinfluensa i et kommersielt fjørfehold. Også disse hadde milde eller ingen symptomer. Det er ikke rapportert om smitte mellom mennesker.

Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) følger den globale smitteutbredelsen hos fugler. WHO har oversikt over antall smittetilfeller blant mennesker.

Forekomst i Norge

Høsten 2020 ble det for første gang påvist høypatogen fugleinfluensa hos ville fugler i Norge. Det var A(H5N8) som ble påvist. Året etter, fikk man for første gang smitte av høypatogen fugleinfluensa til kommersielt fjørfehold, da verpehøns i to besetninger i Rogaland fikk påvist A(H5N1). Viruset ble også påvist hos ville fugler. I 2022 har det vært en stor forekomst av A(H5N1) hos ville fugler i Norge, inkludert på Svalbard og Jan Mayen. Det er også gjort påvisninger av viruset hos enkelte rødrever. Virusene påvist i Norge tilhører en spesiell undergruppe av H5-virus kalt 2.3.4.4b. De er beslektet med, men likevel forskjellige fra de H5-virusene som er forbundet med alvorlig sykdom hos mennesker. Det er aldri påvist smitte til mennesker med fugleinfluensa i Norge.

Smittemåte

Det er uvanlig at mennesker smittes av fugleinfluensa da våre slimhinner er lite mottakelige for slike virus. En sjelden gang kan likevel mennesker bli smittet gjennom direkte kontakt med smittede fugler eller indirekte via miljø som er kontaminert med avføring eller luftveissekret fra smittet fugl. Høypatogene fugleinfluensavirus gir en systemisk infeksjon hos fjørfe og virus kan derfor også smitte via blod og indre organer. Virus kan finnes i rått kjøtt, rå egg og på kontaminerte fjær. Mat regnes ikke som en viktig smittekilde for fugleinfluensa hos mennesker. Smitte til mennesker skjer hovedsaklig ved at virus kommer inn gjennom slimhinner (nese, munn, øyne) eller gjennom innånding av dråper eller støv i lufta. De fleste mennesker som er blitt smittet har hatt nær, ubeskyttet kontakt med smittet fjørfe. En person som er smittet av fugleinfluensa vil bare helt unntaksvis smitte videre til andre. I de få tilfellene der det har skjedd har smitten vært begrenset. Effektiv og vedvarende smitte mellom mennesker har ikke forekommet.

Risikofaktorer

Hold, slakting og tilbereding av smittet fjørfe i husholdninger, samt besøk på markeder eller opphold på gårder med levende fjørfe er risikofaktorer for smitte. For HPAI A(H5N1) i Asia har det i tillegg vært et fåtalls tilfeller der man har mistenkt smitte fra inntak av rått, kontaminert fjørfeblod eller utilstrekkelig oppvarmede fjørfeprodukter. Mat regnes generelt ikke som en viktig smittekilde for fugleinfluensa hos mennesker, men smitte til andre pattedyr har forekommst etter inntak av infisert fuglekjøtt. Bading og svømming i viruskontaminert vann er også i svært sjeldne tilfeller nevnt som risikofaktor for smitte med HPAI A(H5N1). Fugleinfluensavirus kan under visse forhold holde seg smittsomt i miljøet i flere dager og i enda lengre tid (uker-måneder) i vann. Personer i alle aldre og av begge kjønn kan smittes. Likevel har de fleste som har vært smittet av HPAI H5N1 vært barn og unge voksne, mens det for A(H7N9) har vært en overvekt av eldre menn over 60 år. Andre dyrearter kan også sporadisk smittes av fugleinfluensavirus og det finnes enkelte eksempler på at fugleinfluensa har smittet via andre dyr (f.eks. katt og sel) til mennesker. Det er svært lav risiko for å bli smittet av de influensavirusene som er naturlig forekommende hos ville fugler. For undergruppen av H5-virus som nå sirkulerer i Europa (2.3.4.4b) har risikofaktorer for smitte vært deltakelse i bekjempelse av utbrudd av fugleinfluensa i kommersielle fjørfebesetninger eller langvarig, tett kontakt innendørs med smittet fugl. Sjansen for å bli smittet er størst dersom man er ubeskyttet eller ved feil bruk av smittevernutstyr.

Inkubasjonstid 

Inkubasjonstiden varierer med virusvarianten. For A(H5N1) er det en gjennomsnittlig inkubasjonstid hos mennesker på 2-5 dager, men inkubasjonstiden kan være inntil 17 dager. For A(H7N9) er den gjennomsnittlige inkubasjonstiden 5 dager, men den kan variere fra 1 til 10 dager.

Symptomer og forløp 

Fugleinfluensa kan gi mild til alvorlig sykdom hos mennesker. Symptomene og sykdommens alvorlighetsgrad varierer med virusvarianten (subtype og genetisk linje). Symptomene kan være konjunktivitt, influensalignende sykdom (feber, hoste, hodepine, muskelverk sår hals) eller alvorlig luftveissykdom (f.eks. pustebesvær, lungebetennelse, akutt lungesviktsyndrom (ARDS)). Noen ganger opptrer kvalme, buksmerter, diaré og oppkast, alvorlig luftveissykdom). Nevrologiske symptomer (f.eks. encefalitt) eller symptomer fra andre organsystemer kan også forekomme. Komplikasjoner som kan oppstå er hypoksemi, septisk sjokk, multiorgansvikt og sekundære bakterie- og soppinfeksjoner.

Eksempler på fugleinfluensavirus som har forårsaket dødsfall hos mennesker er: A(H5N1), A(H5N6), A(H7N9) og A(H10N8). Virus av subtypene A(H5N1) og A(H7N9) har smittet flest mennesker og forårsaket de mest alvorlige symptomene. For disse virusene har letaliteten vært mye høyere enn for sesonginfluensa (ca. 40-50 %). Risikofaktorer for alvorlige utfall av fugleinfluensa er graviditet, lav og høy alder og underliggende kronisk sykdom. Asymptomatiske og milde infeksjoner forekommer også, og har vært det dominerende sykdomsbildet hos mennesker ved utbrudd av undergruppen av H5-virus som er utbredt i Europa, inkludert Norge.  

Diagnostikk 

Personer som har hatt kontakt med fugl eller andre dyr med mistenkt eller bekreftet smitte, og som utvikler influensalignende symptomer og/eller øyekatarr de 10 påfølgende dagene, bør prøvetas og testes for influensa A-virus. I enkelte situasjoner kan det være aktuelt å ta prøve av personer uten symptomer som har vært eksponert for smitte. PCR for influensa type A skal også kunne påvise fugleinfluensavirus. Dersom prøven tester negativt for influensa type A, er det lite sannsynlig at prøven inneholder fugleinfluensavirus. Ved funn av influensa A-virus og mistanke om smitte fra fugler/dyr skal prøven videresendes til referanselaboratoriet for influensa ved Folkehelseinstituttet, hvor subtypeidentifikasjon og videre testing vil bli gjort, og eventuelt også oversendelse til WHOs referanselaboratorium. Folkehelseinstituttet har spesifikke tester (PCR) for påvisning av H5, H7 og H9-fugleinfluensavirus.

Behandling

Behandling med antivirale midler (oseltamivir) bør vurderes og skal om mulig gis tidlig i sykdomsforløpet (innen 48 timer etter symptomdebut), men kan også vurderes senere i forløpet. Slik behandling bør alltid vurderes i alvorlige tilfeller. I spesielle situasjoner, f.eks. ved utbrudd hos fugl, kan antiviralia også være aktuelle til forebyggende bruk. 

Forebyggende tiltak

Personer i Norge kan smittes av fugleinfluensa etter reise til land med utbrudd av humanpatogen fugleinfluensa, eller i forbindelse med det pågående utbruddet hos fugl i Norge. Risiko for smitte til mennesker er imidlertid svært lav. 

Reisende til land og områder der det er påvist smitte med fugleinfluensa til mennesker, bør ta visse forholdsregler:

  • unngå direkte kontakt med fugler, inkludert fjørfe og ville fugler
  • unngå steder hvor det holdes fjørfe og markeder med levende fugler
  • unngå å ta på overflater som ser ut til å være tilgriset med avføring og sekret fra fjørfe
  • unngå kontakt med syke og døde fugler

Ellers er det viktig å praktisere god håndhygiene i form av hyppig håndvask med såpe og vann (ev. bruk av alkoholbasert hånddesinfeksjon (70%) dersom såpe ikke er tilgjengelig). I tillegg er det viktig med tilstrekkelig varmebehandling av kjøtt, egg og andre produkter fra fugl. Varmebehandling av egg og kjøtt til 70 °C (koking, steking, grilling) inaktiverer fugleinfluensavirus. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har ikke anbefalt noen reiserestriksjoner til eller fra land der det er påvist utbrudd med fugleinfluensa som har smittet til mennesker.

Ved hjemkomst etter utenlandsopphold i risikoområder bør man unngå besøk i norske husdyrhold de 10 første dagene etter hjemkomst, og i særdeleshet norske fjørfehold. Dette er for å hindre at personer som kan være eksponert for fugleinfluensa i utlandet bringer smitten inn i den norske fjørfepopulasjonen. Det er forbudt for privatpersoner å importere kjøtt, egg og andre fjørfeprodukter fra områder med fugleinfluensa.

Det finnes ingen kommersielt tilgjengelig vaksine mot fugleinfluensa i Norge i dag. Vaksine mot sesonginfluensa beskytter ikke mot fugleinfluensa.

Ved utbrudd av fugleinfluensa i Norge gis følgende råd for å forebygge smitte til befolkningen: 

  • Ikke ta på syke eller døde fugler.
  • Vask hendene med såpe og vann etter kontakt med fugl, avføring fra fugl eller utstyr som har vært i kontakt med fugl.
  • Varsle Mattilsynet ved funn av syke eller døde fugler av enkelte arter, samt syke rovdyr og sjøpattedyr.
  • Kontakt lege dersom du har hatt kontakt med fugl eller andre dyr med mistenkt eller bekreftet smitte, og du utvikler influensalignende symptomer og/eller øyekatarr de 10 påfølgende dagene.
  • Hunder og katter bør holdes unna syke og døde fugler.

Personer som i yrkessammenheng har nær kontakt med fugl eller andre dyr med mistenkt eller bekreftet fugleinfluensa bør benytte personlig beskyttelsesutstyr for å forebygge smitte. 

I Norge er det et generelt råd at man skal unngå å håndtere døde dyr man finner i naturen. Dersom man likevel har håndtert døde dyr er det viktig å praktisere god håndhygiene.

Global forebyggingsstrategi

De viktigste tiltakene for å hindre smitte av fugleinfluensa til mennesker, er å overvåke, forebygge og kontrollere forekomsten av fugleinfluensavirus hos dyr. Hvordan dette utføres, varierer fra land til land. Avliving av smittet fugl på gårder eller markeder, stenging, rengjøring og desinfeksjon av markeder, vaksinasjon av fjørfe og økt biosikkerhet (f.eks. hindre at fjørfe kommer i kontakt med ville fugler) er noen eksempler på tiltak som brukes. Tiltak på dyresiden, bør suppleres av smittevernråd til befolkningen, og til grupper som er ekstra utsatt for smitte fra fugler. Håndtering av fugleinfluensa bør foregå etter en-helse-prinsippet, der dyrehelsemyndigheter, folkehelsemyndigheter og andre aktører jobber tett sammen. 

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

I og med at fugleinfluensa er en sjelden diagnose hos mennesker er det viktig at helsevesenet i Norge er årvåkne for å kunne fange opp eventuelle tilfeller av smitte etter reise til risikoområder, eller etter kontakt med fugler eller andre dyr med fugleinfluensa i Norge. På generelt grunnlag anbefales det basale smitteverntiltak i primærhelsetjenesten. Det anbefales at pasienter med alvorlig luftveissykdom som kan ha blitt smittet av fugleinfluensa, blir innlagt i sykehus og testet der.

Mattilsynet har plan for forebygging og bekjempelse av aviær influensa som skal brukes ved utbrudd av fugleinfluensa hos ville fugler eller fjørfe i Norge (for tiden under revisjon). Planen tar bl.a. for seg kommunelegens rolle i en utbruddssituasjon og råd om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl. Formålet er å forebygge smitte til mennesker, og å fange opp og begrense smitte tidlig, dersom det skulle skje.

Følgende råd gjelder for kommuneoverleger:

  • Mattilsynet skal varsle kommuneoverlegen ved mistanke og påvisning av fugleinfluensa hos fugler eller andre dyr, slik at kommuneoverlegen får informasjon om eksponerte personer og får fulgt opp disse ved behov.
  • Vurder om det er behov for å gå ut med informasjon og råd om fugleinfluensa til befolkningen lokalt. Dette bør gjøres i samarbeid med Mattilsynet lokalt.

Ved utbrudd i fjørfebesetninger anbefales det at kommuneoverlege:

  • Skaffer oversikt over eksponerte personer (navn, adresse).
  • Vurderer om eksponerte skal gis antiviralia (oseltamivir) (se Behandling) og rapporter eventuelle bivirkninger etter bruk.
  • Informerer eksponerte om at dersom de utvikler influenlignende symptomer og/eller øyekatarr de 10 påfølgende dagene etter eksponering bør de kontakte lege. Vurder behovet for aktiv daglig oppfølging.
  • Ved utvikling av symptomer, bør det tas prøve for influensa A (se Diagnostikk). I påvente av prøvesvar, bør pasienten holde seg hjemme ved sykdom og begrense sin kontakt med andre.
  • Ved prøve positiv for fugleinfluensa bør pasienten isoleres og helsetilstanden følges opp tett. Nærkontakter bør kartlegges og det bør vurderes å ta prøve av disse. For personer som skal delta i bekjempelse av fugleinfluensa i store fjørfebesetninger, bør antiviralia gis forebyggende. Det anbefales også at saneringspersonell i forkant (minst 2-3 uker før) er vaksinert mot sesonginfluensa. Vaksine mot sesonginfluensa beskytter ikke mot fugleinfuensa, men reduserer sjansen for samtidig infeksjon med fugleinfluensa og sesonginfluensa, og har som formål å hindre at slike virus blander seg og at det oppstår et virus med nye egenskaper. Kommunelegen bør kartlegge vaksinasjonsstatus til de som deltar i saneringsarbeidet. Alle som deltar i bekjempelse av fugleinfluensautbrudd hos fjørfe bør bruke beskyttelsesutstyr (se Beskyttelsesutstyr).

Ved utbrudd hos ville fugler eller andre dyr:

  • Kommuneoverlegen bør ut fra den enkelte situasjon vurdere hvilke av tiltakene over som er nødvendige.

Ved behov for ytterligere råd kan smittevernvakten ved FHI kontaktes.

Beskyttelsesutstyr

Arbeidsgiver har ifølge Arbeidsmiljøloven ansvar for å beskytte sine arbeidstakere mot smitte.

Når personer i sitt yrke skal samle inn eller ta prøver av syke og døde villfugler (eller andre dyr) der man mistenker smitte med fugleinfluensa, eller skal delta i bekjempelsen av utbrudd i fjørfebesetninger, anbefaler FHI at de av føre-var-prinsipp benytter følgende beskyttelsesutstyr for å forebygge smitte:

  • Engangs beskyttelsesklær f.eks. kjeledress.
  • Vanntett forkle
  • Kraftige engangshansker eller kraftige vanntette desinfiserbare hansker i henhold til NS EN ISO 374-1:2016/A1:2018
  • Åndedrettsvern NS_EN 149:2001-FFP3
  • Tettsittende briller
  • Engangs skoovertrekk eller vanntette, desinfiserbare sko eller støvler
  • Engangshette

Det er viktig at personer som skal delta i slikt arbeid har fått tilstrekkelig opplæring av arbeidsgiver i bruk av smittevernutstyr.

Influensapandemier

Selv om få mennesker har immunitet mot fugleinfluensavirus, vil et slikt virus i seg selv vanskelig kunne forårsake store epidemier blant mennesker grunnet lav smittsomheten blant mennesker. Men siden influensavirus endrer seg hele tiden kan pandemiske influensavirus oppstå. Alle tidligere influensapandemier har vært forårsaket av influensa A-virus, og fugleinfluensavirus har spilt en rolle i utviklingen av alle de pandemiske virusene som er kjent fra nyere historie (Spanskesyken, Asiasyken, Hongkongsyken og Svineinfluensaen). Et pandemisk virus kan dannes dersom et fugleinfluensavirus oppnår evnen til effektiv, vedvarende smitte mellom mennesker. Dette kan skje dersom et fugleinfluensavirus tilpasser seg direkte gjennom enkeltmutasjoner eller dersom det reassorterer med et annet virus f.eks. et sesonginfluensavirus. Griser er mottakelige for influensavirus fra både fugl og mennesker og er derfor en mulig mellomvert for utvikling av pandemiske virus.  Det er derfor fra et folkehelseperspektiv viktig med god overvåking av influensavirus hos dyr, for å kunne følge med på om virusene hos dyr utvikler en evne til å smitte lettere til og mellom mennesker.

Beredskap

Veterinær- og landbruksmyndighetene har omfattende rutiner og planverk for forebygging, oppdagelse og bekjempelse av fugleinfluensa hos fugl. Norge har egne beredskapsplaner mot pandemisk influensa. I tillegg har vi avtaler om leveranse om vaksine til hele befolkningen ved en ny pandemi. Helsedirektoratet har også et stort beredskapslager av antivirale midler som kan brukes ved utbrudd av pandemisk influensa.

Meldings- og varslingsplikt

Helsepersonell som mistenker smitte med fugleinfluensa (alle typer) hos pasienter bes varsle dette (jfr. MSIS-forskriften og IHR-forskriften) til Smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet på telefon 21076348.

Mistanke om fugleinfluensa hos dyr skal meldes til Mattilsynet.

 

Historikk

19.08.2022: Oppdatert basert på utbruddsstatus hos fugl i Europa og Norge. Lagt til råd til kommuneoverleger og råd om beskyttelsesutstyr til relevante yrkesgrupper.