Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Toksoplasmose - veileder for helsepersonell

Toksoplasmose er en zoonose forårsaket av den encellete parasitten Toxoplasma gondii . Primærinfeksjon hos gravide er alvorlig pga. fare for overføring til barnet med skader på nervesystemet.

Hopp til innhold

Om toksoplasmose

Reservoar for parasitten er katter (hovedvert) hvor protozoen har sitt kjønnede stadium. Infiserte katter skiller ut parasittegg (oocyster) som tas opp av mellomverter som kan være mennesker, de fleste pattedyr og fugler. Hos mellomverten utvikles cyster. Ved konsum av rått eller ufullstendig varmebehandlet kjøtt med cyster overføres parasitten til nye mellomverter, bl.a. mennesker, og til hovedverten, katten. Parasitten kan også overføres direkte fra hovedvert til hovedvert ved oocyster.

T. gondii er en av verdens vanligste parasitter. Den er mer utbredt i milde og fuktige strøk og mindre vanlig i Nord-Europa enn resten av Europa. Risiko for smitte er ca. 20 ganger større i sørlige land i Europa sammenliknet med Norge. Risikofaktorer for smitte med toksoplasmose i Norge er:

  • konsum av rått eller ufullstendig varmebehandlet kjøtt og kjøttprodukter, særlig fra sau og gris (speket kjøtt som spekeskinke, spekepølse etc)
  • konsum av uvaskete grønnsaker, frukt og bær
  • direkte kontakt med avføring fra katter, blant annet ved rengjøring av kattekassen og hagearbeid

Sykdommen ble første gang beskrevet hos dyr i 1900, og hos mennesker 1912. Parasitten ble identifisert i 1908. Smitteoverføring gjennom graviditet ble første gang beskrevet i 1923. Katters rolle som reservoar for parasitten ble kartlagt i 1970. T. gondii er utbredt i Norge hos mange pattedyr, spesielt hos katt og sau, men også hos storfe, gris og ville hjortedyr. Det er beskrevet svært få utbrudd av toksoplasmose. Det er ingen registrerte utbrudd i Norge.

Smittemåte 

Smitteoverføring skjer gjennom munnen. Vehikkelsmitte gjennom inntak av utilstrekkelig varmebehandlet kjøtt med levende cyster fra andre mellomverter, spesielt gris og sau. Frukt og grønnsaker kan være kontaminert på overflaten med parasittegg. Kontakt med smitteførende katter og forurenset jord eller sand kan overføre parasitten. Smitte gjennom drikkevann kan forekomme dersom drikkevannet blir forurenset med katteavføring. Barn kan være spesielt utsatt ved lek i sandkasser forurenset av katteavføring eller ved direkte kontakt med katter. Parasittegg i katteavføring kan være smittsomme i flere måneder.

Inkubasjonstid   

5 - 21 dager etter primærinfeksjon.

Symptomer og forløp  

Vanligvis asymptomatisk eller med få symptomer. Feber og influensaliknende sykdom som hodepine, muskelsmerter og lymfadenopati kan forekomme hos ca. 10% av de smittede. Smitteoverføring i spesielt første del av svangerskapet kan medføre abort eller gi skader hos barnet som hydrocefalus, mental retardasjon, nedsatt syn eller blindhet. Infeksjonen kan reaktiveres hos barnet opp til ca. 20 års alder og gi øyeinfeksjoner. Immunsvekkede, bl.a. hivsmittede, kan utvikle et alvorlig sykdomsforløp med bl.a. encefalitt, enten ved nysmitte eller ved reaktivering av tidligere infeksjon. 

Toksoplasmose og graviditet

Det er ikke innført rutinemessig screening av alle gravide i Norge. Undersøkelse av antistoffer mot Toxoplasma i blod kan indikere om den gravide er blitt smittet under svangerskapet, eller om hun er beskyttet mot infeksjon på grunn av tidligere smitte. Indikasjoner for prøvetaking med henblikk på å undersøke dette er særlig:

  • eksponering for kjente risikofaktorer (kontakt med katter eller katteavføring, konsum av kjøtt eller kjøttvarer som ikke er fullstendig gjennomstekt eller gjennomkokt)
  • planlagt eller nylig gjennomført utenlandsreise til land utenfor Nord-Europa

Prøvesvaret skal vurderes av lege. Dersom resultatet av undersøkelsen kan indikere primærsmitte under svangerskapet, henvises den gravide til spesialisthelsetjenesten som øyeblikkelig hjelp for oppfølging. Ved sikker påvist primærsmitte under svangerskapet er prenatal diagnostisering med fostervannsprøve og antiparasitt-behandling aktuelt.

Alle gravide bør få informasjon om hvordan de kan unngå å bli smittet med Toxoplasma gondii under svangerskapet. Det er spesielt viktig å informere om dette dersom den gravide planlegger utenlandsreise:

  • unngå alle typer rått eller utilstrekkelig varmebehandlet kjøtt og kjøttprodukter, inkludert speket kjøtt som spekeskinke og spekepølse; alt kjøtt skal være fullstendig gjennomstekt eller gjennomkokt
  • la være å smake på rått kjøtt, rå kjøttdeig eller farse under matlaging
  • skrelle eller skylle frukt, grønnsaker, salat, urter og bær, dersom de skal spises rå
  • unngå kontakt med katter og katteavføring; la en annen i familien tømme kattekassen
  • bruke hansker ved hagearbeid (katter graver ned avføringen i jord)
  • være nøye med håndvask før måltider og matlaging
  • ha god kjøkkenhygiene; hender, kniver, redskaper og skjærebrett som har vært i kontakt med rått kjøtt, skal vaskes med varmt vann og såpe før de brukes til andre matvarer
  • unngå reise til land med høy forekomst og lav hygienisk standard. 

Bakgrunn

Dersom en gravid kvinne smittes for første gang mens hun er gravid, kan T. gondii overføres til fosteret. Parasitten kan forårsake abort, fosterdød, hjerneskade med mental retardasjon, synsnedsettelse eller andre alvorlige senskader hos barnet. Gravide som er smittet tidligere i livet, har livsvarige antistoffer mot parasitten som beskytter fosteret mot infeksjon. Kvinner som smittes under svangerskapet, har vanligvis ingen eller bare milde, uspesifikke, symptomer selv.

Smitte i svangerskapet diagnostiseres gjennom blodprøveanalyser av Toxoplasmaantistoffe, fostersmitte avgjøres ved fostervannsprøve.  

Det kan være svært utfordrende å skille mellom nylig og tidligere infeksjon hos den gravide. Ofte trengs en ekstra blodprøve, og tolkning av resultatene bør gjøres i samarbeid med erfarne mikrobiologer og fostermedisiner. Unødige fostervannsanalyser kan da unngås. En ny studie har vist at fostervannsprøve på denne indikasjonen er trygt. 

Prevalensen av Toxoplasma-IgG blant norske gravide er lav (ca. 9-10 %) og har vært stabil i de siste40 år . Prevalensen avviker ikke nevneverdig fra resultatene oppnådd i 1974 (12,1 %) og 1994 (10,7 %). Dette betyr at om lag 90 prosent av de gravide er mottakelige for smitte. Prevalensen varierer geografisk og øker med alder.

Våre kunnskaper om insidens og overføring til fostre blant gravide i Norge, bygger i stor grad på et nasjonalt prosjekt for forebygging av medfødt toksoplasmose, som omfattet ca. 36 000 gravide:

  • Blant de gravide som ble undersøkt i prosjektet, var om lag 89 % mottagelige for smitte, og Toxoplasma-infeksjon ble påvist hos 0,182 % av dem under svangerskapet. Insidensen varierte geografisk og var høyest i Oslo (0,48 %) og svært lav i Nord-Norge (<0,1 %) 
  • Parasitten ble overført til fosteret hos 30 % av de gravide som ble smittet. Transmisjonsraten økte betydelig gjennom svangerskapet.

I 1992-1994 utførte Folkehelseinstituttet en landsdekkende, prospektiv kasus-kontroll-undersøkelse for å identifisere risikofaktorer for T. gondii-infeksjon blant gravide i Norge . Resultatene fra denne undersøkelsen danner et vitenskapelig grunnlag for råd til gravide om hvordan smitte kan unngås under svangerskapet.

Det endemiske og enzootiske nivå av T. gondii er langt høyere i de fleste andre land enn i Norge. Parasitten er mer utbredt i milde og fuktige strøk og er vanligere i Mellom- og Sør-Europa enn i Nord-Europa . Utenlandsreise til land utenfor Nord-Europa medfører derfor en betydelig smittefare.

Diagnostikk 

Antistoffpåvisning. Serokonversjon eller økende antistoffmengde bekrefter aktuell infeksjon. Høye antistoffnivåer (også IgM) kan bestå i flere år uten at dette er relatert til aktiv sykdom. Ved positive IgM- prøve vil undersøkelse av bindingsstyrke (aviditetstest) avklare om det dreier seg om en ny eller gammel infeksjon. IgG- antistoffer viser gjennomgått infeksjon og vil vare livet ut. Gravide testes ikke rutinemessig i Norge. Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet.

Forekomst i Norge

Toksoplasmose var nominativt meldingspliktig i MSIS fram til 1995. Det ble da meldt årlig til MSIS 30-40 tilfeller av toksoplasmose, hvorav 5-10 var hos barn < 1 år.

Behandling 

Behandling av ellers friske og ikke-gravide er vanligvis ikke nødvendig. Ved alvorlig immunsvikt eller komplikasjoner anbefales behandling med antiparasittære medikamenter. Smittede barn skal behandles i første leveår. Ved påvist primær  infeksjon hos en gravid, bør hun henvises til spesialist for vurdering av evt. behandling som kan redusere risiko for overføring til og skade hos fosteret.

Forebyggende tiltak

Forebyggende tiltak er rettet mot å hindre medfødt toksoplasmose. Den gravide bør:

  • unngå rått eller utilstrekkelig varmebehandlet kjøtt og kjøttprodukter, særlig fra sau og gris (inkludert speket kjøtt som spekeskinke, spekepølse etc)
  • skrelle vaske salat, frukt, bær og grønnsaker hvis de skal spises rå
  • unngå kontakt med katter og katteavføring
  • bruk hansker ved hagearbeid
  • vær nøye med håndvask og ha god kjøkkenhygiene
  • unngå reise til land med høy forekomst og lav hygienisk standard.

Ved utenlandsreiser bør den gravide være spesielt oppmerksom på disse forebyggende tiltakene.

Overvåking av dyr

T. gondii er utbredt i Norge hos mange pattedyr, spesielt hos katt og sau, men også hos storfe, gris og ville hjortedyr. I en undersøkelse av blodprøver fra lam på 1990-tallet var 18 % positive for antistoffer mot parasitten, og positive lam ble påvist i 44 % av besetningene. Toksoplasmose er en betydelig årsak til lammekasting (abort). I en tilsvarende undersøkelse av storfe og svin var henholdsvis 5 % og 3 % positive. Ville hjortedyr kan være infiserte med T. gondii. I en undersøkelse av 4300 hjortedyr, felt under jakt i perioden 1992-2000, ble det påvist følgende seroprevalenser: rådyr 34 %, elg 13 %, hjort 8 %, og reinsdyrs 1 %.  Hvert år blir en del produksjonsdyr undersøkt pga. sykdom, abort  eller ved import eller eksport. Det har liten hensikt å teste katter for Toxoplasma. 

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd  

Ingen spesielle tiltak i nærmiljøet ved enkelttilfeller. Utbrudd av toksoplasmose er svært sjeldent, men kan forekomme blant barn som leker i samme sandkasse hvor sanden er forurenset med parasittegg. Ved slike utbrudd bør sanden fjernes og erstattes med ny sand. Undersøkelse og evt. behandling av katter i nærmiljøet er ikke hensiktsmessig, siden katter uansett er regelmessig utskillere. Sandkasser kan tildekkes for å hindre katter (og hunder) fra å bruke dem som toalett.

Personer som har hatt toksoplasmose utelukkes fra blodgivning i minimum 6 måneder etter full klinisk helbredelse.  

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.  

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, ved mistanke om overføring med næringsmidler eller ved smitte fra dyr (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

 

Gresk: toxon (bue), plasma (-formet)

Eksterne lenker