Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Skogflåttencefalitt (TBE-virusinfeksjoner)

Tick-borne encephalitis-virus ( TBE-virus ) kan forårsake infeksjon i sentralnervesystemet. Viruset smitter gjennom flåttbitt.

Hopp til innhold

TBE-viruset er et arbovirus i familien flaviviridae. Det er identifisert tre subtyper av viruset som benevnes etter sine hovedutbredelsesområder: den vestlige/sentraleuropeiske (W-TBEV/CEEV), den sibirske (S-TBEV) og den fra det fjerne Østen (FE-TBEV). Disse subtypene har ulik geografisk utbredelse, ulike hovedvektorer og gir til dels ulik kliniske manifestasjoner. De to viktigste sykdommene forårsaket av TBE-virus er:

Skogflåttencefalitt (også kalt vestlige- eller sentraleuropeisk encefalitt) ble første gang beskrevet på Åland på 1700-tallet, og smittemåter ble kartlagt først i 1927. Viruset ble påvist første gang på 1930-tallet. Vaksine har vært tilgjengelig siden 1976. Mus er reservoar for viruset, og viruset overføres til mennesker gjennom flåttarten Ixodes ricinus. 0,1-1% av flåtten i risikoutsatte områder er infisert. Fugler kan bringe TBE-infisert flått over store avstander slik at sykdommen kan dukke opp i nye områder. Husdyr som hunder kan bli infisert, men det er usikkert om dette kan føre til sykdom. Sykdommen forekommer i flekkvise, endemisk områder rundt Østersjøen (spesielt Stockholms skjærgård og østre del av Mälaren, Gotland, Åland, Bornholm og de baltiske land), Sentral-Europa (spesielt Polen, Østerrike, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Kroatia, Sør-Tyskland) og Russland.  De to første tilfellene av skogflåttencefalitt smittet i Norge ble rapportert i 1998 og 1999 hos personer som hadde oppholdt seg på Tromøy i Arendal i tiden før de ble syke. Sørlandet sykehus har retrospektivt påvist skogflåttencefalitt hos en pasient som var bosatt på Tromøy og hadde vært syk i 1997.

Orientalsk encefalitt (også kalt østeuropeisk type eller Russian springsummer encephalitis) overføres hovedsakelig med flåttarten Ixodes persulcatus (taigaflåtten). Denne forekommer hovedsakelig i barskogområder fra Baltikum og nordlige områder av Russland til de nordlige øyene av Japan. Denne flåtten er ikke påvist i Skandinavia.

Flått forekommer hovedsakelig i kyst- og dalområder med løvskog, kratt og frodig underskog i områder hvor vintrene ikke er for lange og kalde. Det kan være store lokale forskjeller på forekomsten av flått innen en kommune. Sykdommen forekommer helst om sommeren og høsten. Små barn har vanligvis et mildere sykdomsforløp enn voksne.

Skogflåttencefalitt må ikke forveksles med Lyme borreliose som skyldes en spirokete som også overføres ved flåttbitt.

Louping ill er primært en sauesykdom som skyldes et flavivirus og forårsaker encefalitt hos sau. Vektor er flåtten Ixodes ricinus og sykdommen er påvist hos sau i Norge. Smitte til mennesker ble første gang beskrevet i 1934. Sykdomsbilde kan variere fra influensaliknende symptomer, encefalitt, poliomyelittliknende bilde og hemoragisk feber. Et tredvetall tilfeller er beskrevet hos mennesker, de fleste i Skottland. Sykdommen har opptrådt i risikogrupper som laboratoriepersonell og slakteriarbeidere. Viruset kan sannsynligvis overføres til mennesker gjennom aerosoler fra materiale fra infiserte dyr, og direkte ved flåttbitt. Sykdommen er ikke påvist hos mennesker i Norge.

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

Helse- og omsorgsdepartementet etablerte i 2013 Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer (NKFS). Flåttsenteret er organisert som egen enhet ved Sørlandet Sykehus (SSHF) og åpnet i juni 2014.  Senteret vil bedre og formidle kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av personer med flåttbårne sykdommer, samt drive fagutvikling, formidling og undervisning med hovedtyngde på borreliose og skogflåttencefalitt (TBE). NKFS har utspring i flått-forskningsmiljøet ved SSHF og Universitetet i Agder, og er nært knyttet til klinisk aktivitet og referanselaboratoriet for borrelia ved SSHF. 

Smittemåte

Vektorbåren smitte gjennom spytt fra flått når den suger blod. Flått i Norge er aktiv fra april til november. Smitte er også beskrevet gjennom infisert geitemelk. Smitter ikke fra person til person.

Inkubasjonstid

2- 28 dager etter bitt.

Symptomer og forløp 

Ved skogflåttencefalitt er det stor variasjon i det kliniske bildet fra asymptomatisk til svært alvorlig sykdom. Bifasisk forløp er vanlig. Første fase med feber, hodepine og muskelsmerter av inntil én ukes varighet. Etter et feberfritt intervall på ca. én uke, følger hos ca. 30% av de syke symptomer på hjernebetennelse i form av høyere og mer langvarig feber, verre hodesmerter, søvnløshet, forvirring, evt. oppkast, nakkestivhet, muskelsmerter og pareser. Mange får langvarig rekonvalesens med hodepine, konsentrasjons­vansker og søvnplager. Sekveler i form nevropsykiatriske symptomer, hodepine, balanse- og bevegelsesproblemer er vanlige og oppstår hos ca 10 % av dem som får encefalitt. Letalitet i Vest- Europa er < 1%, mens ca. 3% av de smittede får permanente pareser. Sykdommen har vanligvis et mildere forløp hos små barn.

Orientalsk encefalitt (østeuropeisk type) gir vanligvis de samme symptomer som skogflåttencefalitt, men oftere et alvorligere sykdomsbilde med høyere letalitet.

Diagnostikk 

Antistoffpåvisning (IgM og IgG) i serum eller spinalvæske. Undersøkelser utføres bl.a. ved Sørlandet sykehus, Kristiansand og Folkehelseinstituttet. Virus nukleinsyre kan påvises i serum tidlig i sykdomsforløpet (fase 1). Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet.

Forekomst i Norge

Encefalitt forårsaket av TBE-virus har vært meldingspliktig i MSIS siden 1975, fra 1.7.2012 under sekkeposten "virale infeksjoner i sentralnervesystemet".

Tabell 1. Skogflåttencefalitt meldt MSIS 1994-2015 etter diagnoseår og aldersgruppe

 

1994-08

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

 Under 1 år

1

0

0

0

0

0

0

0

 1-9

1

2

0

1

1

0

0

0

 10-19

4

0

0

2

1

0

1

0

 20-49

19

3

4

3

3

2

10

4

 50 og over

20

5

7

8

2

4

2

5

 Totalt

45

10

11

14

7

6

13

9

Tabell 2. Skogflåttencefalitt meldt MSIS 1994-2015 etter diagnoseår og antatt smittested

 

1994-08

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

  Norge totalt

35

9

10

13

6

5

9

9

 - Vest-Agder

14

3

2

3

1

0

4

3

 - Aust-Agder

17

4

4

6

2

3

2

2

 - Telemark

1

2

3

3

1

1

2

2

 - Vestfold

2

0

1

1

2

1

1

1

 - Buskerud

0

0

0

0

0

0

0

1

 - Ukjent fylke

1

0

0

0

0

0

0

0

 Utlandet totalt

9

1

1

1

1

1

4

0

 - Danmark

2

0

0

0

0

0

0

0

 - Latvia

1

0

0

0

0

0

0

0

 - Slovakia

1

0

0

0

0

0

0

0

 - Tyskland

1

0

0

0

1

0

0

0

 - Sverige

1

1

1

0

0

1

4

0

 - Ungarn

1

0

0

0

0

0

0

0

 - Østerrike

2

0

0

0

0

0

0

0

 - Utlandet ina

0

0

0

1

0

0

0

0

 Ukjent

1

0

0

0

0

0

0

0

 Totalt

45

10

11

14

7

6

13

9

MSIS har t.o.m. 2015 mottatt 96 meldinger hvor pasienten er antatt smittet i Norge; Aust-Agder (40 tilfeller), Vest-Agder (30), Telemark (15), Vestfold (9), Buskerud (1) og ukjent fylke (1). I tillegg er det meldt 18 tilfeller hvor pasienten er antatt smittet i utlandet; Sverige (8 tilfeller), Østerrike (2), Danmark (2), Tyskland (2), Latvia, Slovakia og Ungarn (alle ett tilfelle). 

Figur: TBE-tilfeller meldt MSIS 1994-2015 med antatt smittested i Norge. FHI
Figur: TBE-tilfeller meldt MSIS 1994-2015 med antatt smittested i Norge. FHI

Mer om forekomsten av skogflåttencefalitt:

Behandling

Ingen spesifikk behandling mot infeksjon.

Forebyggende tiltak

Ved ferdsel i områder med mye flått anbefales det er å bruke lange bukser og være godt tildekket ved anklene når man ferdes på områder med mye flått. Det anbefales å gå på stier i stedet for på steder med høyt gress, lyng og kratt. Bruk av insektmidler med dietyltoluamid på hud og klær reduserer antall flått som fester seg. Det er som regel ikke mulig å foreta en bekjempelse av flått i naturen. For å redusere forekomsten av flått kan det hjelpe noe hvis man fjerner høyt gress, busker og kratt.

Etter ferdsel i områder med mye flått bør man inspisere huden, spesielt hos barn. Likeledes bør man lete etter flått på tøyet, også på vrangen. Det anbefales å dusje for å skylle bort flått som ikke har festet seg. Flått fjernes best ved å trekke den rett ut ved hjelp av pinsett eller fingre. Smøring med fett eller bruk av eter anbefales ikke.

TBE-vaksine

Vaksinen mot skogflåttencefalitt (TBE-vaksinen) har en beskyttelseseffekt på om lag 95 % mot skogflåttencefalitt etter fullført grunnvaksinasjon (3 doser). Vaksinen settes med sprøyte i overarmen (intramuskulært i deltoidområdet) og kan gis til personer over 1 år. Grunnvaksinasjon består av 2 doser med 1 - 3 måneders intervall. Intervallet mellom 1. og 2. dose kan reduseres til 14 dager hvis det er behov for rask beskyt­telse. Tredje dose gis etter 5 - 12 måneder (før neste sesong). Ved behov for fortsatt beskyttelse gis en oppfriskningsdose med TBE-vaksine etter 3 år og deretter hvert 3-5. år. Generelt bør intervallet for boosterdose ikke overstige 3 år for personer eldre enn 60 år. Vaksinen har ingen virkning på bakterie­sykdommen Lyme borreliose.

Les mer om vaksinen i Vaksinasjonsboka:

Fra 2011 er helsepersonell pålagt å melde til Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) all vaksinasjon av personer også utenom barnevaksinasjonsprogrammet, inkludert vaksinasjon av voksne. Dette innebærer meldeplikt for alle vaksinasjoner, deriblant reisevaksinasjon, såfremt den vaksinerte samtykker til dette. Muntlig samtykke dokumentert i journalen er tilstrekkelig.

Det er ikke kjent om vaksinen har noen effekt dersom gitt etter eksponering, dvs. etter flåttbitt. Ved bitt av flått i endemiske områder bør lege oppsøkes ved symptomer.

Vaksineanbefalinger Norge (2016)

Barn og voksne som ferdes mye i skog og mark og ofte blir bitt av flått langs kysten i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud bør vurdere vaksinasjon. Risikoen for smitte er høyest i disse områdene, samt i tilgrensende geografiske områder. Vaksinen er aktuell for skogs­arbeidere, orienterings­løpere og andre som opp­holder seg mye i naturen.

I Norge lever flåtten langs kysten nord til Bodø. Folkehelseinstituttet har undersøkt flått i enkelte kystområder i Østfold, Akershus, Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland.  I alle disse fylkene, inkludert sørlige Nordland, er det funnet flått som er bærere av TBE-virus, men det er ikke rapportert tilfeller hos mennesker annet enn i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. I de samme fylkene er det også funnet TBE-antistoffer i serum fra hjortedyr og produksjonsdyr. 

Vaksinasjonsanbefalinger utlandet

Vaksine anbefales vanligvis ikke ved vanlige turistreiser til endemiske områder i utlandet, men til reisende som skal oppholde seg i skogsområder (f. eks. i forbindelse med orienteringsløp, skogsarbeid, fottur eller camping) i områder hvor sykdommer er endemisk. Dette gjelder Sentral- og Øst-Europa, Baltikum, Åland, Bornholm, Nordvest-Russland, samt Østersjøkysten og områder på vestkysten i Sverige, bl. a. Fjällbacka og Grebbestadområdet i Båhuslän. Om mulig bør man undersøke med lokale kontakter om vaksinasjon er anbefalt.

I sørlige del av Sverige er det risiko for smitte med skogflåttencefalitt i kystområder og ved store innsjøer. De siste årene er det registrert flere tilfeller av skogflåttencefalitt der smitten har skjedd på den svenske vestkysten fra rett sør for Göteborg til nord i Bohuslän. Svenske helsemyndigheter anbefaler at fast­boende og personer som om sommeren ferdes mye i skog og mark i disse områdene tilbys vaksine.

Personer som blir bitt av flått kan ikke være blodgiver før etter 4 uker.

Tiltak ved enkelttilfelle

Ingen spesielle tiltak.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS ved serøs meningitt/encefalitt, gruppe A under sekkeposten "Virale infeksjoner i sentralnervesystemet". Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av virus i cerebrospinalvæske ved isolering eller nukleinsyrepåvisning eller påvisning av spesifikk antistoffrespons i serum og/eller cerebrospinalvæske.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

Latin: flavus (gul), ricinus (flått). Russisk: taiga (skog) - benevnelsen på det sibirske barskogsområdet mellom steppene i sør og tundraen i nord). Gml. skotsk: louping (hoppe i luften). Arbovirus: arthropod-borne virus.

Relaterte saker

Eksterne lenker