Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Skabb»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Skabb

Skabb - veileder for helsepersonell i primærhelsetjenesten

Publisert Oppdatert

Skabb er et sterkt kløende hudutslett som skyldes infestasjon med skabbmidd. Skabb forsvinner ikke av seg selv og skal alltid behandles

Skabb er et sterkt kløende hudutslett som skyldes infestasjon med skabbmidd. Skabb forsvinner ikke av seg selv og skal alltid behandles


Innhold på denne siden

Om skabb

Skabbmidden (Sarcoptes scabiei var. hominis) er bare 0,3-0,5 mm lang, og knapt synlig med det blotte øyet. Hunnmidden graver overfladiske ganger i huden hvor den daglig legger 2-3 egg som klekkes som larver etter 3-4 døgn. Larvene trenger ytterligere 3-4 dager på å utvikle seg til nymfer.  Midden gjennomgår to nymfestadier (den bruker 2-3 dager for hvert stadium) før den utvikler seg til voksen midd. Det er imidlertid beskrevet store variasjoner i utviklingstid fra egg til voksen midd; fra 7 til 21 dager (1-5). En person har sjelden mer enn 5-15 hunnmidd. Smitte skjer hovedsakelig ved direkte hudkontakt av litt lengre varighet.

Skorpeskabb, også kalt norsk skabb, er en sjelden klinisk variant som er en tilstand der den samme midden finnes i store mengder med opptil 2 millioner midd (6). Det oppstår et typisk klinisk bilde som nesten utelukkende opptrer hos immunsvekkede pasienter. Ved skorpeskabb vil smittefaren være betydelig større enn ved vanlig skabb på grunn av det store antallet midd. Beboere i helseinstitusjoner for eldre er særlig utsatt for denne varianten.

Skabb er regnet som en betydelig helsebyrde globalt, både i fattige og rike land (6). Man har tidligere postulert at skabb opptrer i sykluser av ulik varighet på 10-30 år, både globalt og kontinentalt (7, 8). De epidemiologiske dataene er imidlertid ikke tilstrekkelig til å støtte slike antagelser (9).

Smittemåte  

Smitte skjer for det meste ved direkte hudkontakt, og i sjeldne tilfeller indirekte kontaktsmitte gjennom sengeklær, håndklær og tøy dersom en person med skabbmidd nylig har benyttet disse. Ved vanlig skabb er det antatt at hudkontakten vanligvis må vare i minst 15 minutter for å smitte. Tidligere var skabb assosiert med dårlig hygienisk standard og fattigdom. I Europa i dag ser vi ikke en slik sammenheng, men nærkontakt i situasjoner hvor man er tett på hverandre over noe tid gir risiko for smitteoverføring. Typiske situasjoner er smitte innad i barnefamilier, mellom barn og ansatte i barnehager, mellom barn i fysisk lek eller gjennom seksuell kontakt. Kortvarig kontakt som f.eks. et håndtrykk eller en klem gir i seg selv liten risiko for smitte, men det kan ikke utelukkes at smitte også kan forekomme indirekte i familier og bokollektiv gjennom f.eks. deling av håndklær til tørking etter håndvask.

Symptomer og forløp 

Vanlige symptomer er kløe, ofte med forverring om natten og ved svetting, og små nupper eller blemmer i huden, oftest først på hender, siden på større deler av kroppen. Typiske lokalisasjoner for skabbgangene er hendene, fingre, håndledd, albuer, midje, lår og ytre genitalia. Papler eller noduli på mannlig genitalia er nesten patognomonisk for skabb. Hos små barn under 3 år er ofte hodebunn (10), hals og fotsåler affisert. Som regel tar det 3-6 uker fra man får skabb til symptomdebut (1, 11), men dersom man tidligere har hatt skabb, tar det ofte bare 1-3 dager. Utslettet og kløen er forårsaket av en hypersensitivitetsreaksjon mot midd, egg og middavføring (scybala), og utslettets utbredelse kan være større enn områdene hvor midden befinner seg. Kløen og utslettet vil ofte vedvare i inntil fire uker etter vellykket behandling og nye papler eller noduli kan oppstå selv etter behandling på grunn av hypersensitivitetsreaksjonen, men også på grunn av selve behandlingen som kan gi hudbivirkninger i form av utslett, eksem og kløe. Skorpeskabb gir mer generell hudmanifestasjon på større flater med betydelig avskalling av huden.

Diagnostikk  

Figur 1. Dermoskopisk bilde med 10 x forstørrelse.
Figur 1. Dermoskopisk bilde med 10 x forstørrelse. Grå pil viser skabbgang. Hvit pil viser den ovale bakre del av middkroppen, denne er delvis gjennomsiktig og kan bare skimtes. Svart pil viser fremre del av middkroppen med frambein og munn. Dette ses som en tydelig mørk trekant, også kallt Deltategnet, med referanse til den greske bokstaven Δ. Det er denne trekanten en ser etter i dermoskopet når en først har funnet en skabbgang i lupelampen . Bildetekst og foto: Helge Danielsen.

Diagnosen stilles klinisk på bakgrunn av sykehistorie og typisk lokalisasjon av utslett. Skabbganger, 2-15 mm grålige-, rødlige- eller brunlige striper er ikke alltid synlige, men dersom de påvises kan man anta at plagene skyldes skabb. For å synliggjøre skabbgangene kan man påføre blekk på huden og tørke det av med en alkoholholdig våtserviett (12). Skabbgangene fyller seg med blekk og blir deretter synlige. Hudoverflaten og de aktuelle lokalisasjonene må inspiseres nøye med bruk av lupe/dermatoskop og godt lys for å finne skabbganger (13). På enden av skabbgangene er det ofte mulig å se en liten mørk prikk i form av en trekant som er selve kroppen til skabbmidden (Figur 1). Sikker diagnose krever mikroskopisk påvisning av skabbmidd eller av egg fra hudskrap fra klinisk mistenkt skabbgang. Man kan bruke en tynn nål til å isolere midden, mens skrap av middganger med skalpell egner seg for isolering av egg. Materialet mikroskoperes, ev. med litt væske, f.eks. en dråpe olje eller vann. Ved tvil om diagnosen anbefales henvisning til hudspesialist. Når pasienten klør seg, kan det oppstår rifter og sårskader. Slike skader i huden gjør det vanskeligere å stille riktig diagnose ettersom skabbgangene ofte blir ødelagt. Videre kan slike sår bli infisert med bakterier slik som stafylokokker og streptokokker, og  i sjeldne tilfeller føre til senkomplikasjoner i form av poststreptokokk glomerulonefritt (6).

Forekomst i Norge

Skabb var summarisk meldingspliktig i MSIS i perioden 1975-94. I Norge var det en betydelig nedgang i tilfeller av skabb fra slutten av 1970-tallet. I årene før meldingsplikten opphørte ble det årlig meldt 1500-2000 tilfeller, men tilstanden var antagelig underrapportert. Skabb overvåkes ikke i Norge i dag. Data fra Reseptregisteret og Sykdomspulsen viser at antall konsultasjoner og salg av preparater mot midd økte kraftig mellom 2013 og 2018 (14), spesielt i aldersgruppen 15-29 år. I tillegg er det fra 2018 også rapportert flere utbrudd i helseinstitusjoner (særlig sykehjem), asylmottak, studentmiljøer og barnehager til Vesuv. Upubliserte data viser at økningen også fortsatte 2019. Til tross for nedstengningen av samfunnet fra mars 2020 har antallet konsultasjoner og salg av legemidler mot skabb økt betydelig også i 2020 og 2021 og indikerer en kraftig økning i skabbsmitte i Norge de siste årene.

Behandling i primærhelsetjenesten

Skabb forsvinner ikke av seg selv og skal alltid behandles. To virkestoffer er aktuelle ved behandling i førstelinje: permetrin og benzylbenzoat. I Norge brukes per i dag permetrinkrem 50 mg/g, benzylbenzoat 250 mg/ml som liniment og et kombinasjonsprodukt med 225 mg/g benzylbenzoat og 20 mg/g disulfiram som krem. Ved behandlingssvikt bør man bytte topikalt preparat, eventuelt brukt alene eller i kombinasjon med peroral behandling med ivermektintabletter.

Graviditet og amming

Permetrin er førstevalget under graviditet og amming på grunn av en lav systemisk absorpsjon etter topikal bruk (mindre enn 2%), rask metabolisering og ettersom prekliniske data og klinisk erfaring tilsier en lav risiko for reproduksjonstoksisitet (15, 16). Pasienter som ammer bør likevel rådes til å vaske av legemiddelet fra brystvortene før de ammer og påføre på nytt etterpå.

Det er sett reproduksjonstoksisitet i dyr ved bruk av benzylbenzoat og ivermektin. I tillegg har man langt mindre klinisk erfaring enn med permetrin. Benzylbenzoat og ivermektin bør ikke brukes under graviditet. Ved systemisk behandling med ivermektin går mindre enn 2% over i morsmelk. Begrenset erfaring tilsier at ivermektin kan brukes av pasienter som ammer dersom det er nødvendig (15, 17, 18). Det foreligger svært lite informasjon om benzylbenzoat, det er ukjent hvor mye som går over i morsmelk etter topikal påføring, og risiko for barn som ammes er ukjent. Hvis benzylbenzoat brukes, bør amming avbrytes inntil behandling er avsluttet (19).

Barn

I utgangspunktet kan både permetrin og benzylbenzoat brukes til å behandle barn ned til 2 måneders alder, men til barn under 7 år anbefales fortrinnsvis permetrinkrem siden denne gir mindre hudirritasjon og svie. Permetrin anses også som trygt ved topikal behandling av spedbarn. Barn under 2 måneder skal kun behandles av spesialist og etter nøye vurdering av smitte og smitterisiko.

Det har tidligere vært anbefalt at man fortynnet benzylbenzoatliniment til barn. Det er imidlertid dårlig dokumentert at virkestoffet bør fortynnes, og det stilles også spørsmålstegn ved hvor effektiv fortynningen er (20). Fortynning med kalisåpesprit forårsaker like mye hudbivirkninger som benzylbenzoat, og man risikerer forsinkelse i behandling fordi apoteket ikke nødvendigvis har fortynningen tilgjengelig. Dermed vurderes nytte- risikobalansen som negativ for fortynningen. Benzylbenzoatkrem (Tenutex) fortynnes heller ikke til barn.

Perubalsam 10% som tidligere har blitt benyttet til behandling av skabb hos barn er ikke lenger anbefalt. Effekten er dårlig dokumentert og nytte-risikobalansen er nylig blitt vurdert som negativ av den europeiske komiteen for plantebaserte legemidler (Committee on Herbal Medicinal Products) på grunn av dens uttalte risiko for å fremkalle allergiske reaksjoner inkludert anafylaksi (21).

Forebyggende behandling av nærkontakter

Overføring av smitte skjer hovedsakelig gjennom direkte hudkontakt som varer i minst 15 minutter, men kan også skje gjennom håndklær og tøy. Pasienten som har fått påvist skabb må informere alle personer som vedkommende har hatt tett hudkontakt med den siste måneden. Det samme gjelder personer pasienten deler seng, tøy eller håndklær med. Nærkontaktene må starte behandling i samme tidsrom selv om de ikke har symptomer.  
Eksempler på nærkontakter:

  • Seksualpartner
  • Treningspartner dersom aktiviteten involverer tett hudkontakt
  • Personer i samme husholdning/kollektiv/rom eller boenhet i institusjon
  • Lekekamerater til barn

Generelle råd om behandlingen i førstelinje

Vær oppmerksom på at topikal behandling forårsaker svie på ømfintlig hud, dette gjelder spesielt benzylbenzoatliniment. Svien vil gå over noen timer etter påføringen. Begynn derfor, om mulig, behandlingen i god tid før sengetid, spesielt hos barn. Til barn og pasienter med spesielt følsom hud er kremformuleringen å foretrekke fremfor liniment. Man bør også være spesielt forsiktig ved påføring i ansiktet, slik at man unngår å få legemiddelet inn i øynene. Hos barn kan man prøve å beskytte øynene med f.eks. en klut. Dersom man skulle få legemiddelet i øynene må man straks skylle grundig med lunkent vann og myk stråle i minst 10 minutter. Kontakt Giftinformasjonen hvis ubehag vedvarer.

Fremgangsmåte for innsmøring – informasjon til pasienter

  1. Klipp og rens neglene på fingre og tær.
  2. Dusj eller ta et bad og vask deg nøye.
  3. Tørk deg godt med håndkle og la huden kjøle ned i minst 15 minutter.
  4. Ikke påfør hudkremer eller andre kosmetiske produkter før eller under behandlingen.
  5. Smør et tynt, men dekkende lag med legemiddel over hele kroppen. Start ved hårfestet og beveg deg nedover. Pass på at du ikke får kremen inn i øynene og munnen. Hodebunnen skal også smøres hos barn under 3 år, og dersom du ser tydelige tegn på skabbangrep i hodebunnen hos eldre barn og voksne.Beregn ekstra krem til hodebunnen dersom du har mye hår.
    Husk å smøre:
    Ryggen (be om hjelp slik at du får smurt nøye)
    Ørene og bak ørene
    Mellom fingrene, under neglene og på neglebåndene
    Tærne, mellom tærne og under føttene
    Navlen
    Ytre kjønnsorganer, det vil si hele penis inkludert under forhuden hos menn og de ytre kjønnsleppene hos kvinner
    Rundt endetarmsåpningen
    Ved bruk av benzylbenzoat i form av liniment skal du påføre middelet 2 ganger etter hverandre slik at du få påført nok legemiddel over hele kroppen. Pass på at middelet er helt tørt (det tar normalt ca. 10 minutter) etter første innsmøring før du smører på nytt.
    Ved bruk av benzylbenzoat i form av krem og permetrin i form av krem påfører du middelet bare én gang per behandling.
  1. La legemiddelet virke i 24 timer.
  2. Vasker du hendene eller bruker hånddesinfeksjon før det har gått 24 timer må hendene smøres igjen. Pass på å ikke ta på øynene. Du kan bruke engangshansker ved f.eks. toalettbesøk og oppvask for å slippe å smøre på nytt.
  3. Mens behandlingen virker vasker du alt av klær, håndklær, sengetøy og annet tøy du har brukt den siste uken på 60 grader eller legger det bort i en uke. Husk også kosebamser og parkdress til barn, hansker, luer og sko. Du kan også drepe skabbmidden ved å fryse ned tekstiler og gjenstander i minus 18 grader, men pass på at disse er helt gjennomfrosne. Sofa, seng og lignende bør støvsuges.
  4. Pass på at kjæledyr, spesielt katter, ikke kommer i kontakt med legemiddelet.
  5. Bytt til rent sengetøy før du vasker av legemiddelet.
  6. Vask av legemiddelet.
  7. Ta på rent undertøy og klær som har blitt vasket på 60 grader eller ikke blitt brukt på en uke.
  8. Gjenta hele prosedyren 1 uke etter første behandling (22).
  9. Ved store problemer med svie etter bruk av benzylbenzoat liniment kan du bruke permetrinkrem i andre behandlingsrunde.

Etter behandling:

Etter første behandling på 24 timer er smitten under god nok kontroll til at man igjen kan dra på jobb, skole eller i barnehage (23). Det er likevel viktig at prosedyren gjentas etter 7 dager for å være sikker på at man ikke får tilbakefall.

Selv ved vellykket behandling kan kløe og utslett vedvare i 2-4 uker, og man kan også oppleve å få flere merker på huden. Dette skyldes både kroppens reaksjon på skabb, men også selve behandlingen. Antihistamin eller en svak kortisonkrem kan benyttes mot kløe.

Behandlingssvikt

I noen tilfeller vil behandlingen ikke virke. Det kan være flere årsaker til behandlingssvikt (9): 

  1. Økt toleranse/resistens hos skabbmidden for de terapeutiske midlene 
  2. Nysmitte etter vellykket behandling fra kontakter som ikke ble behandlet 
  3. Feil bruk av midlene (behandlingsetterlevelse, «compliance») 
  4. Feil diagnose – det er ikke skabb som forårsaker hudproblemene

I tidligere in vitro-forsøk utført før 1994 med 5 % permetrinkrem døde skabbmidden innen en time. I år 2000 var omtrent 35 % av middene i live etter 3 timer (24). En nylig utført in vitro-studie kan tyde på at skabbmidden har utviklet enda høyere toleranse ettersom 25 % av midden var i live etter 12 timers eksponering (25). Det anbefales derfor å øke behandlingstiden med permetrin til 24 timer for alle pasienter slik som for benzylbenzoat. Flere hudleger melder om behandlingssvikt ved bruk av permetrin, og anbefaler bruk av benzylbenzoat som førstevalg, men dette er per i dag ikke støttet av litteraturen eller spontanrapporterte data. Dersom kløe og skabblesjoner i huden vedvarer fire uker etter den første behandlingen bør lege/hudlege vurdere om en ny behandling er nødvendig. Finner man fortsatt levende skabbmidd i huden, kan andrelinjebehandling med peroral ivermektin vurderes. Ivermektin brukes som en systemisk behandling for parasitter, ev. i kombinasjon med permetrin eller benzylbenzoat brukt lokalt på huden. Ivermektin er effektivt mot larver, nymfer og voksne skabbmidd, men har dårlig effekt mot egg (26). Behandlingen må derfor gjentas etter 7 dager. Det er flere rapporter om klinisk resistens hos skabbmidd mot ivermektin (27, 28). Vi anbefaler derfor ikke ivermektin som førstelinjepreparat ved skabb.

Det er viktig å huske at også ved behandling med peroral ivermektin må alle sanerende tiltak med skift og vask av klær og sengetøy mm. gjennomføres slik det er beskrevet ovenfor.  

Pasienter som opplever terapisvikt med andrelinjebehandling, må henvises til spesialist for videre vurdering.

Vi oppfordrer til at behandlingssvikt i form av «drug ineffective» meldes Statens legemiddelverk gjennom bivirkningsmeldinger:

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Skabb på skoler og i barnehage

Barn med skabb bør holdes borte fra barnehage eller skole de første 24 timene etter at behandlingen har startet. Foreldrene, søsken, lekekamerater og barnehageansatte som har hatt tett kontakt bør behandles som nærkontakter. Sanerende tiltak som er nevnt ovenfor må også inkludere tøy som brukes i barnehage, dvs. vask eller frysing av parkdress, hansker, luer m.m. Ut over dette er det ikke behov for ytterligere spesielle tiltak i barnehagen ved et påvist enkelttilfelle, men man skal følge med på symptomer hos alle.

Ved flere tilfeller i barnehagen bør i tillegg hele gruppen eller avdelingen til de som har symptomer behandles. I disse situasjonene bør kommunelegen kontaktes.

Skabb i asylmottak

I et asylmottak er det naturlig å behandle familiemedlemmer og personer som har delt rom. På sovesaler kan det være aktuelt å behandle personene i nabosengene dersom sengetøy og klær kan ha blitt blandet. Her må det gjøres en individuell vurdering. Det er ikke nødvendig å behandle alle i asylmottaket på bakgrunn av enkelttilfeller. Behandling med permetrin eller benzylbenzoat kan by på problemer i et asylmottak, særlig i et transittmottak. Her kan det være hensiktsmessig å behandle med ivermektin.

Tiltak ved vanlig skabb i helseinstitusjoner

Skabb på helseinstitusjon kan medføre risiko for smitte til medpasienter, personale og pårørende. Man må i hvert enkelt tilfelle vurdere om det har vært tilstrekkelig kroppskontakt for overføring av midd mellom pasient, medpasient, personale og pårørende. Alle med slik kroppskontakt må undersøkes og ev. behandles. Dersom det er påvist skabb eller det opptrer symptomer hos pleiepersonale eller hos pårørende til en pasient, skal også de behandles i henhold til anbefalingene ovenfor. For å hindre resmitte er det viktig at alle behandles samtidig.

Ved vanlig skabb behandles pasienten som beskrevet over og nærkontakter undersøkes. Det er unødvendig å utføre desinfeksjon av hele rommet, men støvsuging av madrasser og stoffmøbler bør inkluderes i rengjøringsrutiner. Basale smittevernrutiner bør benyttes. Pasient isoleres med kontaktsmitteregime i 1 døgn etter påbegynt behandling.

Tiltak ved skorpeskabb i helseinstitusjoner

Skorpeskabb opptrer hyppigere hos beboere på sykehjem. Symptomer vil være et uttalt utslett over hele kroppen, men med mindre eller helt fraværende kløe. Denne formen for skabb overføres lettere på grunn av høyere antall skabbmidd. Samme type skabbmidd forårsaker skorpeskabb og vanlig skabb. Behandling av skorpeskabb hos eldre og immunsupprimerte kan være vanskelig og det anbefales å søke råd hos hudspesialist. En kombinasjon av lokal og systemisk behandling bør vurderes.

Strakstiltak ved skorpeskabb

  • Ved funn av en beboer med skorpeskabb bør behandling iverksettes raskt.
  • Beboeren isoleres med kontaktsmitteregime. Om mulig flyttes beboere til nytt rom inntil sanering er avsluttet.
  • Dersom det er påvist eller er mistanke om flere tilfeller av skabb på institusjonen, bør alle beboere og ansatte undersøkes for skabb.
  • Det bør vurderes om avdelingen stenges for inntak til utbruddet er under kontroll.
  • Alle gjenstander i rommet til beboeren som er stoffbelagt skal i karantene, pakkes inn i plast og holdes ved romtemperatur på 20 grader i en uke.
  • Rommet og kontaktpunkter rengjøres daglig med såpe og vann.
  • Personale, beboerne og ev. pårørende som har hatt kontakt med pasienten skal undersøkes for skabb og behandles.
  • Har personalet eller pårørende symptomer skal også husstanden deres behandles.
  • Også her skal de ovenfor nevnte andre tiltak for vanlig skabb gjennomføres.

Håndhygiene

Effekten av håndhygiene ved skabb er lite undersøkt. En enkel nyere studie fant at hverken alkoholholdig hånddesinfeksjon eller håndvask med såpe og vann  har effekt på etablert skabb (29). Man kan smittes hvis skabbmidd havner på huden. Ettersom midden bruker en times tid på å grave seg ned i huden forventer man at håndvask og/eller hånddesinfeksjon utført umiddelbart etter kontakt med infisert pasient eller kontaminerte gjenstander er et effektivt tiltak for å forebygge smitteoverføring. Ved diagnostisert skabb bør hansker benyttes ved pasientkontakt, inkludert indirekte kontakt gjennom for eksempel tøy og sengetøy.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS. Ved utbrudd i helseinstitusjon kreves det varsling til kommuneoverlege, VESUV, og andre instanser, se Varsling av smittsomme sykdommer.

Referanser

  1. Mellanby K. The development of symptoms, parasitic infection and immunity in human scabies. Parasitology. 1944;35(4):197-206.
  2. Heilesen B. Studies on Acarus scabiei and scabies. Rosenkilde & Bagger: Copenhagen. 1946.
  3. Munro JW. Report of scabies investigation. Journal of the Royal Army Medical Corps. 1919;33:1-41.
  4. Van Neste D, Mrena E, Marchal G. [Life cycle of scabies mite (Sarcoptes scabiei var. hominis) studied by scanning electron microscopy (author's transl)]. Ann Dermatol Venereol. 1981;108(4):355-61.
  5. Friedman R. The story of scabies. New York: Froben Press. 1947.
  6. Chandler DJ, Fuller LC. A Review of Scabies: An Infestation More than Skin Deep. Dermatology. 2019;235:79-90.
  7. Kimchi N, Green MS, Stone D. Epidemiologic characteristics of scabies in the Israel Defense Force. Int J Dermatol. 1989;28(3):180-2.
  8. Lassa S, Campbell MJ, Bennett CE. Epidemiology of scabies prevalence in the U.K. from general practice records. Br J Dermatol. 2011;164(6):1329-34.
  9. Sunderkotter C, Aebischer A, Neufeld M, Loser C, Kreuter A, Bialek R, et al. Increase of scabies in Germany and development of resistant mites? Evidence and consequences. J Dtsch Dermatol Ges. 2019;17(1):15-23.
  10. Boralevi F, Diallo A, Miquel J, Guerin-Moreau M, Bessis D, Chiaverini C, et al. Clinical phenotype of scabies by age. Pediatrics. 2014;133(4):e910-6.
  11. McCarthy JS, Kemp DJ, Walton SF, Currie BJ. Scabies: more than just an irritation. Postgrad Med J. 2004;80(945):382-7.
  12. Leung V, Miller M. Detection of scabies: A systematic review of diagnostic methods. Can J Infect Dis Med Microbiol. 2011;22(4):143-6.
  13. Danielsen H. Skabbgang under eit dermatoskop. Tidsskr Nor Legeforen. 2020;15.
  14. Amato E, Dansie LS, Groneng GM, Blix HS, Bentele H, Veneti L, et al. Increase of scabies infestations, Norway, 2006 to 2018. Eurosurveillance. 2019;24(23):2-6.
  15. Briggs GG, Freeman RK, Towers CV, Forinash AB. Drugs in pregnancy and lactation: a reference guide to fetal and neonatal risk. Eleventh edition Philadelphia, PA: Wolters Kluwer. 2017.
  16. Drugs and Lactation Database (LactMed) [Internet]: Bethesda (MD): National Library of Medicine (US); 2006-. Permethrin; 2018 [updated 2018 31. October; cited 2021 19. April]. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501383/.
  17. Drugs and Lactation Database (LactMed) [Internet]: Bethesda (MD): National Library of Medicine (US); 2006-. Ivermectin. ; 2021 [updated 2021 17. Mars; cited 2021 19. April]. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501375/.
  18. SPC for Soolantra Oslo: Statens legemiddelverk; 2021 [updated 2021 22. February; cited 2021 19. April]. Available from: https://www.legemiddelsok.no/sider/Legemiddelvisning.aspx?pakningId=8a0e929e-909d-4301-a491-03cb769c45da&searchquery=soolantra&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0.
  19. Weill A, Bernigaud C, Mokni M, Gil S, Elefant E, Chosidow O. Scabies-infested pregnant women: A critical therapeutic challenge. PLoS Negl Trop Dis. 2021;15(1):e0008929.
  20. Kazeminejad A, Hajheydari Z, Ghahari MJ. Scabies Treatment in Children: A Narrative Review. Journal of Pediatrics Review. 2019;7(2):105-12.
  21. Assessment report on Myroxylon balsamum (L.) Harms var. pereirae (Royle) Harms, balsamum: EMA; 2016 [updated 31. May 2016. Available from: https://www.ema.europa.eu/en/documents/herbal-report/final-assessment-report-myroxylon-balsamum-l-harms-var-pereirae-royle-harms-balsamum_en.pdf.
  22. Rosumeck S, Nast A, Dressler C. Ivermectin and permethrin for treating scabies. Cochrane Database Syst Rev. 2018;4:CD012994.
  23. Scabies - Prevention and Control: CDC; 2018 [updated 31. October 2018; cited 2021 19. April]. Available from: https://www.cdc.gov/parasites/scabies/index.html.
  24. Walton SF, Myerscough MR, Currie BJ. Studies in vitro on the relative efficacy of current acaricides for Sarcoptes scabiei var. hominis. Trans R Soc Trop Med Hyg. 2000;94(1):92-6.
  25. Pallesen K, Lassen JA, Munk NT, Hartmeyer GN, Hvid L, Bygum A. In vitro survival of scabies mites. Clin Exp Dermatol. 2020;45(6):712-5.
  26. Usha V, Gopalakrishnan Nair TV. A comparative study of oral ivermectin and topical permethrin cream in the treatment of scabies. J Am Acad Dermatol. 2000;42(2 Pt 1):236-40.
  27. Mounsey KE, Holt DC, McCarthy J, Currie BJ, Walton SF. Scabies: molecular perspectives and therapeutic implications in the face of emerging drug resistance. Future Microbiol. 2008;3(1):57-66.
  28. Thomas J, Peterson GM, Walton SF, Carson CF, Naunton M, Baby KE. Scabies: an ancient global disease with a need for new therapies. BMC Infect Dis. 2015;15:250.
  29. Cinotti E, Perrot JL, Labeille B, Maguet H, Couzan C, Flori P, et al. Inefficacy of alcohol-based hand rub on mites in a patient with hyperkeratotic scabies. Clin Exp Dermatol. 2015;40(2):177-81.