Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Rottebittfeber - veileder for helsepersonell

Rottebittfeber er en samlebetegnelse på to ulike zoonoser som begge primært overføres gjennom bitt av infiserte rotter.

Om rottebittfeber

Begge typer av rottebittfeber er i dag svært uvanlig i Europa p.g.a. effektiv kontroll av rottebestanden.  Infeksjon etter rottebitt kan forekomme hos personer etter bitt av villrotter og hos laboratoriepersonell som håndterer forsøksrotter. Barn og voksne kan også bli syke etter bitt av rotter holdt som kjæledyr.

Streptobasillose

Streptobasillose kan forekomme som sporadiske tilfeller over hele verden og forårsakes av bakterien Streptobacillus moniliformis. Sykdommen kalles også Haverhillfeber etter et utbrudd i USA med kontaminert upasteurisert melk i 1926. Reservoar for bakterien er rotter og andre gnagere som er friske bærere. Sykdommen forekommer som sporadiske tilfeller etter rottebitt eller som utbrudd ved inntak av vann eller melk som er kontaminert av rotters urin. Største dokumenterte utbrudd var i 1987 hvor 304 elever ble syke ved en kostskole i England etter inntak av ikke-klorert drikkevann. Enkelttilfeller har blitt diagnostisert også i Norge.

Spirillose

Spirillose forårsakes av bakterien Spirillum minus som ble første gang påvist i 1916. Reservoar for bakterien er rotter og andre gnagere. Sykdommen er den vanligste formen for rottebittfeber i Asia, særlig Japan. Sykdommen forekommer som sporadiske tilfeller. Sykdommen kalles også Sodoku.

Rotter kan overføre andre smittsomme sykdommer som leptospirose, pest og trikinose (til gris), men overføring av disse sykdommene forekommer i dag ikke i Norge. Mer aktuelt er overføring av næringsmiddelbårne infeksjoner, f.eks. salmonellose hvor matvarer blir kontaminert av smittede rotter og mus. Rottebitt kan også gi lokale infeksjoner

Smittemåte

Streptobasillose: Gjennom direkte kontakt med infiserte dyrs munnsekresjoner eller urin, vanligvis ved bitt. Smitteoverføring kan også forekomme indirekte til mennesker som arbeider eller bor i rotteinfesterte bygninger uten direkte kontakt med rotter. Overføring også ved inntak av kontaminert, upasteurisert melk eller uklorert drikkevann. Smitter ikke fra person til person. Risiko for infeksjon etter rottebitt er anslått til 10%.

Spirillose:Gjennom rottebitt. Smitter ikke fra person til person.

Inkubasjonstid

Streptobasillose: 3-10 dager, spirillose: 7-21 dager

Symptomer / Forløp

Streptobasillose: Feber, hodepine, brekninger og muskelsmerter med etterfølgende makulopapulært exanthem, spesielt på håndflater og føtter. Asymmetrisk leddaffeksjon som rammer mer en ett ledd er vanlig. Selve bittet heles vanligvis uten nevneverdig tegn til lokal infeksjon. Lav letalitet, men komplikasjoner i form av endokarditt, pneumoni, meningitt, septisk artritt eller metastatiske abscesser kan forekomme ved ubehandlede tilfeller. 

Spirillose: Hevelse og rubor på bittstedet med etterfølgende feber, lymfadenopati, utslett og muskel- og leddsmerter. Symptomer varer vanligvis 3-4 dager, men kan uten behandling komme tilbake etter måneder eller år med regelmessig intervaller. Letaliteten er 2-10%.

Diagnostikk   

Agenspåvisning ved dyrkning fra sår eller blod.

Insidens i Norge

Enkelte sporadiske tilfeller av streptobasillose har forekommet i Norge. Ingen kjente tilfeller av spirillose.

Behandling 

Antibiotikabehandling. Streptobacillus moniliformis er følsom for flere antibiotika, inkludert penicillin. Behandlingen bør vare i 14 dager og i fire uker ved endokarditt.

Forebyggende tiltak

Viktigste tiltak er rottekontroll og forsiktighet ved kontakt med rotter som kjæledyr eller i laboratorier. Penicillin eller doksysyklin kan brukes forebyggende ved rottebitt. Ved rottebitt bør lege kontaktes.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ingen spesielle tiltak ved enkelttilfeller.

Ved flere tilfeller av streptobasillose uten kjent rottebitt bør forurenset næringsmidler (spesielt vann) mistenkes og det lokale Mattilsynet skal varsles.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved omfattende utbrudd eller ved mistanke om overføring med næringsmidler (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

Gresk: speira (spiral). Haverhill (by i Massachusetts, USA). Japansk: sodoku (rottegift)