Om Parainfluensavirus-infeksjoner

Parainfluensavirus tilhører familien paramyxoviridae. Det finns fire typer av viruset der type 1-3 er klinisk viktigst. Viruset er svært utbredt blant dyr og mennesker, og er en vanlig årsak til luftveisinfeksjoner hos barn under fem år. Viruset kan også forårsake akutt laryngitt ("falsk krupp" eller "pseudokrupp") hos barn. Fire serotyper er beskrevet. Viruset ble identifisert i 1955 som det første virus som kunne gi forkjølelsesliknende symptomer. Parainfluensaviruset inaktiveras lett av desinfeksjonsmidler og kan høyst overleve noen timer utenfor kroppen. 

Smittemåte og smitteførende periode

Nærdråpesmitte og kontaktsmitte. Stor smittefare tidlig i sykdomsforløpet.

Inkubasjonstid

2-4 dager hos barn og unge, noe lenger hos voksne.

Symptomer og forløp

Feber, forkjølelsessymptomer, redusert allmenntilstand. Ev. stridor og pneumonisymptomer. Sjelden komplikasjoner.

Diagnostikk

Agenspåvisning ved PCR-undersøkelse fra nasofarynks- eller halsaspirat. Undersøkelse for Parainfluensavirus 1,2,3 inngår for enkelte laboratorier som en del av panelet luftveispakke ved utredning for luftveissymptomer (multiplex-PCR). Antistoffpåvisning brukes i dag i mindre grad.

Forekomst i Norge

Ikke meldingspliktig til MSIS.

Behandling

Ingen spesifikk behandling. Ved falsk krupp- symptomer kald luft ev. inhalasjonsbehandling med forstøverapparat.

Forebyggende tiltak

Ingen særlige forebyggende tiltak. Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Smitterisiko i nærmiljø kan reduseres ved god håndhygiene innen familien. Barn holdes hjemme fra barnehage ved feber og nedsatt allmenntilstand.

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner. Dråpesmitteregime så lenge pasienten hoster.

Meldingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.