Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Meningokokksykdom - veileder for helsepersonell

Meningokokksykdom (ofte kalt smittsom hjernehinnebetennelse) kan være en alvorlig sykdom som skyldes infeksjon med meningokokkbakterien.

Hopp til innhold

Om meningokokksykdom

Serogrupper og bakteriestammer

Tilnærmet alle sykdomstilfellene på verdensbasis er forårsaket av seks serogrupper av Neisseria meningitidis: A, B, C, W, X og Y. Videre inndeling av stammer har tradisjonelt vært gjort ved å undersøke yttermembranproteiner for serotyper og serosubtyper med monoklonale antistoffer. Nå benyttes det i stedet sekvensering av gener som koder for to yttermembranproteiner, PorA og FetA.  Videre kan genotypen av en stamme undersøkes ved sekvensering av et utvalg av gener som er representative for hele genomet. Metoden som kalles multilokus sekvenstyping (MLST), brukes i hele verden og er meget effektivt for utredning av relasjoner mellom ulike stammer. Det har vært registrert tusenvis av forskjellige genotyper. De fleste genotyper sees bare én eller noen få ganger, mens et par dusin av genotypene er hypervirulente og forårsaker mange sykdomstilfeller på verdensbasis (epidemiske kloner).

Historisk bakgrunn

De første meningokokkepidemiene ble beskrevet i begynnelsen av 1800-tallet (Genève 1805 og Massachusetts i 1806).  Bakterien ble første gang påvist i 1884, og dyrket første gang i 1887. Inndeling i serogrupper ble påbegynt i 1915. På 1900-tallet var det flere epidemier forårsaket av serogruppe A. Epidemier brøt særlig ut i industri- og gruveregioner og i forbindelse med militære kampanjer, særlig blant krigførende parter i første og annen verdenskrig. Sykdommen hadde tidligere en svært høy letalitet på 80-90 %, men denne sank til om lag det halve ved riktig serumbehandling som ble innført i 1908. Sulfonamider og andre antibiotika førte til ytterligere reduksjon i dødelighet til 10-15 %.  

Epidemisk cerebrospinalmeningitt ble første gang beskrevet i Norge 1859 i Oppdal. Den første større epidemien i Norge var i 1876. I 1912 var det et nytt større alvorlig utbrudd i Norge, Sverige og Skottland. Under annen verdenskrig var det et omfattende utbrudd blant europeiske krigførende parter, også Norge. I 1941 ble det rapportert 495 tilfeller av meningokokksykdom her i landet. Alle disse tre epidemiene var forårsaket av serogruppe A (se figur 1). Fra 1974 til begynnelsen av 2000-tallet var det en epidemi i Norge av serogruppe B (serotype15: serosubtype P1.7,16) meningokokksykdom. Epidemien startet i Nord-Norge og spredte seg raskt til resten av landet med over 300 tilfeller hvert år. Toppen ble nådd i 1983 med 368 tilfeller. I mange år hadde Norge den høyeste forekomsten i Europa.  Først i 1988 begynte antall tilfeller å gå ned igjen. Sykdommen opptrådte ofte som septikemi med raskt forløp og 10 - 20 % dødelighet. Den rammet i hovedsak småbarn opp til fire år og tenåringer. Større lokale utbrudd var i Mo i Rana og Tjodalyng på 1970-tallet, Luster i 1986 og Nordhordland 1995-97. I 1991 var det et utbrudd med 14 tilfeller av meningokokksykdom, serogruppe B og C blant russ.

Dagens situasjon

På verdensbasis regner WHO med at bakteriell meningitt forårsaket av Haemophilus influenzae, Streptococcus pneumoniae og Neisseria meningitidis årlig forårsaker 170 000 dødsfall. I mange lav- og mellominntektsland stilles diagnosen ofte klinisk uten at man har identifisert bakterien. Serogruppe A gir regelmessig epidemier i mange lavinntektsland, spesielt langs "meningokokkbeltet" i Afrika som strekker seg på tvers av kontinentet fra Senegal til Etiopia. De siste årene har det vist seg at andre meningokokktyper har økende betydning i Afrika, spesielt meningokokk gruppe W 135. I de siste 30 årene har det vært langvarige serogruppe B-epidemier i flere land i Mellom- og Sør-Amerika og i Ny-Zealand. I Europa og Nord-Amerika dominerer serogruppe B, men på 1980- og 1990 tallet så man en økning av serogruppe C i mange europeiske land som resulterte i at meningokokkvaksine mot serogruppe C ble introdusert i vaksinasjonsprogrammene i mange land, bl.a. Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Island. De siste årene har det vært en økning av serogruppe Y i enkelte nordeuropeiske land, bl.a. i Norge. Siden 2009 har man i Storbritannia sett en stadig øking hos alle aldersgrupper av serogruppe W-tilfeller.

Forekomsten av meningokokksykdom i Norge har blitt betydelig redusert i Norge de senere årene. Nedgangen har særlig vært tydelig for serogruppe B meningokokksykdom samtidig som det er observert en økning av serogruppe Y og C (figur 2).   

Bærerskap

Mennesket er eneste reservoar for meningokokkbakterien, og meningokokker er en vanlig del av normalfloraen hos mennesker. Hyppigst bæres meningokokker i tonsiller og farynks. Meningokokker har liten evne til å overleve i miljøet fordi de tåler tørking i liten grad. De aller fleste stammer isolert fra friske mennesker (bærerstammer) er akapsulære stammer eller kapsulære stammer som ikke tilhører epidemiske kloner. Likevel er mange flere bærere av virulente kloner av meningokokker enn de som blir syke. Bærerfrekvensen av meningokokker varierer betydelig med kjønn, alder, epidemiologisk situasjon og røykestatus. Høyest bærerfrekvens er det hos personer mellom 15 og 25 år; barn under 14 år er sjeldent bærere. I en bærerundersøkelse i Lørenskog 1991 fant man meningokokker i halsfloraen hos ca. 10 % av befolkningen (friske bærere). Blant militære rekrutter har man sett mer enn 70 % bæring.

Epidemiologi og forekomst

I en epidemiologisk sammenheng kan et tilfelle av meningokokksykdom karaktiseres som: 

  • Indekstilfelle: Det første tilfellet man blir oppmerksom på.
  • Assosiert tilfelle: Et tilfelle som oppstår i relasjon til et primært tilfelle. Slike tilfeller er vanligvis ikke smittet av det primære tilfellet, men kan ha samme årsak som det primære tilfellet. Skyldes økt forekomst av smitte i miljøet som bærerskap.
  • Sekundærkasus: Assosiert tilfelle som smittes av et annet kasus
  • Koprimære tilfeller: Assosiert tilfelle hos nærkontakter som debuterer innen 24 timer etter at indekskasus er erkjent. Oftest ses dette blant søsken eller barn og ungdommer som er nære venner.

Nesten alle tilfeller av systemisk meningokokksykdom er enkeltstående tilfeller. 1-3% av tilfellene er en del av en lokal klynge eller et lokalt utbrudd. Systemisk meningokokksykdom kan, selv om man oftest ser enkeltstående tilfeller, i et mindre miljø komme i klynger av assosierte tilfeller. Slike assosierte tilfeller kommer erfaringsmessig med ca. 1/3 som koprimære tilfeller, ca. 1/3 i løpet av første uke etter indekskasus, og 1/3 i løpet av de neste syv uker. Men en viss overhyppighet ses også etter denne tid som tegn på at virulente meningokokker finnes i miljøet. Størst risiko for koprimære tilfeller er blant husstandsmedlemmer under 15 år, men også andre personer som har hatt tett og nær kontakt med pasienten kan være i risiko for sykdom. I begynnelsen av en epidemi er det observert flere assosierte tilfeller enn senere i epidemiens forløp.

Høyest forekomst av meningokokksykdom i Norge er fra desember til april. Dødeligheten har også vært høyest på senvinteren. Barn under ett år har klart høyest risiko for å rammes av meningokokksykdom. Dernest er barn under fem år og tenåringer mest utsatt. De senere årene har det blitt meldt en økende andel serogruppe Y og C infeksjoner i Norge og i mange andre europeiske land.

Smittemåte

I de fleste tilfellene skjer smitten fra friske bærere. Overføring skjer ved nærdråpesmitte. Direkte kontakt gjennom dråpesmitte fra nese og hals må til, og det antas at relativt store dråper munnspytt må overføres. Deling av flasker, glass og kyssing kan være viktige smittemekanismer.

Inkubasjonstid

2-10 dager, vanligvis 3-4 dager. Sjeldne tilfeller med tilsynelatende lengre inkubasjonstid er rapportert.

Symptomer og forløp

Selv om sykdommen ofte kalles smittsom hjernehinnebetennelse, har den flere kliniske former enn meningitt, både systemiske og lokaliserte. Det er den septiske formen som er aller alvorligst og som i løpet av få timer kan utvikle seg dramatisk uten at det er noe tegn på nakkestivhet og meningitt. Meningittformen har lavere letalitet (ca. 5 %), mens letaliteten ved kombinert sepsis og meningitt er ca. 10 %. Meningokokker kan gi både systemisk og lokalisert sykdom og kan gi mange ulike sykdomsbilder:

Akutt alvorlig systemisk meningokokksykdom

Systemisk (også kalt invasiv) meningokokksykdom oppstår når bakterien klarer å unngå det medfødte immunforsvaret og antistoffer i blodet.  Årsaken til systemisk sykdom kan blant annet være nedsatt immunforsvar, at slimhinnene er skadet på grunn av aktiv eller passiv røyking, en samtidig virusinfeksjon og/eller at meningokokkstammen er spesielt virulent. Systemisk meningokokksykdom kan oppstå som enkeltstående tilfeller eller som klynger av assosierte tilfeller. Meningokokkbakterien er den eneste meningittfremkallende bakterie som kan være årsak til omfattende epidemier. Alvorlig systemisk meningokokksykdom kan opptre som tydelig meningitt, alvorlig septikemi eller som kombinert meningitt og septikemi. I tillegg kan septisk artritt være det eneste symptomet på systemisk meningokokksykdom.

Symptomene på alvorlig systemisk infeksjon er i begynnelsen oftest uspesifikke som feber med frysninger, hodepine, kvalme og oppkast. Sykdommen kan utvikle seg svært raskt og gi alvorlig sykdomsbilde i løpet av få timer. Hos omtrent halvparten av meningittilfellene opptrer små prikkformede blødninger (petekkier) i huden som kan være et tegn på utvikling av sepsis. Sepsis kan føre til sjokk, alvorlige koagulasjonsforstyrrelser med ekkymoser (større hudblødninger) og multiorgansvikt. Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) kan opptre. Sykdommen kan ved ren septikemi ha et svært hurtig forløp.

Mindre alvorlig systemisk meningokokksykdom

Akutt benign meningokokkemi er akutt febril sykdom uten påfallende kliniske funn. Sykdommen går over av seg selv. Når positiv blodkultur påvises etter et par dager, kan pasienten uten behandling være symptomfri. Mange vil likevel behandle slike tilfeller for sikkerhets skyld. Subakutt (benign) meningokokkemi er systemisk meningokokksykdom som uten å utvikle meningitt eller septikemi har vart i mer enn 5 døgn uten behandling. Petekkier kan ses, og tilstanden kan gå i sykler med små forverringer og forbedringer. Ubehandlet kan den pågå lenge. Begge disse formene er forholdsvis sjeldne.

Lokalisert sykdom

Meningokokker kan opptre i puss fra sinusitter og rhinitter. Det er ikke kjent om meningokokker kan være primær årsak til øvre luftveisinfeksjoner, men i alle fall kan de komme sekundært til virusinfeksjoner. Meningokokksykdom kan også debutere med et atypisk sykdomsbilde, inkludert pneumoni. Denne sykdomsformen sees spesielt med serogruppe Y meningokokker. Det har i utlandet vært rapportert om slike pneumoniutbrudd i militærleire. Systemisk sykdom kan utvikles hos noen pasienter med meningokokkpneumoni.

Diagnostikk

Dyrkningsforsøk fra blod, spinalvæske, sterilt vev eller kroppsvæske bør gjøres. Samme materiale kan også undersøkes med antigentester eller PCR-teknikk. Det er viktig så raskt som mulig å påvise serogruppe slik at man kan ta stilling til vaksinering av nærkontakter. Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet som også er WHO referanselaboratorium for meningokokker. Folkehelseinstituttet mottar alle systemiske isolater som er dyrket ved de norske mikrobiologiske laboratorier. Referanselaboratorier benytter både fenotypiske og DNA-baserte analyser i den løpende overvåkingen og i karakteriseringen av meningokokkstammene.  Undersøkelse av bakterien ved genotyping (MLST) kan bekrefte eller avkrefte sammenheng mellom tilfeller. Slike undersøkelser er viktige også for å følge utviklingen av bakteriekloner.

Dersom man ved primærlaboratoriet ikke får oppvekst ved dyrkning sendes spinalvæske eller serum til referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttet for videre analyser, også i tilfeller der primærlaboratoriet selv gjør PCR-analyser. Referanselaboratoriet kan gruppebestemme selv om det ikke finnes isolat av bakterien og kan videreanalyse DNA rester for fintyping.  

Prøve fra tonsillofarynks kan påvise bærerskap. Halsprøver undersøkes bare i spesielle velbegrunnede utredningsformål etter avtale med laboratoriet. 

Forekomst i Norge

Meningokokksykdom har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1975.

Figur 1.Tilfeller av meningokokksykdom i Norge 1865-2016. (Kilde Statistisk sentralbyrå 1865-1973, MSIS 1974-2016) 

Meningokokk1865_.jpg

Figur 2.Tilfeller av meningokokksykdom meldt MSIS 1977-2016 etter diagnoseår og serogruppe

Meningokokk_serogruppe.jpg

 

Tabell 1. Meningokokksykdom meldt MSIS 2009-2016 etter diagnoseår og serogruppe

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

A

0

0

0

0

0

0

0

 0

B

22

13

10

9

11

7

8

 9

C

8

10

4

9

6

1

2

 0

Y

11

13

21

6

7

5

8

 9

W / W135

1

2

2

0

0

3

0

 5

Andre/ukjent

2

1

1

0

3

2

1

 0

Totalt

44

39

38

24

27

18

19

23

 

Tabell 1. Meningokokksykdom meldt MSIS 2009-2016 etter diagnoseår og aldersgruppe

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Under 1 år

6

1

3

3

3

2

0

1-9

4

6

6

1

4

3

5

 2

10-19

15

19

9

9

5

4

7

 2

20-29

3

5

3

5

5

1

1

 2

30-39

1

0

2

1

2

0

0

 0

40-49

3

1

4

1

2

0

1

 1

50 og over

12

7

11

4

6

8

5

 13

Totalt

44

39

38

24

27

18

19

23

I perioden 2009-2016 døde 24 personer av de totalt 232 meningokokktilfellene som ble meldt til MSIS. Aldersgruppefordelingen for disse 24 dødsfallene var: Under 1 år: 3, 1-9 år: 2, 10-14 år: 0, 15-19 år: 4, 20-29 år: 2, 30-69 år: 7, 70 og over: 6. 

Behandling og sekveler

Behandling i sykehus består vanligvis av systemisk antibiotika og intensiv støttebehandling. Gjennomgått sykdom kan hos ca. 10-20 % av de syke gi følgetilstander. Spesifikke nevrologiske skader f.eks. hørselsskader er sjeldne, mens mer diffuse funksjonelle skader som gir konsentrasjonsvansker og økt tretthet er hyppigere, men ofte oversett. Ved septikemi kan amputasjoner av fingre, tær eller andre lemmer være resultat av alvorlig sirkulasjonssvikt.

Meningokokksykdom er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling og til forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i en særlig fare for å bli smittet i Norge (blåreseptforskriften § 4 pkt. 2).

Forebyggende tiltak

Fem ulike meningokokkvaksiner har markedsføringstillatelse i Norge. Tre er polysakkarid-konjugatvaksiner og beskytter mot meningokokkinfeksjon av henholdsvis serogruppe C og serogruppe A, C, W og Y. To proteinvaksiner mot serogruppe B er også godkjent i Norge. Ukonjugert meningokokk polysakkaridvaksiner er ikke lenger tilgjengelig. Folkehelseinstituttet utviklet på 1980-tallet en proteinvaksine mot meningokokk B-infeksjon som ble klinisk utprøvd blant ungdomselever i 1988. Studier har vist en beskyttelse på 87 % for denne vaksinen etter en observasjonstid på 10 måneder.  Meningokokkvaksine inngår ikke i det generelle vaksinasjonsprogrammet i Norge, men brukes kun i spesielle situasjoner.

Meningokokk C-konjugatvaksine

Vaksinen har vært tilgjengelig siden 2002 og inneholder konjugerte kapseloligosakkarider fra meningokokk gruppe C. Den kan gis fra 2 måneders alder. Vaksinasjon er aktuelt til barn, ungdom og voksne mot invasiv sykdom forårsaket av N. meningitidis serogruppe C, eller til personer med yrkesrelatert risiko for eksponering for store mengder levende N. meningitidis serogruppe C. Meningokokk C-konjugatvaksine er tatt inn i barnevaksinasjons­programmer i flere land (bl.a Storbritannia, Nederland og Island) som har hatt høyere forekomst av gruppe C sykdom enn Norge.

Meningokokk ACWY konjugatvaksine

Den første tetravalente konjugatvaksinen mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W og Y (Menveo®) ble tilgjengelig i Norge i oktober 2010. Vaksinen inneholder konjugerte kapseloligosakkarider fra meningokokk gruppe A, C, W og Y. Menveo® med oppløsningen i hetteglass er godkjent til personer fra 2 års alder. Den tetravalente konjugatvaksinen (Nimenrix®) ble tilgjengelig i Norge september 2012. Vaksinen inneholder kapselpolysakkarider fra meningokokk gruppe A, C, W og Y. Denne vaksinen er godkjent til personer fra 6 ukers alder.

Meningokokk B proteinvaksine 

Meningokokk B-vaksinen Bexsero® ble første gang tilgjengelig i Norge i 2014. Vaksinen er godkjent til barn fra 2 måneders alder og det trenges to doser.  En annen meningokokk B-vaksine (Trumenba®) ble godkjent av Europeiske legemiddelmyndigheter i mai 2017, og er tilgjengelig i Norge fra sommeren 2017. Vaksinen er godkjent til bruk hos personer fra 10 års alder med enten 2 eller 3 doser.

Indikasjoner for bruk av meningokokkvaksine

Aktuelle målgruppene for de to relevante vaksinene er vist i tabell 3.

Tabell 3. Målgrupper for meningokokkvaksinasjon
  ACWY-konjugatvaksiner Menveo® / Nimenrix®

B- proteinvaksine   Bexsero® / Trumenba®

Gruppe A: Personer med immunsuppresjon 

Miltmangel

2 doser (0 + 2 md)

Bexsero®; 2 doser (0 + 2 mnd)

Trumenba®; 3 doser (0 + 2 + 6 mnd)

Komplementdefekt *

Gruppe B:  Utsatte personer ved sporadisk systemisk (invasiv) meningokokksykdom eller utbrudd

Nærkontakter ved sporadisk systemisk (invasiv) meningokokksykdom

Vurderes av smittevernlege i samråd med FHI. 1 dose Vurderes av smittevernlege i samråd med FHI

Utsatte personer ved utbrudd av systemisk (invasiv) meningokokksykdom

Vurderes av smittevernlege i samråd med FHI. 1 dose Vurderes av smittevernlege i samråd med FHI

Gruppe C: Andre grupper med mulig økt risiko for systemisk (invasiv) meningokokksykdom 

Ungdom 16-19 år Individuell vurdering, 1 dose

Individuell vurdering;

Bexsero®; 2 doser (0 + 2 mnd)

Trumenba®; 2 doser (0 + 6 mnd)
Menn som har sex med menn Individuell vurdering, 1 dose

Gruppe D: Reisende til risiko-områder   

Reisende til meningokokkbeltet i Afrika 1 dose Anbefales generelt ikke

Pilegrimer til Saudi-Arabia (Hajj, Umrah)

1 dose Anbefales generelt ikke

Gruppe E: Opphold i land med påbudt/anbefalt vaksineprogram   

 Studenter og emigranter

Individuell vurdering basert på vertslandets vaksineråd; 1 dose

Individuell vurdering basert på vertslandets vaksineråd

Bexsero®; 2 doser (0 + 2 mnd)

Trumenba®; 2 doser (0 + 6 mnd)

Gruppe F: Yrkesgrupper med mulig økt risiko for invasiv meningokokksykdom

Laboratoriepersonell i kontakt med meningokokkbakterier

Individuell vurdering basert på smitterisiko; 1 dose Individuell vurdering basert på smitterisiko 

Bexsero®; 2 doser (0 + 2 mnd)

Trumenba®; 2 doser (0 + 6 mnd)

* Defekter i TCC (C5, C6, C7, C8, C9), properdin, faktor D, faktor H og C3. Individuell vurdering gjelder for personer med andre typer immunsvikt.

Folketrygden dekker etter blåreseptforskriften § 4 punkt 3 meningokokkvaksine til: 

  • personer med nedsatt eller manglende miltfunksjon.
  • personer med alvorlig medfødt eller ervervet komplementdefekt.
  • nærkontakter av personer med meningokokk A-, B-, C-, W- eller Y-sykdom.

Vaksine bestilles fra Folkehelseinstituttet.

Les mer om vaksinene i Vaksinasjonsboka:

Vaksinasjon og annen forebygging blant ungdom

Ungdom i alderen 16-19 år er en av de aldersgruppene som har høyest forekomst av meningokokksykdom. I 1991 var det et utbrudd med 14 tilfeller av meningokokksykdom, serogruppe B og C blant russ. Mange sporadiske tilfeller har siden forekommet blant ungdom som deltar i russefeiring. Tidligere har serogruppe B vært den hyppigst forekommende serogruppen blant ungdommer. De siste årene har serogruppe C og Y stått for de fleste sykdomstilfellene i denne aldersgruppen.

Folkehelseinstituttet anbefaler at ungdom i alderen 16–19 år vurderer å vaksinere seg mot meningokokksykdom. Deltagelse i aktiviteter med tett samvær med andre ungdommer over flere dager, festing med høyt alkoholforbruk, deling av flasker og sigaretter, aktiv eller passiv røyking og lite søvn kan øke risikoen for smitte, og for at sykdommen får et alvorlig forløp. I Norge gjelder dette spesielt russefeiring, men kan også være aktuelt ved festivaler, idrettssamlinger, ungdomsleir o.l. Anbefalingen gjelder også yngre og eldre ungdommer som deltar i aktiviteter som øker risikoen for smitte og alvorlig sykdom. Det fins to ulike typer vaksiner. Kombinasjonsvaksine mot meningokokk gruppe A, C, W og Y (Menveo eller Nimenrix) beskytter mot alle disse fire gruppene av meningokokkbakterier. Disse meningokokktypene har stått for de fleste tilfellene av meningokokksykdom i denne aldersgruppen de senere årene. Vaksine mot meningokokk gruppe B (Bexsero eller Trumenba) er også tilgjengelig. Det har ikke vært tilfeller forårsaket av meningokokk B hos 16-19 åringer de siste to årene. Vaksinen må betales av den enkelte og kan settes av fastlege, på vaksinasjonsklinikk, eller eventuelt skolehelsetjenesten i enkelte kommuner. 

Det er utarbeidet et informasjonsskriv om meningokokkvaksine beregnet på ungdom (se lenke nedenfor).

Risikoen for å utvikle meningokokksykdom kan reduseres ved at russen og andre unge følger disse rådene:

  • Ta deg tid til å sove ut. Kroppen trenger å få hvile.
  • Husk at såre slimhinner er mer mottakelige for infeksjoner. Ta vare på stemmen og halsen din.
  • Forebygg dråpesmitte, blant annet ved å ikke drikke av samme flaske/boks/glass som andre og ikke dele sigaretter.
  • Unngå for mye alkohol. Når du er beruset vil dømmekraften din reduseres, og symptomer på meningokokksykdom kan forveksles med tegn på for mye alkohol.
  • Skaff lege dersom du tror vennene dine kan være syke. Ta ansvar for hverandre dersom noen er sløve (har nedsatt bevissthet) eller har feber.  

Vaksinasjon av menn som har sex med menn

Etter et utbrudd av meningokokksykdom blant menn som har sex med menn (msm) i Toronto 2001 og Chicago 2003 har det blitt klart at enkelte i denne gruppen har en økt risiko for å utvikle meningokokksykdom. Seksuell legning eller seksuell atferd har i seg selv ingen innvirkning på risiko for meningokokksykdom. Årsaken til at gruppen msm kan være spesielt utsatt kan ses i sammenheng med at en del av de som aktivt deltar på arenaer for tilfeldig sex har intim kontakt med mange partnere, slik at risikoen for overføringen av meningokokkbakterien øker. I tillegg kan festing og lite søvn gi økt risiko for å utvikle sykdom. I 2013 ble det rapport flere tilfeller med høy dødelighet i USA og enkelte land i Europa forårsaket av samme stamme av serogruppe C. Msm bør være oppmerksomme på risikoen for å utvikle sykdommen og på eventuelle symptomer. Norske msm som deltar aktivt på arenaer for tilfeldig sex og har intim kontakt med mange partnere, bør vurdere å ta vaksine uavhengig om arenaen er i utlandet eller i Norge. Dette gjelder uansett hivstatus.

Vaksinasjon av pilegrimsreisende til Saudi-Arabia

Deltakelse i pilegrimsfeiring (Hajj) i Saudi-Arabia medfører økt risiko for meningokokksykdom. I 1987 var det et større utbrudd av meningokokk gruppe A-sykdom blant pilegrimer i Mekka, og i 2000 og 2001 var det utbrudd av gruppe W135-sykdom. Saudiske helsemyndigheter krever derfor at tilreisende pilegrimer over to år er vaksinert med meningokokkvaksine mot serogruppe A, C, W og Y. To meningokokk ACWY konjugatvaksiner er tilgjengelige. Vaksinen Menveo® er godkjent til barn over 2 år og vaksinen Nimenrix® er godkjent til barn over 6 uker.

Vaksinene skal være gitt minst 10 dager og ikke mer enn tre år for polysakkaridvaksine og ikke mer enn fem år for konjugatvaksine før ankomst til Saudi-Arabia. Internasjonalt vaksinasjonskort må medbringes og vises frem ved innreise til Saudi-Arabia. Det er viktig at det i vaksinasjonskortet fremgår at vaksinen gitt i Norge er en konjugatvaksine som beskytter mot serogruppene A, C, W og Y. Navnet på vaksinen bør også dokumenteres. 

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved mistenkt tilfelle av systemisk meningokokksykdom (inkludert septisk artritt) skal tiltak i nærmiljøet umiddelbart vurderes, selv om assosierte tilfeller er sjeldent forekommende. Dette gjelder også ved meningokokkpneumoni. Disse tiltakene er:

  1. Lete etter koprimære tilfeller.
  2. Informere.
  3. Utrydde bærerskap.
  4. Vaksinere rundt et tilfelle.
  5. Vurdere andre tiltak.

Generell penicillinbehandling til nærkontakter var et tiltak som ble iverksatt i forbindelse med meningokokkepidemien i Norge på 70- og 80-tallet for å redusere antallet koprimære tilfeller. Dette anbefales ikke lenger i lys av dagens epidemiologiske situasjon.

1. Lete etter koprimære tilfeller

Siden 1/3 av assosierte tilfeller er koprimære, er det viktig å lete etter andre syke i pasientens nærmiljø. Dette bør innleggende lege være den første til å tenke på dersom diagnosen er sannsynlig eller klar. Dersom diagnosen stilles senere, må behandlende lege på sykehuset tilsvarende spørre ut pårørende om detaljer. Ettersom koprimære tilfeller kommer så tidlig, må de oppspores med én gang primærkasus er mistenkt. Så snart diagnosen er fastslått, må kommuneoverlegen kontaktes for å starte leting etter andre i nærmiljøet som kan være begynnende syke. Mest aktuelle grupper å undersøke er (mindreårige) søsken, andre i familien som har vært i nærheten i familietreff i dagene før, lekekamerater, nære venner og til og med eldre slektninger. Alle med tegn til infeksjonssykdom i pasientens nærmiljø må vurderes nøye med tanke på meningokokksykdom. Det bør være lav terskel for å henvise til sykehus i en slik situasjon.

2. Informasjon

Når et sikkert eller sannsynlig tilfelle av alvorlig meningokokksykdom er påvist, bør man raskt spre informasjon om dette til pasientens nærmiljø (samme husstand, skoleklasse eller barnehage, nære kontakter ellers og nær familie). Pasienten eller pårørende må på forhånd orienteres om at slik informasjon vil bli gitt.  I tillegg skal det lokale helsevesenet (leger, legevaktpersonell) varsles. De må være forberedt på henvendelser yte rask bistand ved eventuelle nye mulige tilfeller. Lokal presse eller andre lokale medier kan benyttes for å spre informasjon. Det bør gis saklig informasjon om symptomer (særlig allmenntilstand og petekkier). Pårørende bør anbefales å overvåke andre i miljøet som har feber, også om natten. Folkehelseinstituttets brosjyre om meningokokksykdom kan brukes i slikt informasjonsarbeid.

Råd ved uklar febersykdom de første døgnene : Observer allmenntilstanden og se etter hudblødninger (utslett som ikke lar seg avbleke under glasstrykk) med noen timers mellomrom, også om natten (sett f.eks. på vekkerklokke til kl 1-2 og 3-5). Vær oppmerksom på brekninger, rask forverring av allmenntilstand og tegn på cerebral affeksjon i form av hodepine og svekket bevissthet.

3. Utrydde bærerskap.

Assosierte tilfeller av systemisk meningokokksykdom forekommer hyppigere blant nærkontakter til en syk enn ellers i befolkningen, særlig gjelder dette små barn. Sekundære tilfeller forekommer mer sjelden. Siden april 2011 har Folkehelseinstituttets faglige råd vært at det ved ethvert mistenkt tilfelle av systemisk meningokokksykdom (inkludert pneumoni) skal det vurderes å utføre bærerskapsutrydning hos personer i nærmiljøet. Hensikten med bærerskapsutrydning er å hindre at asymptomatiske bærere kan smitte nye personer og at eventuelle nysmittede ikke utvikler sykdom. Bærerskapsutrydning med antibiotika reduserer risikoen for assosierte tilfeller med omtrent 90 %. Antibiotika for bærerutrydning skal gis så snart som mulig etter at diagnosen hos indekspasient er stilt, og helst til alle nærkontakter på omtrent samme tidspunkt. Lege ved sykehuset hvor indekspasient er innlagt bør samarbeide med kommunelegen i pasientens bostedskommune om kartlegging av nærkontakter og gjennomføring av behandlingen. Bærerskapsutrydning er aktuelt for personer som har vært i nærkontakt med den syke fra 7 dager før innsykning og til han har vært behandlet med antibiotika i 24 timer. Det er ingen øvre tidsbegrensning for hvor lenge etter mulig smitteeksponering man kan gi bærerskapsutrydding. Ved utbrudd av systemisk meningokokksykdom bør det vurderes å raskt tilby bærerskapsutrydding til større grupper i nærmiljøet. Vurderingen gjøres av smittevernlege i samråd med Folkehelseinstituttet. 

Målgrupper for bærerskapsutrydning

Ved ethvert mistenkt eller bekreftet tilfelle av systemisk meningokokksykdom bør det alltid vurderes å tilby bærerskapsutrydding til følgende grupper:

  • Indekspasienten: Anbefales bærerskapsutrydning ved utskrivelse fra sykehus dersom behandling for sykdommen ikke har bestått av et antibiotikum med bærerskapsutryddende effekt.
  • Husstandsmedlemmer til den syke: Anbefales bærerskapsutrydning. Dette gjelder alle aldersgrupper. Begrepet ”husstand” vil omfatte kjærester og svært nære venner.
  • Barnehagebarn: Barn som omgås like tett som i en husstand anbefales bærerskapsutrydning. Dette vil i størst grad gjelde barn som går i samme gruppe som den syke, og i større grad de minste enn de større barna.
  • Personer på skole, militærforlegninger og lignende: Det anbefales bærerskapsutrydning bare til medelever med like tett kontakt med den syke som i en husstand. 
  • Helsepersonell: Det er ikke holdepunkter for at helsepersonell generelt er utsatt for økt smitterisiko ved behandling av et tilfelle av systemisk meningokokksykdom. Bærerskapsutrydning bør likevel vurderes hos helsepersonell ved situasjoner når det har vært brudd på basale smittevernrutiner og den ansatte har hatt betydelig ubeskyttet kontakt med en smittet pasient (for eksempel ved intubering, resuscitering eller ved suging/undersøkelse av pasientens luftveier).
  • Tilfeldige kontakter: Det er ikke holdepunkter for økt risiko for smitte ved mer tilfeldige kontakter som i transportmidler, på kino el.

Det er normalt ikke nødvendig med forutgående mikrobiologiske undersøkelser av nærkontakter før bærerskapsutrydning i gangsettes. 

Valg av regime for bærerskapsutrydning.

Medikamenter med veiledende dosering anbefales, i prioritert rekkefølge i tabell 4. Ciprofloxacin er kun tilgjengelig i Norge som tabletter, mikstur må skaffes på registreringsfritak.

 Voksne

 Ciprofloxacin 500 mg   En enkeltdose 
 Azitromycin 750 mg   En enkeltdose
 Ceftriaxone 250 mg i.m.   En enkeltdose  
 Rifampicin 1200-2400 mg (totalt)   300-600 mg x2 i 2 dager 

 Barn

 Ciprofloxacin  15 mg/kg  En enkeltdose
 Azitromycin  10 mg/kg  En enkeltdose
 Ceftriaxone  < 2år 20 mg/kg i.m , >2 år 125 mg i.m  En enkeltdose
 Rifampicin  10 mg/kg/døgn (mikstur)  2 daglige doser i 2 dager

 Gravide / ammende

 Ceftriaxone  250 mg i.m.  En enkeltdose 
 Azitromycin  500 mg  En enkeltdose 
Tabell 4. Medikamenter som brukes ved bærerskapsutrydning meningokokker

Utgifter til antibiotika til slike nærkontakter dekkes av folketrygden (blåreseptforskriften § 4 punkt 2).

4. Vaksinasjon rundt et tilfelle

Studier har vist at vaksinasjon, i tillegg til bærerskapsutrydding rundt et tilfelle av meningokokksykdom ytterligere reduserer risikoen for nye tilfeller blant den smittedes nærkontakter. Vaksinasjon av nærkontakter rundt et enkelttilfelle er ikke indisert hvis det ikke samtidig tilbys bærerskapsutrydning. Vaksinasjon (i tillegg til bærerskapsutrydding) anbefales til pasientens husstand og andre med pågående nær omgang med pasienten. Nærkontakter som har mottatt bærerskapsutrydding, men som ikke skal ha videre nær omgang med pasienten (for eksempel helsepersonell) bør ikke tilbys vaksinasjon.

Ved sykdom forårsaket av serogruppe A, C, W eller Y anbefales vaksinasjon med meningokokk ACWY konjugatvaksine. Nimenrix® er godkjent til personer fra 6 ukers alder, mens Menveo® er godkjent fra 2 års alder. Ved sykdom forårsaket av serogruppe B anbefales meningkokokk B-vaksine. Bexsero® er godkjent til personer fra 2 måneders alder og Trumenba® fra 10 års alder. Vaksinene gir beskyttelse 7-10 dager etter fullvaksinering.

Ved utbrudd av systemisk meningokokksykdom vil det være aktuelt å tilby vaksine til større grupper i nærmiljøet. Vurderingen gjøres av smittevernlege i samråd med Folkehelseinstituttet.

Utgifter til meningokokkvaksine til nærkontakter av personer med meningokokk A-, B-, C-, W- eller Y-sykdom dekkes av folketrygden (blåreseptforskriften § 4 punkt 3). Vaksine bestilles fra Folkehelseinstituttet.

5. Vurdere andre tiltak

Begrensning av vanlig fysisk aktivitet som skolegymnastikk er ikke nødvendig, men ekstrem fysisk aktivitet som militære utmarsjer frarådes. Det er heller ikke ved enkelttilfeller grunnlag for å fraråde forsamlinger, vanlig sosial omgang o.l. eller stengning av skoler, barnehager eller liknende.

Barnehager

Barnet kan vende tilbake barnehagen når sykdommen er over. Søsken av et barn med meningokokksykdom som er nærkontakt og får bærerbehandling og evt. meningokokkvaksine bør regnes som mulig smittet med meningokokkbakterie og bør for sin egen skyld være hjemme til observasjon noen dager fra barnehagen etter bærerutrydningen.

Utbrudd

Dersom mer omfattende tiltak enn de anbefalte tiltak (f.eks. omfattende prøvetaking av friske, vaksinasjon av større grupper eller tiltak for å unngå store, tette ansamlinger av personer) overveies, bør kommuneoverlegen avklare dette i samråd med Folkehelseinstituttet

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner. Dråpesmitteregime i ett døgn etter start av effektiv behandling.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk sykdomsbilde forenlig med systemisk meningokokksykdom med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av:

  • Neisseria meningitidis ved isolering, antigen- eller nukleinsyreundersøkelse i et normalt sterilt prøvemateriale eller
  • Gramnegative diplokokker i cerebrospinalvæske

Kliniske kriterier er minst én av følgende symptomer: meningisme, petekkier, septisk sjokk, septisk artritt.

Med epidemiologisk tilknytning menes overføring fra person til person. Asymptomatiske bærere skal ikke varsles eller meldes.

I tillegg skal lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle, umiddelbart varsle kommuneoverlegen, som skal varsle videre til fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Dersom kommuneoverlegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte (tlf. 21076348).

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”). 

 

 

Relaterte saker

Eksterne lenker