Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Zikafeber - veileder for helsepersonell

Zikafeber forårsakes av zikavirus som overføres med mygg og forekommer i Sørøst-Asia, Afrika, øyer i Stillehavet og på det amerikanske kontinent.  Sykdommen gir vanligvis milde symptomer, men kan hos gravide forårsake fosterskader.

Hopp til innhold

Om zikafeber

Zikafeber er en sykdom forårsaket av zikavirus som er et arbovirus i slekten flaviviridae og som overføres med mygg. Sykdommen forekommer i Sørøst-Asia, Afrika, Stillehavsøyer og siden mai 2015 også på det amerikanske kontinentet. Sykdommen gir vanligvis milde symptomer som kan lignesymptomer som ved denguefeber og chikungunyafeber. Zikaviruset ble første gang isolert i 1947, og i 1952 ble antistoffer mot viruset for første gang påvist hos mennesker. Det første sykdomstilfellet hos mennesker ble påvist i Uganda 1964. Siden har viruset vist seg å være tilstede i mange afrikanske, asiatiske land og siden 2015 også på det amerikanske kontinent hvor det var utbrudd i mange land i Sør- og Mellom Amerika og Karibia.  Det er ikke rapportert myggoverført zikafeber i Europa. I forbindelse med utbruddet i Brasil 2015-16 ble det for første gang påvist at zikavirus kan forårsake fosterskader hvis moren blir smittet under svangerskapet. Verdens helseorganisasjon erklærte 1.2.2016 at opphopningen av fosterskaden mikrokefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil og Fransk Polynesia i 2014 sett i sammenheng med utbrudd av zikafeber i de samme områdene var en internasjonal folkehelsekrise (PHEIC). Den ble opphevet 18.11.2016.

Dagens situasjon

De store utbruddene av zikafeber som man så i mange deler av verden i 2015 og 2016 har nå avtatt, men undersøkelser har vist at zikavirus kan forekomme endemisk som sporadiske tilfeller i uoverskuelig framtid i store deler av det amerikanske kontinent, Sør-øst Asia , Afrika og Oseania. Gravide anbefales å utsette ikke-nødvendige reiser til områder hvor viruset kan forkomme.

Folkehelseinstituttet publiserer oppdaterte lister over områder med zikaforekomst:

Smittemåte

Vektorbåren smitte gjennom bitt av ulike myggarter, vanligvis Aedes aegypti  (gulfebermyggen) og Aedes albopictus (asiatisk tigermygg) som vanligvis stikker på dagtid. Reservoar for viruset er antagelig aper. Det er rapportert om enkelte tilfeller med smitte fra person til person gjennom sex, både fra menn og kvinner. Man antar at viruset kan forbli i sæd i flere måneder. Smitte fra mor til barn og ved blodoverføring kan forekomme.

Inkubasjonstid

Vanligvis 3-12 dager.

Symptomer og forløp

Opptil 80 prosent av de som smittes med viruset vil ikke få symptomer eller plager. For de som utvikler symptomer er tiden fra smitte til utbrudd av sykdommen (inkubasjonstiden) vanligvis 3-12 dager. Symptomene er for de aller fleste milde og varer 2-7 dager med feber, øyebetennelse, leddsmerter og utslett. Symptomene kan være vanskelig å skille fra andre myggoverførte sykdommer som denguefeber og chikungunyafeber. Det er ikke noe som tyder på at barn er mer utsatt for alvorlig sykdom enn voksne.

Man vet foreløpig ikke med sikkerhet hvor lenge zikaviruset kan finnes i enkelte kroppsvæsker. Oppdatert kunnskap viser at etter gjennomgått infeksjon vil viruset være i blodet i ca. 1 uke, men viruset kan være i skjedesekret i ca. 2 uker og i sæd i opptil 6 måneder etter smittetidspunktet. Viruset kan derfor overføres seksuelt i lang tid etter man blir smittet med viruset.

Fosterskader under svangerskap

Det er nå bred vitenskapelig enighet om at zikavirus kan forårsake fosterskader hvis moren blir smittet under svangerskapet. Den alvorligste fosterskaden er mikrokefali. Mikrokefali er en nevrologisk tilstand hos nyfødte som innebærer at hodeskallen er liten, som regel et resultat av at hjernen har utviklet seg unormalt i fosterlivet. Også andre sykdommer kan forårsake mikrokefali. Hvor stor risikoen for utvikling av mikrokefali og andre fosterskader er ved smitte under graviditet er ikke fastslått. Det er foreløpig usikkert om risikoen er den samme om den gravide har vært syk eller bare har gjennomgått sykdommen uten symptomer. Det ser ut til at det er risiko for fosterskade ved smitte i hele graviditeten, men at risikoen r størst ved smitte i første og andre trimester. 

Diagnostikk

Indikasjoner for testing er (siden mai 2017):

  • personer som har vært i zikaområder utvikler symptomer på zikafeber
  • gravide har oppholdt seg i land med zikavirus eller kvinnen har blitt gravid under oppholdet
  • menn har oppholdt seg i land med zikavirus og har en gravid seksualpartner, og hvor de ikke bruker kondom eller avstår fra seksuell aktivitet under hele graviditeten
  • kvinner eller par har oppholdt seg i zikaområder og planlegger snarlig graviditet og ikke venter med å bli gravid i den anbefalte perioden etter hjemkomst

Prøver i forbindelse med graviditet kan tilbys både til mannen og kvinnen. For å være sikker på prøveresultatet kan testen først tas minst fire uker etter hjemkomst. Kondom bør brukes til testresultat foreligger.

Påvisning av zikavirusinfeksjon hos gravide kan enten gjøres i blodprøver eller fostervannsprøver. For utredning og diagnostikk av mikrokefali skal den gravide følges med ultralydundersøkelser hos et av landets fostermedisinske sentre. 

Det er nødvendig for valg av analysemetode at første sykdomsdag oppgis, samt reiseanamnese, reisevaksinasjon og alle relevante kliniske opplysninger. Ved mistanke om akutte tilfeller kan urinprøve være et supplerende prøvemateriale.

Analyser som utføres er: 

  • Påvisning av anti-zikavirus IgM/IgG ELISA (minumum 5-10ml serumprøve) ved spørsmål om nylig eller tidligere smitte/immunitetsundersøkelse.
  • Påvisning ved direkte agenspåvisning (virus) ved PCR i serum/ EDTA-plasma (5-10ml) evt og i urin ved spørsmål om akutt sykdom.

Ved akutt sykdom kan diagnosen stilles ved nukleinsyreamplifiseringstester (PCR) i serum i løpet av de første 5-7 dagene etter symptomdebut. Antistoffpåvisning (IgM) er mulig fra en til to uker etter symptomdebut, men kan være forsinket eller fraværende, avhengig av om pasienten tidligere har hatt infeksjon med et flavivirus (for eksempel denguevirus).  IgG kan enkelte ganger påvises så tidlig som et par uker etter siste eksponering, men kommer noe forsinket etter IgM. Ved negativ antistoffprøve (IgM og IgG) fire uker etter siste eksponering, er zikasmitte ikke sannsynlig.

Testing for zikavirus (antistoffmålinger) utføres ved Folkehelseinstituttet, Oslo universitetssykehus Ullevål, St. Olavs hospital og Haukeland universitetssykehus . PCR kan bare utføres ved Folkehelseinstituttet og St.Olavs hospital. Prøvene (serum, evt. EDTA-plasma og/eller urin) sendes i romtemperatur til laboratoriet.

Forekomst i Norge

Zikafeber har vært meldingspliktig til MSIS siden november 2016. Det er rapportert ett tilfelle i 2014 hos en norsk turist som hadde oppholdt seg på Tahiti under utbruddet på øya. I forbindelse med utbruddet på det amerikanske kontinentet i 2015-16 ble det påvist i underkant av 10 tilfeller av akutt sykdom, og 20-30 tilfeller  med positiv IgG antistoff mot zika.Det har ikke vært mulig å si med sikkerhet når disse var smittet med zikaviruset.

Behandling

Symptomatisk behandling. Ingen spesifikk behandling.

Oppfølging av gravide

Det anbefales at gravide som har oppholdt seg i områder med zikafeber følges opp av helsetjenesten etter hjemkomsten, uavhengig om den gravide har hatt symptomer på zikafeber eller ikke. Asymptomatiske infeksjoner er vanlig, og erfaringer fra Brasil tyder på at en mulig sammenheng med utvikling av mikrokefali ikke er avhengig av at den gravide har hatt symptomer på zikafeber. Den gravide vil i en slik situasjon naturlig nok være engstelig og ha behov for rådgiving og en vurdering om det er behov for videre oppfølging. Blodprøver tas i primærhelsetjenesten.

Gravide som tester positivt på enten PCR eller antistoffpåvisning skal henvises til fostermedisinske sentre. Sentrene har erfaring med denne type problemstillinger og tilbyr gravide utvidet diagnostikk, rådgivning, og oppfølging ved behov.

Forebyggende tiltak

Det finnes ingen vaksine mot zikafeber. Beskyttelse mot myggstikk er derfor det eneste forebyggende tiltaket ved opphold i zika-berørte områder. I motsetning til malariamyggen, biter myggen som sprer zikaviruset også om dagen. Myggstikk kan best forebygges ved å:

  • bruke klær som dekker kroppen (langermet skjorte, lange bukser og sokker)
  • bruke myggmidler, eventuelt sove under myggnett og sprøyte boligen med insektmiddel. Myggmidler bør benyttes også på dagtid og innsmøringen gjentas ved svetting. 

God myggstikkbeskyttelse er spesielt viktig for gravide og personer med immunsvikt eller alvorlige kroniske infeksjoner. Denne pasientgruppen bør som alltid rådføre seg med sin lege før reise. Bruk av kondom ved seksuell aktivitet i områder med utbrudd eller økende forekomst av zikafeber vil redusere risikoen for smitte. Kvinner som risikerer å bli gravide bør bruke trygg prevensjon slik at hun unngår å bli gravid under oppholdet i disse områdene og i 8 uker etter hjemkomst. Ved langtidsopphold bør man følge råd fra lokale helsemyndigheter.

Folkehelsinstituttet har oppdaterte råd om resier til områder med zikaforekomst:

Tiltak ved enkelttilfelle

Ved diagnostisert tilfelle av zikafeber bør testing av seksuell partner vurderes, spesielt dersom partner er gravid.

Meldings- og varslingsplikt

Zikafeber-infeksjon har vært meldingspliktig til MSIS siden 28.10.2016.  

Kriterier for melding til MSIS er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av:

  • zikavirus i et klinisk prøvemateriale ved nukleinsyre- eller antigenpåvisning eller
  • zikavirus ved isolering i cellekultur fra et klinisk prøvemateriale eller
  • zikavirus-spesifikke IgM som er bekreftet ved Folkehelseinstituttet eller
  • zikavirus-spesifikke IgG som er bekreftet ved Folkehelseinstituttet hos en gravid som har vært eksponert for zikavirus under graviditeten og hvor andre flavivirus er undersøkt for kryssreaksjon og ekskludert eller
  • zikavirus-spesifikke IgM eller IgG hos et barn med mikrokefali eller andre nevrologiske tilstander som kan tilskrives zikavirusinfeksjon eller
  • serokonvertering eller signifikant titerstigning av zikavirusspesifikke antistoffer i serumpar.

Kliniske kriterier er utslett, med eller uten feber, med minst én av følgende:

  • leddsmerter
  • muskelsmerter
  • ikke-purulent konjunktivitt /rødhet konjunktiva

  Med epidemiologisk tilknytning menes:

  • eksponering i et område med overføring av zikavirus i løpet av 2 uker før opptreden av symptomer eller
  • seksuell kontakt med en person som siste 6 måneder har fått bekreftet zikavirusinfeksjon eller
  • seksuell kontakt med en person som siste 6 måneder har oppholdt seg i et område med overføring av zikavirus

 Zikafeber-infeksjon er ikke varslingspliktig i MSIS.

  

Zika - skog nær Entebbe i Uganda.

Relaterte saker

Eksterne lenker