Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Venerisk lymfogranulom (LGV) - veileder for helsepersonell

Venerisk lymfogranulom er en bakteriell, seksuelt overført infeksjon som skyldes infeksjon med spesielle serotyper av klamydiabakterien.

Hopp til innhold

Om LGV

LGV skyldes infeksjon med serotype L1, L2 eller L3 av Chlamydia trachomatis. Sykdommen ble tidligere kalt lymfogranuloma inguinale, og kalles i dag også for klamydialymfogranulom venereum. Internasjonalt er sykdommen ofte kjent under forkortelsen LGV. Sykdommen forekommer endemisk i enkelte områder i Afrika, Asia, Sør-Amerika og Karibia. Venerisk lymfogranulom har vært en svært sjelden sykdom i industriland, men siden begynnelsen på 2000-tallet er det rapport mange tilfeller blant menn som har sex med menn  i mange europeiske land, også i Norge. 

Sykdomsbildet ble første gang beskrevet 1786 og ble da oppfattet som en form av syfilis, og ikke før 1914 ble venerisk lymfogranulom anerkjent som en egen sykdom. Bakterien ble påvist i 1923.

Vanlig genital chlamydiainfeksjon skyldes serotype D-K av Chlamydia trachomatis. Mens disse serotypene angriper sylinderepitel og i liten grad sprer seg, vil serotyper som årsaker venerisk lymfogranulom vanligvis angripe lymfatisk vev og spres gjennom lymfen.

Smittemåte

Direkte kontaktsmitte ved seksuell kontakt.

Inkubasjonstid

Varierer, vanligvis 3- 30 dager.

Symptomer og forløp

Initialt arter sykdommen seg som et smertefritt sår eller vesikkel på ytre kjønnsorganer i eller ved endetarmen. Sårene vil normalt tilheles, men etterfølges i løpet av noen uker av regionale lymfeknutesvulster (buboer) i lysken eller anorektalt syndrom. Ved anorektalt syndrom kan pasienten oppleve rektale smerter og kløe og blodig utflod fra anus. Proktoskopi kan vise multiple ulcerasjoner i slimhinneveggen. Ubehandlet kan venerisk lymfogranulom medføre fisteldannelser, abscesser og kronisk lymfeobstruksjon. Sykdommen kan i sjeldne tilfeller forårsake hematogen spredning med feber, artritt, hepatitt og meningoencefalitt. Mistenkte tilfeller bør henvises til spesialist i dermatovenerologi.

Diagnostikk

Diagnosen stilles vanligvis først ved agenspåvisning av Chlamydia trachomatis ved bruk hjelp av nukleinsyreamplifiseringstester av penselprøver fra sår eller rektum. Ved positivt funn av rektal chlamydia bør prøve undersøkes videre for LGV (dvs. serotype L1, L2 eller L3).  Per 2015 utføres slik serotyping kun ved Fürst medisinske laboratorium og St.Olavs hospital i Trondheim.

Forekomst i Norge

Venerisk lymfogranulom var meldingspliktig i MSIS i perioden 1993-2002. Totalt 6 tilfeller ble meldt i denne perioden, alle hos heteroseksuelle. Tre av disse var hos personer smittet i utlandet ved turistreise (Chile og Thailand), ett var et sekundærtilfelle smittet i Norge av en av disse personene og de to siste tilfellene var hos innvandrere smittet i tidligere hjemland (Ghana og Eritrea). I

I 2013 ble data om LGV for første gang innhentet som et del av klamydiaovervåkingen. I de rapporterte klamydiatallene for i 2016, var det 19 tilfeller av LGV i Norge. Siden 2013 har det blitt meldt mellom 13 og 26 og tilfeller årlig, med det laveste antall i 2015. Alle LGV-tilfellene meldt siden 2013 har vært menn, og det er grunn til å tro at tilfellene hovedsakelig har vært blant menn som har sex med menn. Gjennomsnittsalder i 2016 var 42 år, og majoriteten var bosatt i østlandsområdet. Les mer om LGV-situasjonen i 2016: 

Behandling 

Doksysyklin 200 mg i 21 dager, alternativt azitromycin.

Venerisk lymfogranulom er en genital infeksjon med Chlamydia trachomatis og betraktes derfor som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing. I tillegg dekker folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling (blåreseptforskriften § 4 punkt 2).

Forebyggende tiltak

Kondombruk beskytter. Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Behandles som seksuelt overførbar sykdom med evt. smitteoppsporing.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS som en nominativ sykdom, men overvåking av Chlamydia trachomatis (gruppe C-sykdom)kan identifisere tilfeller i Norge. Ved diagnostiserte tilfeller av sykdommen blant menn som har sex med menn i Norge, bør man vurdere å varsle tilfellet som et utbrudd til kommuneoverlegen som igjen skal varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

Relaterte saker

Eksterne lenker