Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Stafylokokkmatforgiftning - veileder for helsepersonell

Gule stafylokokker kan forårsake matforgiftning ved at toksiner produseres av bakterien under vekst i matvarer.

Hopp til innhold

Om stafylokokkmatforgiftning

Gule stafylokokker kan også produsere en rekke toksiner. En av disse er stafylokokk enterotoksin B, som er en vanlig årsak til matforgiftning, men som også kan gi alvorlig systemisk sykdom kalt toksisk sjokksyndrom. Bakterien finnes hos mennesker hovedsakelig på hud og i nesen. 20-30% av voksne er friske bærere av bakterien. Bakterien forekommer spesielt i matvarer (f.eks. gravlaks, skalldyr, smørbrød og kalde anretninger) som blir håndtert av bærere av bakterien. Mange tilfeller av forgiftning av passasjerer ved flyreiser er beskrevet. Sykdomsbildet er karakterisert av svært kort inkubasjonstid og kraftige symptomer. En forrett forurenset med S. aureus-toksiner kan resultere i symptomer allerede før desserten!

Stafylokkmatforgiftning forekommer ofte som utbrudd i institusjoner hvor matrester blir oppvarmet. Reservoar for bakterien er mennesker og varmblodige dyr. Følgende brudd på elementære kjøkkenhygieneprinsipper kan forårsake stayfylokokk-matforgiftning:

  • varmeholdning ved for lav temperatur (<60°C)
  • utilstrekkelig eller for langsom nedkjøling
  • oppbevaring ved romtemperatur
  • utilstrekkelig oppvarming av matrester.

Enterotoksin B er svært potent og kan spres som aerosol. Sykdommen har potensial som biologisk stridsmiddel i en krigs- eller terrorsituasjon mot mennesker, men produksjon av toksinet vil kreve betydelig spesialkompetanse og laboratoriefasiliteter. Spredning av toksin til en frisk befolkning vil kunne ha betydelige konsekvenser, avhengig av eksponeringsmåte

Smittemåte  

Vehikkelsmitte gjennom inntak av matvarer som inneholder toksin. Skyldes vanligvis forurensning av varmebehandlede næringsmidler med stafylokokker fra smårifter, verkefingre, forurensede hender og den naturlige flora i nesen. Toksinet er varmestabilt. Dersom toksin er dannet i matvarer ved lengre henstand i romtemperatur hjelper det ikke å varme opp maten. Stafylokokker kan også i sjeldne tilfeller smitte direkte fra næringsmidler, spesielt bacon, salami og pinnekjøtt. Ost kan være forurenset gjennom upasteurisert melk. Forurensing av maskiner og redskap i næringsmiddelindustrien kan også forekomme. Smitter ikke fra person til person.

Inkubasjonstid

Kort, 1 - 8 timer.

Symptomer og forløp

Kvalme, oppkast, diaré, hodepine, utmattelse, redusert allmenntilstand. Kraftige symptomer varer vanligvis under 1 døgn, men full restitusjon kan ta opptil tre døgn.

Diagnostikk

Agenspåvisning ved dyrkning fra mistenkte næringsmidler. Påvising av toksiner fra næringsmidler utføres ved Veterinærinstituttet som også har nasjonale referansefunksjoner.

Forekomst i Norge

I perioden 2006-2013 ble det til Folkehelseinstituttets og Mattilsynets  utbruddsvarslingsystem (Vesuv) totalt varslet 22 utbrudd der stafylokokktoksiner var mistenkt eller verifisert årsak.

Behandling

Ingen spesifikk behandling.

Forebyggende tiltak

Varm mat bør oppbevares rykkende varm (>60°C) inntil servering. Skal maten nedkjøles bør dette skje raskt og i små volumer. Tilstrekkelig oppvarming av matrester. God hygiene under produksjon av næringsmidler med utelukkelse av personer med åpne hudinfeksjoner eller infiserte sår på utildekkede hudområder.

Næringsmidler, spesielt upasteuriserte melkeprodukter undersøkes jevnlig for S. aureus. Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved flere tilfeller med mistanke om innenlands felleskildeutbrudd, oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale Mattilsynet og evt. Folkehelseinstituttet. For håndtering av utbrudd se Folkehelseinstituttets nettbaserte veileder:

Fecesprøver har liten verdi i oppklaring. Inspeksjon av kjøkken ved restaurant /institusjon, evt. prøver av mat og undersøkelse av personalet med prøve fra nese eller sår. Smitter ikke direkte fra person til person. Det er derfor ikke nødvendig med spesielle tiltak overfor nærmiljøet til den syke.

Ansatte i næringsmiddelforetak

Personer ansatt i et næringsmiddelforetak, og som vil kunne komme i kontakt med næringsmidler og som har åpne hudinfeksjoner eller infiserte sår på utildekkede hudområder (hender, armer, ansikt, hode, hals) skal iflg. forskrifter om næringsmiddelhygiene umiddelbart melde fra om symptomene til driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket. Disse personene må enten omplasseres til annet arbeid hvor direkte kontakt med næringsmidlene ikke finner sted, alternativt sykmeldes til han/hun er erklært smittefri.  Smittefrihet oppnås ved sanering av bakterien ved sårstell og evt. bruk av lokalt antimikrobialt middel. Ved infisert utslett på hender, armer, hode eller andre utildekkede hudområder bør legen vurdere om adekvat bandasjering er tilstrekkelig eller om sykemelding eller omplassering til annet arbeid er nødvendig.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overføring med næringsmidler (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

Gresk: staphye (drueklase). Latin: aureus (gylden)

Relaterte saker

Eksterne lenker