Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Ornitose - veileder for helsepersonell

Ornitose er en infeksjon forårsaket av bakterien Chlamydophila psittaci. Ornitose kalles også papegøyesyke og hos fugler aviær klamydiose eller psittakose.

Hopp til innhold

Om ornitose

C. psittaci som forårsaker ornitose ble tidligere kalt Chlamydia psittaci, men er nå sammen med Chlamydophila pneumoniae anerkjent som en egen slekt. Sykdommen kunne tidligere være vanskelig å skille fra C. pneumoniae-infeksjon, både klinisk og diagnostisk. C.pneumoniae-infeksjon ble derfor tidligere ofte feildiagnostisert som ornitose.

Ornitose er primært en sykdom hos fugler, og reservoar for bakterien er hovedsakelig selskapsfugler og ville fugler, men også enkelte dyrearter kan være reservoar for bakterien, bl.a. småfe, storfe, gris og katt. Bakteriestammer hos sau har i enkelte land forårsaket alvorlige infeksjoner hos gravide kvinner med påfølgende abort. Smitte fra psittacine fugler (papegøye, undulat, paraket) gir vanligvis alvorligere sykdom enn smitte fra andre fuglearter. Aviær klamydiose har en global utbredelse, og en stor del av selskapsfugl er bærere av C. psittaci.

I Norge forekommer ornitose forholdsvis sjeldent og da vanligvis som sporadiske tilfeller. Personer med kontakt med fugler, f.eks. personer i fuglemiljøer og antasatt i dyrebutikker er mer utsatt. I 2016 ble tre personer syke rundt om i Norge etter kontakt med et parti smittede, importerte parakitter.

Historisk bakgrunn

Sykdommen ble første gang beskrevet 1874 og var forholdsvis ukjent i Europa før import av eksotiske fugler ble populært på begynnelsen av 1900-tallet. I perioden 1930-38 var det et stort utbrudd på Færøyene med 174 tilfeller med en dødelighet på nærmere 20%.  Årsaken til utbruddet var antagelig at importerte papegøyer fra Argentina førte smitten over til lokale fuglearter, særlig sjøfuglen havhest (Fulmarus glacialis). Øybefolkningen ble antatt smittet ved jakt, fjærplukking og inntak av havhest. Undersøkelser har vist at ca. 10 % av havhest på Færøyene fortsatt har bakterien, men smitterisikoen anses i dag som svært lav. I 2013 var det et større utbrudd i Sør-Sverige med et tyvetalls tilfeller hvor person til person smitte var en viktig smittevei. Mange av tilfellene var blant pårørende til en svært syk pasient og blant helsepersonell som hadde pleiet han. Første tilfelle av ornitose ble diagnostisert i Norge i 1955. 

Smittemåte

Smitter gjennom inhalasjon av støv og ekskrementer fra fugler, både burfugl som papegøye, undulater o.l. og andre fuglearter som høns, kalkun, ender og ville fugler. Infeksjonsdosen er lav Fuglene utskiller betydelig smittestoff under stress, f.eks. under transport. Importerte undulater kan være smittet til tross for karantenebestemmelser. Smitte fra person til person er uvanlig. Immunitet etter infeksjon er antagelig livslang.  

Inkubasjonstid

4-14 dager, vanligvis 10 dager.

Symptomer og forløp 

Sår hals, hoste, feber, hodepine, muskelsmerter, langvarig slapphet. Kan også gi kvalme, brekninger, diaré og magesmerter. Slappheten kan vedvare i flere måneder. Utvikling av atypisk pneumoni eller bronkitt, ofte uten hoste slik at diagnosen ofte stilles ved røntgenundersøkelse. Sinusitt og otitt forekommer ofte og skyldes antagelig sekundær bakterieinfeksjon. Asymptomatiske infeksjoner forekommer.

Diagnostikk

Anamnese med fuglekontakt og antistoffpåvisning eller agenspåvising i sekret fra luftveiene ved nukleinsyreamplifiseringstest.

Forekomst i Norge

Ornitose var nominativt meldingspliktig i MSIS i perioden 1975- 94. I årene før meldingsplikten opphørte ble det til MSIS årlig meldt 5-10 tilfeller.

Behandling

Antibiotika. Ved sannsynlighet for pneumoni forårsaket av C. psittaci doksysyklin eller erytromycin i 7-10 dager. Fugler kan behandles.

Forebyggende tiltak

Unngå kontakt med fugleavføring. Fuglebur og fuglebrett bør rengjøres regelmessig utendørs med såpevann og evt. alkoholbasert desinfeksjonsmiddel, etterfulgt av nøye håndvask. Bruk av høytrykksspylere bør unngås. Ved arbeid med å fjerne fugleavføring fra ventilasjonsrør, loft o.l. bør man bruke munnbind og hansker. Import av fugler er regulert i lovverket og forvaltes av Mattilsynet. Det finnes i dag ingen gode metoder for å påvise bakterien i asymptomatiske fugler. Det finnes ingen vaksine. 

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved opphoping av tilfeller kan det være aktuelt å oppspore butikker hvor evt. fugl er kjøpt. Infiserte fugler må behandles eller avlives. Desinfeksjon av bur. Veterinærinstituttet kan obdusere døde fugler, og diagnosen stilles hos fugler ved hjelp av spesielle immunologiske metoder direkte i vevsmaterialet.

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner. Dråpesmitteregime ved kraftig hoste og luftveissymptomer.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd eller ved smitte fra dyr (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

 

Gresk: ornis (fugl), psittakos (papegøye)

Eksterne lenker