Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Malaria - veileder for helsepersonell

Malaria er en febersykdom som forårsakes av Plasmodium-parasitten. Mennesket er eneste reservoar for parasitten som overføres fra person til person gjennom bitt av infisert mygg av Anopheles-arten.

Hopp til innhold

Om malaria

Det finnes mer enn 100 ulike typer plasmodier som kan infisere ulike dyrearter. Fem av disse kan infisere mennesker: Plasmodium falciparum, P.vivax, P. ovale,P. malariae og P. knowlesi. Infeksjon med P. falciparum kalles også “malign malaria” pga. fare alvorlig sykdom og død. De andre malariaformene kan gi kraftige symptomer, men er ytterst sjelden livstruende. P. falciparum er den dominerende malariaformen i tropisk Afrika, Sørøst-Asia, deler av Oseania og i Amazonasregionen. P. vivax har evnen til å utvikle seg i mygg ved lavere temperatur og overlever bedre i høytliggende områder. P vivax forekommer derfor mest i mer tempererte områder, og er den vanligste forekommende plasmodium globalt.

Malariamyggen

Stikkmygg (Culicidae) er blodsugende insekter. 30-40 av artene som tilhører slekten Anopheles kan spre malaria. To eller tre arter malariamygg finnes i Sør-Norge, men ingen av de norske artene kan overføre malaria. Stikkmygglarvene utvikler seg i stillestående vann. Det er bare hunnen som stikker mennesker siden hunnen må ha blod for å kunne legge egg. Malariamygg lever av nektar fra blomster som gir energi for flyvingen. Hannen lever gjennomsnittlig 5-7 dager, mens hunnen som kan leve i opp til to måneder. Malariamyggen må overleve lenge nok til at plasmodium-parasitten kan gjennomføre livssyklusen i mygg (9-21 dager 25°C). Varm temperatur vil forkorte livssyklusen, mens lavere temperatur kan forlenge livssyklusen slik at malaria ikke kan overføres. Dette er en av årsakene til at malaria er endemisk i subtropiske og tropisk områder.

Historisk bakgrunn

Malaria har vært kjent siden antikken. P. malariae ble tidligere kalt kvartan malaria, mens de andre formene ble kalt tertian malaria. Disse betegnelsene beskriver feberens døgnmønster, men er lite brukt i dag. Utbrudd er beskrevet i hele Europa, spesielt på 1800-tallet og ofte nær sumpmarker. Plasmodier ble påvist som årsak til malaria i 1880, og smittemåten ble kartlagt i 1898. Kinin som ble utvunnet fra kinabark fra trær i Sør-Amerika har vært brukt som behandling siden 1600-tallet. Syntetisk fremstilte kinoliner som klorokin og hydroksyklorokin har vært tilgjengelig siden 1940-tallet. Pga. økende resistensproblemer er det siden utviklet en rekke midler mot malaria: meflokin på 1970-tallet, halofantrin og sulfadoxinpyrimetamin, på 1980-tallet, atovakvon / proguanil og artemisinin på 1990-tallet. Doksysyklin har vært brukt mot malaria siden 1990-tallet.  

Utbrudd er også beskrevet i mange europeiske land på 1900-tallet da ofte i forbindelse med krigshandlinger hvor man tror infisert mygg har fulgt militære tropper, f.eks. i Finland 1941-45 hvor over 3000 tilfeller av malaria ble registret. Siden 1975 har man ikke sett innenlandske utbrudd av malaria i Europa (før et mindre utbrudd i Hellas i 2011). På 1950- og 1960-tallet ble sykdommen bekjempet ved utstrakt bruk av insektmidler, bl.a. diklor-difenyl-trikloretan (DDT). Etter at slik bekjempelse ble redusert på 1970-tallet pga. miljøpåvirkning og utvikling av resistens mot DDT hos mygg, økte forekomsten av malaria igjen i mange lavinnkomstland. DDT ble forbudt i Norge i 1970.

I sørlige deler av Norden var det fram til slutten av 1800-tallet ikke uvanlig med små, lokale utbrudd i brakkvannsområder av malaria forårsaket av P. vivax. I Norge ble sykdommen kalt koldfeber eller klimatfeber, og spesielt områder rundt Oslofjorden var rammet. Det var større utbrudd på Hvalerøyene i 1850-årene, det siste lokale utbruddet i Norge var i 1870. Sverige ble malariafri på 1920-tallet.

Dagens situasjon

Malaria forekommer pr. 2015 endemisk i 97 land, og ca. halvparten av verdens befolkning bor i disse områdene. Ca. 88% av malariatilfellene forekommer i  Afrika. Malaria  er en av verdens mest utbredte infeksjoner. Verdens helseorganisasjon har anslått at det globalt i 2015 var ca. 214 millioner nye tilfeller av malaria som forårsaket ca. 430 000 dødsfall. Ca. 90% av dødsfallene var i Afrika, og 83% av de globale dødsfallene var blant barn under fem år hovedsaklig i Afrika. Seks land (Nigeria, Demokratiske republikk Kongo, Burkina Faso, Mosambik, Elfenbenskysten og Mali) rapporterer ca. 60% av alle malariadødsfall i verden. Malaria har i tillegg store samfunnsøkonomiske konsekvenser, med forbigående eller permanent reduksjon i befolkningens arbeidsevne. Resistensutvikling hos plasmodiene mot de mest brukte antimalaria­midlene er et økende problem. Dette gjelder spesielt resistens hos P. falciparum verden over.

De siste årene har innendørs bruk av insektmidler sammen med utstrakt bruk av myggnett i utsatte områder medført en bedre global malariasituasjon, dvs. færre tilfeller og færre dødsfall globalt. I perioden 2000 til 2015 har iflg WHO raten for malariadødsfall på verdensbasis blitt redusert med 60%, for WHOs Afrikaregion med 66%.  Estimert antall nye malariatilfeller har i samme tidsrom blitt redusert  med 37% på verdensbasis, for WHOs Afrikaregion med 42%.  WHOs mål for malariabekjempelse er en 90% reduksjon av dødsfall og insidens av malaria innen 2030 sammenlignet med 2015. Norge er aktiv deltaker i og en stor bidragsyter til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria som ble etablert i 2002. I perioden 2014 -2016 bidrar Norge med 1,7 milliarder kroner til fondet. Fram til 2015 har fondet sikret at nærmere 600 millioner impregnerte myggnett er distribuert, hovedsakelig i Afrika.

Klimaforandringer har ført til bekymring for at malaria kan komme tilbake til sørlige Europa. I 2010 ble det i Hellas for første gang siden 1974 rapportert 3 tilfeller av vivaxmalaria blant personer som ikke hadde reist i malariaområder. 40 slike tilfeller ble meldt i 2011, 20 tilfeller i  2012 og 3 tilfeller i 2013, særlig i Lakoniadistriktet. Ingen tilfeller ble medlt i 2014 og 2015. 

Hvert år reiser ca. 125 millioner personer fra malariafrie til malariaendemiske områder; 10 000 - 30 000 av disse blir diagnostisert med malaria. Verdens malariadag markeres 25.april hvert år.

De fleste tilfeller av malaria som diagnostiseres i Norge i dag er blant personer av utenlandsk opprinnelse etter besøk til slektninger og venner. Personer av utenlandsk herkomst vil etter en tid utenfor malariaområde være like mottakelige for utvikling av malariasykdom som personer av norsk herkomst. Malaria etter vanlig turistreiser ses forholdsvis sjeldent (tab 3).  P. falciparum den klart vanligste malariaformen som importeres til Norge. Antallet  Dødsfall og alvorlig sykdom forårsaket av malaria er svært sjeldent i Norge.

Smittemåte

Vektorbåren smitte gjennom stikk av infisert Anopheles-mygg. Parasitten kommer inn i blodbanen hvor den gjennomgår deler av sin livssyklus. Ved blodsuging fra infiserte personer vil myggen ta opp parasitter som fortsetter sin kjønnete formering i myggen. Smitter ikke direkte fra person til person. Parasitten kan også overføres gjennom blodoverføringer eller ved bruk av urene sprøyter. Overføring fra mor til barn i svangerskapet er svært sjelden.

Inkubasjonstid 

Inkubasjonstiden fra myggstikk til symptomer er for P. falciparum 7-14 dager, for P. vivax og P. ovale 8-14 dager og for P. malariae 7-30 dager. I sjeldne tilfeller kan inkubasjonstiden være betydelig lenger. Symptomer på infeksjon med P. falciparum opptrer ytterst sjelden mer enn et halvt år etter siste opphold i malariaområder.

Symptomer forårsaket av de andre formene kan i sjeldne tilfeller opptre flere måneder og år etter at man har forlatt malariaområdet.

Symptomer og forløp 

Symptomene ved malaria skyldes hovedsakelig sprengning av en mengde røde blodlegemer som frigjør hemoglobin og kalium. Vanlige symptomer er svingende feber med frostanfall og svettetokter, anemi, splenomegali, ikterus og varierende grad av allmennsymptomer. Alt etter rammet organ kan pasienten utvikle kvalme, diaré, nyresvikt, ikterus, delirium, kramper, koma eller fokale nevrologiske symptomer. Infeksjon med P. falciparum er alvorligere fordi den kan forårsake lokale cerebrale infarkter. Malaria er spesielt farlig for gravide og medfører økt risiko for alvorlig sykdom både hos den gravide og fosteret. Med unntak av P. falciparum kan tilbakefall opptre i årevis etter første anfall pga. at den hvilende parasittformen i leveren er mindre affisert av medikamenter brukt til behandling.

Diagnostikk

Malaria bør alltid vurderes ved febertilstander etter opphold i malariaområder. Videre diagnose bør overlates til spesialister i infeksjonsmedisin, indremedisin eller pediatri. Diagnosen stilles ved påvisning av plasmodier eller plasmodiumantigen i pasientens blod. Plasmodier påvises ved mikroskopisk undersøkelse av tynn og/eller tykk bloddråpe. Dette er en sykehusoppgave. Ved mikroskopi avgjøres om pasienten har malaria og graden av parasittemi (dvs. antall parasitter per antall røde eller hvite blodlegemer), samtidig som man også prøver å avgjøre hvilken plasmodiumart pasienten er infisert med.

Spesifikke antigentester (hurtigtester) som påviser malariaantigen i blod er kommersielt tilgjengelig. Disse testene er mest egnet til å påvise infeksjon med P. falciparum, og er ikke like godt egnet til diagnostikk av ikke-falciparummalaria og dobbeltinfeksjoner. Hurtigtester bør begrenses til sykehusbruk, særlig ved sykehus hvor man har lite erfaring med malariamikroskopi og anbefales ikke brukt i vanlig legepraksis. Generelt anbefales ikke at turister og andre reisende utstyres med hurtigtester for selvbruk. Et unntak kan være personer som skal oppholde seg i isolerte områder i malariaendemiske strøk over lang tid eller på norske skip som anløper havner i høyendemiske malariastrøk. I slike tilfeller bør noen i reisefølget  gjennomgå opplæring med tolkning av testene.

Nukleinsyreamplifiseringstester (PCR) spesifikk for de ulike typer plasmodier er utviklet og tatt i bruk ved enkelte sykehus.

Forekomst i Norge

Malaria har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1975. 

Figur 1. Tilfeller av malaria til Norge meldt MSIS 1977-2015 etter diagnoseår og type plasmodium.

Malaria Smvboka.
Malaria Smvboka.

 

Tabell 1. Malaria meldt MSIS 2008-2015 etter diagnoseår og type plasmodium

 

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

P. falciparum

21

22

25

20

26

53

49

35

P. vivax

4

6

8

6

6

16

58

54

P. ovale

1

0

1

0

0

2

2

1

P. malariae

0

0

1

4

2

4

1

0

Blandingsinfeksjon

2

2

1

1

1

9

8

3

P. ina

2

4

1

0

2

3

2

1

Totalt

31

34

37

31

37

87

120

94

Økningen i 2013, 2014 og 2015 skyldes hovedsakelig kraftig økning av tilfeller blant nyankommete innvandrere fra Eritrea, samt mer aktiv innhenting av diagnostiserte tilfeller fra landets sykehus.   

Tabell 2. Malaria meldt MSIS 2008-2015 etter diagnoseår og smittested

 

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Vest-Afrika

20

14

15

10

13

25

31

13

Øst-Afrika

2

5

9

8

9

31

59

36

Afrika ellers

5

6

9

5

3

22

21

20

Asia

4

5

3

4

8

4

6

14

Sør- og Mellom-Amerika

0

2

0

0

0

0

2

2

Annen/ukjent

0

2

1

4

4

5

2

9

Totalt

31

34

37

31

37

87

120

94

Vest-Afrika omfatter Benin, Burkina Faso, Elfenbenskysten, Gambia, Ghana, Guinea, Guinea-Bissau, Kapp Verde, Liberia, Mali, Mauritania, Niger, Nigeria, Senegal, Sierra Leone og Togo.

Øst-Afrika omfatter Burundi, Djibouti, Eritrea, Etiopia, Kenya, Komorene, Madagaskar, Mauritius, Rwanda, Seychellene, Somalia, Tanzania og Uganda.    

Tabell 3. Malaria meldt MSIS 2008-2015 etter diagnoseår og reisens art

 

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Arbeids-, studie-, langtidsopphold

3

5

9

2

3

10

11

3

Forretningsreise

0

3

0

1

1

6

6

3

Besøk tidligere hjemland

18

9

16

15

14

29

22

18

Smittet før ankomst Norge (innvandring)

5

5

3

4

5

21

70

57

Turisme

5

9

9

4

7

12

8

5

Ukjent/annet

0

3

0

5

7

9

3

8

Totalt

31

34

37

31

37

87

120

94

Vanligste smitteland i perioden 2008-2015 var for turister Ghana (9 tilfeller), Kenya (6), og India (5), for besøk i tidligere hjemland Ghana (22), Nigeria (18), Kamerun (14) og Sierra Leone (13) og for smittet før ankomst til Norge Eritrea (71), Sudan (20) og Etiopia (18).

Tabell 4. Malaria meldt MSIS 2008-2015 etter diagnoseår og aldersgruppe

 

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Under 1 år

0

1

0

0

1

0

0

0

1-9

0

0

2

3

3

3

9

4

10-19

1

2

1

1

3

7

29

27

20-49

26

21

27

22

21

59

65

56

50 og over

5

10

7

5

9

18

17

7

Totalt

32

34

37

31

37

87

120

94

Behandling  

Ulike antimalaria-medikamenter i hovedsak de samme som brukes som medikamentell profylakse. Førstevalg i behandling for alvorlig malaria er et artemisininpreparat. Pasienter med P. falciparum skal behandles i sykehus med to ulike medikamenter, mens pasienter med P. vivax kan behandles ambulant.

Forebyggende tiltak

Myggstikkprofylakse

Beskyttelse mot myggstikk er den beste malariaprofylakse. Medikamentell profylakse kommer i tillegg til dette, og ingen bør få utlevert resept på medikamenter uten å ha fått grunnleggende informasjon om myggstikkprofylakse. De viktigste tiltak for å unngå myggstikk er:

  • oppholde seg minst mulig ubeskyttet utendørs etter solnedgang i malariaområder
  • beskytte kroppen med sokker, langbukser og langermete plagg (impregnert med insektspray) etter solnedgang i områder med malaria og hele døgnet i områder med denguefeber.
  • bruke myggmidler - dietyltoluamid (DEET) eller annet - på huden ved utendørsopphold.
  • sove under myggnett ved overnatting innen- og utendørs. Permetrinimpregnering av myggnettet anbefales, og er viktigst i områder med høy malariarisiko.
  • små barn kan effektivt beskyttes ved impregnerte myggnett over seng, vogn og lekegrind, og babykurv kan fôres med myggtett stoff. Myggmidler må brukes med omtanke. DEET anbefales ikke brukt til barn under tre år. Til barn over tre år bør middelet bare brukes på mindre hudområder, og det bør brukes lavere konsentrasjon enn det som anbefales til voksne
  • myggfritt hus: myggnetting, gjerne impregnert, i dører, vinduer og ventiler. Evt. kan overnattingsrommet sprayes med insektspray et par timer før man legger seg. Ikke slå på lys før dører og vinduer er lukket. Hotellrom med klimaanlegg er vanligvis myggfrie.
  • lytte til lokal informasjon om malariaforekomsten der man bor eller stopper for overnatting.

Medikamentell profylakse

Hovedformålet med medikamentell profylakse er å forhindre dødsfall. Samtidig bør i størst mulig grad bivirkninger av medikamentene unngås. Ingen av medikamentene gir fullstendig beskyttelse mot malaria. Noen medikamenter virker vesentlig på den pre-erythrocyttære fase, dvs. i inkubasjonstiden før parasittene når erytrocyttene (f.eks. atovakvon, proguanil). Andre medikamenter hemmer formeringen av parasittene i erytrocyttfasen (f.eks. klorokin, meflokin).

Dersom medikamentell profylakse er indisert, skal den omfatte alle aldersgrupper (også morsmelkernærte spedbarn). Barn som ennå ikke beveger seg rundt selv, kan effektivt beskyttes ved å sørge for impregnerte nett over seng, vogn osv. Ved korttidsbruk er bivirkninger ved bruk av malariamidler så godt som alltid reversible. Aktuelle medikamenter er omtalt i tabell 4.

Atovakvon / proguanil (Malarone®, Provaqomyl®, Malarone Junior® )

Malarone® og Provaqomyl® er godkjent som profylakse for barn og voksne  ≥ 40 kg. Malarone Junior® har ¼ av styrken til Malarone for voksne og doseres etter vektog kan gis som profylakse til barn ≥ 11 kg.  Atovakvon / proguanil tas ett døgn før avreise, fortsetter under oppholdet og avsluttes 1 uke etter utreise fra malariaområde. Sikkerheten ved samtidig bruk av atovakvon / proguanil hos gravide er ikke klarlagt og potensiell risiko er ukjent. Bruk av atovakvon / proguanil under graviditet bør derfor kun overveies dersom de forventede fordeler for moren oppveier mulig risiko for fosteret. P.g.a. manglende data anbefales atovakvon / proguanil foreløpig ikke til ammende. Den daglige dosen bør tas sammen med litt fettholdig mat eller helmelk (for å oppnå maksimum absorpsjon) og til samme tid hver dag. Bivirkninger som er registrert er lette abdominale plager, utslett, håravfall og munnsår. Atovakvon / proguanil er noe dyrere enn andre antimalariamidlene som brukes som profylakse. Den tidligere begrensning på hvor lenge man bør bruke atovakvon / proguanil falt bort i 2012, og beslutningen om hvor lenge dette medikamentet kan brukes tas av utskrivende lege.

Meflokin (Lariam®)

Meflokin brukes profylaktisk i områder med klorokinresistente malaria­parasitter. Bivirkninger sees også ved profylakse og kan være søvnproblemer, mareritt, depresjon, forvirring, psykose, svimmelhet og koordinasjonsproblemer. Barn under 5 kg (3 måneder) eller personer med kjent psykiatrisk sykdom eller epilepsi bør ikke bruke meflokin. Meflokin skal bare brukes til gravide hvis fordelen oppveier en mulig risiko. På grunn av mulig økt risiko for spontan abort frarådes meflokin for gravide i første trimester. Av samme grunn bør graviditet unngås de første 3 månedene etter avsluttet profylakse med meflokin. Meflokin har blitt brukt i annen og tredje trimester uten økt forekomst av bivirkninger. Det kan brukes under amming, da lite går over i melken. Meflokin kan brukes i profylaksedoser i flere år. De fleste bivirkningene som oppstår, har vist seg når tre doser er tatt. For å sjekke at den reisende tåler malariaprofylakse med meflokin, kan profylaksen begynne 2-3 uker før avreise. Hvis personen merker bivirkninger av prøvedosen bør annen profylakse velges. Man bør ha inntatt minst to doser før innreise i malariaområde for å oppnå forebyggende konsentrasjon. Meflokin tas én gang pr. uke, alltid på samme dag, med start senest én uke før ankomst til malariaområdet. Etter utreise fra malariaområde tas den ukentlige dosen i ytterligere 4 uker.

Doksysyklin

Doksysyklin anbefales vanligvis ikke som et førstehåndspreparat ved malariaprofylakse, unntatt i enkelte områder med lite turisme i grenseområdene mellom Thailand, Kambodsja og Myanmar.  Dersom atovakvon-proguanil eller meflokin av en eller annen grunne ikke kan benyttes av den reisende, kan likevel doksysyklin være et alternativ. Doksysyklin er også betydelig billigere enn atovakvon-proguanil for personer som skal oppholde seg lenge i malariaområde. Induksjon av resistens hos mikrober gjør det lite heldig å bruke dette medikamentet som profylakse i stor skala. Doksysyklin tolereres vanligvis godt. Bivirkninger er milde gastrointestinale plager og soppinfeksjon. Ca. 3 % av dem som bruker doksysyklin vil utvikle fotosensibilisering. Kraftig soleksponering bør derfor unngås. Doksysyklin er kontraindisert for barn under 12 år, gravide og ammende. Doksysyklin har kort halveringstid og tas én dag før innreise, under oppholdet og fire uker etter utreise fra malariaområde.

Hydroksyklorokin (Plaquenil®) og Proguanil (Paludrine®)

Hydroksyklorokinsulfat har i dag liten plass i malariaprofylakse til turister. Det er fortsatt effektivt mot Plasmodium vivax,men de stedene hvor bare denne malariavarianten dominerer vil man vanligvis ikke anbefale medikamentell malariaprofylakse, men satse på god myggstikkprofylakse. Ved høy risiko for klorokinresistent malaria, som i Afrika, anbefales ikke lenger klorokin, heller ikke i kombinasjon med proguanil. I helst spesielle tilfelle kan det likevel være aktuelt å bruke kombinasjonen klorokin/proguanil hos de aller minste barna under 5 kg (3 mnd) dersom medikamentell profylakse er indisert ved siden av nøye myggstikkprofylakse. Dette kan også være indisert for voksne som ikke tåler atovakvon-proguanil eller meflokin eller gravide dersom opphold i malariaområder er helt nødvendig. Hydroksyklorokinsulfat tolereres vanligvis godt. Bivirkninger kan i sjeldne tilfeller være hodepine, kvalme og akkomodasjonsparese, som alle går over etter noen timer. Medikamentet er kontraindisert ved epilepsi. Klorokin er ufarlig i profylaktiske doser under hele graviditeten og i ammeperioden. Medi­kamentet har imidlertid et smalt terapeutisk spektrum, og alvorlige intoksikasjoner er sett etter inntak av 20-25 tabletter. Det må derfor oppbevares utilgjengelig for barn.

Progunanil (Paludrine®) skal aldri gis alene som malariaprofylakse. Proguanil hydroklorid tabletter ble i Norge avregistrert i mai 2007, men er fortsatt tilgjengelig på spesielt godkjenningsfritak. Behandlingen starter en uke før avreise, fortsetter under oppholdet og avsluttes 6-8 uker etter utreise fra malariaområde.
Tabell 4. Medikamenter som brukes profylaktisk mot malaria.

Selv ved adekvat profylakse må man alltid mistenke malariagjennombrudd ved uklar febersykdom. Lege bør da oppsøkes så snart som mulig.

Sulfadoxinpyrimetamin (Fansidar®) var tidligere mye i bruk, men ble trukket fra det norske markedet i 1997. Artemisinin er en medikamentgruppe som kan brukes til behandling, men som pga kort halveringstid ikke er egnet som medikamentell profylakse.

Ved reiser som strekker seg over flere soner, bør man av praktiske grunner tilrettelegge profylaksen slik at den reisende unngår å skifte mellom ulike medikamentregimer. Ved korte besøk til områder med utbredt resistens kan man for eksempel vurdere å beholde det opprinnelige medikament-regimet og heller intensivere myggstikkprofylaksen.

Informasjon

Folkehelseinstituttet publiserer i samarbeid med andre faggrupper oversikter om bruk av malariaprofylakse i ulike deler av verden (Malariaveilederen). Verdens helseorganisasjon utgir hvert år publikasjonen ”International Travel and Health ” som også gir råd om malariaprofylakse.

Beredskapspakke og eventuell selvbehandling

I svært sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å utstyre den reisende med malariamedikamenter som han/hun kun skal ta dersom vedkommende utvikler febersykdom og er mer enn én dagsreise fra kontakt med lokalt helsevesen. Slik beredskapspakke til selvbehandling er vanligvis kun aktuelt til spesielle reisende som langturseilere, sosialantropologer og andre som skal oppholde langt fra tilgjengelig helsevesen. De som utstyres med medisiner til selvbehandling skal instrueres i å søke lokalt helsevesen ved første anledning selv om de tar medisinene og selv om han/hun føler seg helt restituert.

Det mest egnede medikamentet til selvbehandling av de medikamentene som er tilgjengelig i Norge er atovakvon-proguanil (Malarone®). Meflokin (Lariam®) er et alternativ, men risikoen for neuropsykiatriske og kardiale bivirkninger ved behandlingsdoser gjør det mindre egnet til selvbehandling. Artemether-lumefantrine (Riamet®, Coartem®) kan brukes til beredskapspakke dersom atovakvon-proguanil er blitt brukt som profylakse. Artemether-lumefantrine kan kun fås på spesielt godkjenningsfritak.

Normalt trenger de som står på medikamentell profylakse med atovakvon-proguanil, meflokin eller doksysyklin ikke å utstyres med beredskapspakke til selvbehandling. Ved opphold i hyperendemiske malariaområder med mer enn en dagsreise til lokalt helsevesen kan det likevel i sjeldne tilfeller være aktuelt å utstyre den reisende med beredskapspakke til selvbehandling selv om de står på adekvat medikamentell profylakse. Selvbehandling skal aldri gis til barn under 1 år. Selvbehandling må uansett ikke erstatte råd om å søke lege raskt, dersom man får symptomer som kan skyldes malaria: feber, frostanfall, hodepine og muskelsmerter.

Graviditet

Gravide utsetter seg for særlig risiko ved å reise til malariaområder. Gravide blir stukket dobbelt så ofte av malariainfisert mygg, og de har økt risiko for å utvikle alvorlig sykdom og død hvis de får malaria. Falciparummalaria hos gravide kan resultere i prematur fødsel og abort. Gravide bør derfor frarådes å reise til malariastrøk hvis det ikke er helt nødvendig. Dersom den gravide allikevel velger å reise til malariastrøk, er det viktig at hun tar adekvat profylakse. Bruk av atovakvon-proguanil (Malarone ®) eller meflokin (Lariam ®) under graviditet bør kun overveies dersom de forventede fordeler for moren oppveier mulig risiko for fosteret.

På grunn av mulig økt risiko for spontan abort frarådes meflokin for gravide i første trimester. Av samme grunn bør graviditet unngås de første 3 månedene etter avsluttet profylakse med meflokin. Meflokin har blitt brukt i annet og tredje trimester uten økt forekomst av bivirkninger. Det viktigste er at gravide som velger å reise til malariaområder er svært nøye med myggstikkprofylakse. Det er ikke indikasjon for abort dersom en kvinne har brukt medikamentell profylakse uten å vite at hun var gravid. Doksysyklin er kontraindisert under graviditet. Det anses sikkert å bruke kombinasjonen hydroksyklorokinsulfat (Plaquenil ®) / proguanil (Paludrine ®) under hele graviditeten, men denne kombinasjonen har i dag liten plass i malariaprofylakse til turister.

Blodgiving

Personer som har fått diagnostisert malaria utelukkes permanent som blodgiver. Personer som har oppholdt seg sammenhengende i minst 6 måneder i område der malaria er endemisk utelukkes permanent som blodgiver.

Personer som har hatt udiagnostisert febersykdom forenlig med malaria under eller inntil 6 måneder etter utreise fra området der malaria er endemisk, utelukkes permanent som blodgiver. Personer som i løpet av de første 5 leveår har bodd i et malariaområde kan ikke gi blod før det er gått 3 år etter hjemkomst fra siste besøk i et endemisk område, forutsatt at vedkommende fortsatt er symptomfri.

Alle andre personer som har besøkt et område der malaria er endemisk utelukkes som blodgiver for 12 måneder etter utreise fra området. Dersom validert test for malaria er tilgjengelig, kan man aksepteres som blodgiver dersom testen er negativ, og at testen er tatt minst 4 måneder etter at personen forlot området der malaria er endemisk.  man har bodd minst 6 måneder i Norge.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd  

Ved enkelttilfeller ingen spesielle tiltak i nærmiljø.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle og laboratoriepåvisning av Plasmodium sp. i blod ved mikroskopi, nukleinsyre- eller antigenundersøkelse.

Klinisk kriterier er feber eller tidligere feber.

 

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, ved mistanke om smitte fra medisinsk utstyr eller blod eller ved påvist smitte hos blodgiver (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”). 

 

Italiensk: mal aria (dårlig luft), Robert Knowles (1883-1936, India)

Relaterte saker

Eksterne lenker